Beskytter kulturverdier i væpnet konflikt

Norge slutter seg til et utvidet internasjonalt samarbeid om beskyttelse av kulturverdier i væpnet konflikt. Det skjer ved at Stortinget nå har vedtatt å tiltre annen protokoll til Unescos Haag-konvensjon av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt av 26. mars 1999.

- Norsk tiltredelse av protokollen gir et viktig internasjonalt signal om respekt for kulturverdier, også i væpnede konflikter. Hendelsene vi har sett blant annet i Midtøsten den senere tiden, med ødeleggelse av uerstattelig kulturarv, gjør dette særlig aktuelt, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Protokollen tydeliggjør plikter og ansvar i væpnede konflikter, og setter krav til beskyttelse av kulturverdiene. Den pålegger blant annet partene å utforme straffebestemmelser for brudd på protokollen. De skal også identifisere kulturminner der det er behov for forsterket beskyttelse.

Det har vært økende oppmerksomhet om ødeleggelse av kulturarv i konfliktområder de senere årene, blant annet som følge av uroen i Midtøsten. En rekke uerstattelige verdier, som museer, arkiver og kulturminner har blitt plyndret og ødelagt i krig mellom parter som ikke nødvendigvis representerer anerkjente stater og lovlig valgte regjeringer. Ødeleggelsene er uopprettelige og til dels resultat av bevisste og målrettede angrep. Dette er kulturarv som er sentral for identiteten til mange mennesker og folkegrupper.

-Unescos innsats i væpnet konflikt er viktig. Den må være fundert i medlemsstatenes oppslutning om de ulike konvensjonene.  Det vil bli lagt merke til at Norge slutter opp om dette viktige og dessverre så aktuelle arbeidet,sier Vidar Helgesen.

 

Bakgrunn

Norge ratifiserte Haag-konvensjonen av 1954 i 1961. Annen protokoll til Haag-konvensjonen ble vedtatt på en diplomatkonferanse i Haag 26. mars 1999. Annen protokoll fått klarere definisjoner av militær nødvendighet og en bedre beskyttelse av kulturarven enn konvensjonen. Konvensjonen og protokollen utfyller hverandre, slik at de sammen gir en utvidet beskyttelse av kulturarven under væpnete konflikter, både nasjonale og internasjonale.

I dag har 127 statsparter ratifisert konvensjonen, 68 av dem har også tilsluttet seg annen protokoll. Dette gjør Haagkonvensjonen til en av de store konvensjonene i Unesco-systemet.

Siden gjennomføring av annen protokoll har krevd lovendring, er Stortingets samtykke til tiltredelse av protokollen nødvendig i medhold av Grunnloven § 26 andre ledd. Stortinget ga i dag sitt samtykke til tiltredelse ved behandling av Prop. S (2015-2016) om Samtykke til tiltredelse av annen protokoll til haag-konvensjonen av 1954 om beskyttelse av kulturverdier i tilfelle av væpnet konflikt av 26. mars 1999.