Statsbudsjettet 2017:

Bedre skatteordninger for næringslivet

– Norge skal komme styrket ut av de krevende omstillingene vi nå står i. Budsjettet for 2017 inneholder målrettede tiltak for å motvirke arbeidsledigheten i de regionene og bransjene som er hardest rammet av oljeprisfallet. Dette er et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag, sier finansminister Siv Jensen (Frp).

– Jeg er glad og lettet over at bedringen vi har ventet på i norsk økonomi, nå ser ut til å komme. Veksten er på vei opp, understøttet av kraftfull økonomisk politikk. Svekkelsen av kronen de siste årene legger til rette for ny vekst i konkurranseutsatt næringsliv. Lav rente og aktiv budsjettpolitikk trekker opp innenlandsk etterspørsel. Oljeprisen er høyere enn i vinter, og risikoen for et mer alvorlig tilbakeslag i norsk økonomi synes noe lavere nå enn tidligere i år, sier finansminister Siv Jensen.

– Selv om veksten er på vei opp, er det er for tidlig å friskmelde norsk økonomi. Mange føler utrygghet og er redde for å miste jobben sin. Det er store geografiske forskjeller, og på Sør- og Vestlandet er situasjonen fortsatt krevende. Regjeringens viktigste mål er at flest mulig skal ha en trygg jobb å gå til. Derfor forsterker vi innsatsen for å støtte opp under sysselsetting og aktivitet i de mest utsatte områdene, sier finansministeren.

Budsjettet for 2017 inneholder en målrettet tiltakspakke mot ledighet i hovedsak på Sør- og Vestlandet og i de mest berørte bransjene på 4 milliarder kroner. Regjeringen foreslår blant annet ekstraordinære vedlikeholdstilskudd til kommuner og helseforetak på Sør- og Vestlandet, og økte bevilgninger til asfaltering av vei, gang- og sykkelveier og til flom- og skredtiltak. Regjeringen foreslår også å opprettholde det ekstraordinært høye nivået på arbeidsmarkedstiltakene og innføre en midlertidig ordning med utsatt betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter som går med regnskapsmessig underskudd.

– Til sammen gir budsjettet for 2017 et viktig bidrag til å holde hjulene i gang i de mest utsatte områdene, sier Jensen.

Samlet sett gir statsbudsjettet for 2017 et bidrag til økt etterspørsel etter varer og tjenester tilsvarende 0,4 prosent av BNP for Fastlands-Norge. Finanspolitikken stimulerer dermed til aktivitet i økonomien. Fordi norsk økonomi er i bedring, legges det nå opp til en lavere budsjettimpuls enn i de to foregående årene. Det reduserer faren for at det legges press på kronekursen, eller at offentlig sektor vokser på bekostning av privat virksomhet.

– Det tar litt tid før vi ser de fulle effektene av den økonomiske politikken som nå føres. Vi må regne med at svekkelsen av kronen og den lave renten, skatte­reduksjonene og flere andre tiltak i årets budsjett har effekter også i 2017 og i årene fremover, sier finansminister Siv Jensen.

– Både våre egne og andre lands erfaringer viser at store omstillinger i økonomien er krevende. Skal vi lykkes med nødvendige omstillinger og skape ny vekst, må vi prioritere tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien og styrke det private næringslivet. Svekkelsen av kronekursen de siste årene er en velkommen drahjelp, men det er også viktig hvordan vi bruker pengene i statsbudsjettet. Derfor satser vi på vekstfremmende skattelettelser og investeringer i samferdsel, innovasjon, forskning og utdanning, sier finansministeren.

Vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser
– Skatt er ikke et mål, men et middel. Regjeringen vil redusere skatte- og avgiftsnivået for å øke verdiskapingen, og for å gi større frihet for familiene og den enkelte, sier finansministeren.

Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2017 er et langt skritt på veien mot å innfri enigheten i Stortinget om en skattereform. Reformen fremmer investeringer og næringsaktivitet i Norge.

– I budsjettet for 2017 prioriterer vi lettelser som fremmer vekst og omstilling. Regjeringen styrker vilkårene for det private, norske eierskapet. Det skal bli mer lønnsomt å jobbe, spare og investere, sier Jensen.

Regjeringen legger til rette for et grønt skatteskift. Økte miljøavgifter motsvares av lettelser i enkelte sektorer for personer og næringsliv.

I budsjettet for 2017 foreslår regjeringen nye skatte- og avgiftslettelser på til sammen 2,8 milliarder kroner, med bokført virkning på 1,7 milliarder kroner i budsjettåret. Lavere inntektsskatt for personer og selskaper står for mesteparten av lettelsene. Regjeringens forslag innebærer at samlede netto skatte- og avgiftslettelser under denne regjeringen er om lag 21 milliarder kroner.

Regjeringens viktigste satsinger forsterkes i 2017
Ved særlig å prioritere tiltak som fremmer flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag bidrar budsjettet til å løse viktige oppgaver i dag og trygge Norge for framtiden. Tiltakene møter nedgangen på kort sikt og legger til rette for en langsiktig omstilling med nye arbeidsplasser:

  • En målrettet tiltakspakke mot ledighet på 4 milliarder kroner.
    Som en del av budsjettet for 2017 prioriterer regjeringen fortsatt tiltak mot ledighet. Tiltakene er hovedsakelig rettet mot de områdene og næringene som er rammet av fallende oljepriser og sterk vekst i ledigheten.
  • En god og forutsigbar økonomi er viktig for at kommunesektoren skal kunne ivareta sine oppgaver.
    Regjeringens forslag til kommuneopplegg for 2017 legger til rette for at kommunene og fylkeskommunene kan tilby flere og bedre tjenester. Opplegget gir blant annet rom for økt velferd for pleietrengende, og et bedre tilbud til personer med rusproblemer. Forslaget innebærer en realvekst i kommunesektorens frie inntekter på opp mot 4,1 milliarder kroner, høyere enn varslet i kommuneproposisjonen.
  • Den sterke satsingen på veier, bane og kollektiv fortsetter.
    Reduserte transportkostnader bedrer konkurranseevnen for næringslivet og legger til rette for et velfungerende bo- og arbeidsmarked over hele landet. Regjeringens budsjettforslag innebærer en overoppfylling av rammene i første fireårsperiode av NTP, og reduserer bompenge­belastningen for trafikantene. Vedlikeholdsetterslepet på vei reduseres også i 2017. I tillegg gir budsjettforslaget rom for oppstart av to nye store veiprosjekter under Statens vegvesen. Ny vei over Sollihøgda mellom Bjørum og Skaret vil legge til rette for en raskere forbindelse på E16 mellom Oslo og Hønefoss. Midler til oppstart av Rogfast er et viktig steg for ambisjonen om ny fergefri E39.
  • Regjeringens mål er at alle skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet.
    Gjennom økte bevilgninger, klare prioriteringer og bedre løsninger viser Regjeringen at den prioriterer helse- og omsorgssektoren. For ytterligere å korte ned ventetider for behandling i spesialisthelsetjenestene, foreslås det økte bevilgninger for å behandle flere pasienter i sykehusene. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i aktiviteten på om lag 2,1 prosent, som er en fortsatt høy vekst. Veksten omfatter behandling innen somatikk, psykisk helsevern, rus og rehabilitering. Regjeringen foreslår videre å utvide ordningen med pleiepenger, slik at de som har barn som er varig syke og barn som har et kontinuerlig pleiebehov, også inkluderes i ordningen.
  • Regjeringen vil ha et tryggere samfunn.
    Budsjettforslaget legger til rette for at kapasiteten i politidistriktene økes og at alle nyutdannede fra Politihøgskolen i 2017 skal kunne tilbys jobb i politiet. Dette vil bidra til et mer synlig nærpoliti med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Dagens politihelikoptre er gamle og må skiftes ut. Regjeringen har besluttet å kjøpe to nye politihelikoptre som vil være operative fra 2019, med opsjon på et tredje helikopter. Regjeringen opprettholder et høyt måltall for tvangsreturer på innvandringsfeltet, og øker innsatsen for frivillige returer. Regjeringen følger samtidig opp integreringsmeldingen. Et strengt regelverk, rask retur og vellykket integrering er nødvendig for å trygge det norske velferdssamfunnet.
  • Forsvarsevnen fornyes og forsterkes.
    Regjeringen følger opp ny langtidsplan for forsvarssektoren med en bevilgningsøkning på 1,1 milliarder kroner til flere sentrale kapasiteter i forsvarssektoren. Budsjettforslaget innebærer økt aktivitet og større beredskapsbeholdninger i alle forsvarsgrenene. I budsjettforslaget legges det opp til å bestille ytterligere tolv kampfly med planlagt levering i 2021 og 2022.
  • Satsingen på kunnskap fortsetter.
    Regjeringen fortsetter det store lærerløftet. Det legger til rette for at over 5000 lærere kan få tilbud om videreutdanning også i 2016. Regjeringen vil fra 2017 også innføre nye, femårige grunnskolelærerutdanninger på mastergradsnivå. Dette vil styrke kompetansen til lærerne og gi bedre læring i skolen fremover. For å fange opp elever med utfordringer, foreslår Regjeringen 150 millioner kroner til kommunene for å styrke arbeidet med tidlig innsats i skolen. Regjeringen følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning gjennom blant annet 120 nye rekrutteringsstillinger og ny forskningsinfrastruktur. Med dette forslaget vil 492 av de 500 stillingene i langtidsplanen være finansiert allerede i 2017. Bevilgningene til forskning og utvikling anslås å utgjøre 1,05 prosent av anslått BNP i 2017, eller 1,15 prosent når Skattefunn inkluderes. Elleve måneders studiestøtte innføres gradvis, og det utbetales støtte for en kvart måned mer i 2017.