Brexit og konsekvenser for Norge

Statsråd Frank Bakke-Jensens innlegg i hans, næringsminister Monica Mælands og fiskeriminister Per Sandbergs dialogmøte med næringslivet om konsekvensene av brexit.

  • Takk for anledning til å komme hit og orientere kort om hvor vi er med hensyn til brexit.

Norske interesser

  • Som næringsministeren har redegjort for så er det viktig for regjeringen å sikre et velfungerende EØS-samarbeid etter brexit, samtidig som vi vil søke et best mulig forhold til Storbritannia.
  • For Norge er målet å fremforhandle et dyptgripende og omfattende avtaleverk med britene på de områdene som dekkes av EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU, innenfor EØS/Efta-fellesskapet eller alene.
  • Norge er, på grunn av sin tette integrasjon i EUs indre marked, ikke en ordinær tredjepart i utmeldingsforhandlingene. Det er viktig at de løsninger som fremforhandles også passer inn i en EØS-sammenheng der det er relevant.
  • De tre EØS/Efta landene er alle enige om å ha tett dialog om brexit fordi vi blir berørt gjennom vår EØS-tilknytning. Norge og Island har nylig utgitt en felleserklæring om å styrke EØS-samarbeidet.
  • Frem til ny avtale er på plass reguleres vårt handelspolitiske forhold til Storbritannia av EØS-avtalen.
  • Vi må forvente at det blir mer krevende å handle med Storbritannia når britene nå velger å gå ut av det indre marked. Vi må også være klar over at vårt tette samarbeid og tilgang til britiske markedet slik det er i dag kan bli endret.
  • Vi er opptatte av å gjøre det vi kan for å unngå et avtalemessig tomrom etter brexit. Vi er enige med britene om å arbeide med et nytt avtaleverk oss imellom så snart forholdene ligger til rette for det. Men det blir krevende å unngå et slikt vakuum.

Arkitektur for forhandlingene

  • La meg si ett par ord om arbeidsdelingen på EU-siden og vår kontakt for å sikre best mulig inngrep.
  • De overordnede retningslinjene for forhandlingene ble vedtatt 29. april, av Det europeiske råd, som består av stats- og regjeringssjefene i EU og er EUs øverste politiske organ.
  • Ministrene vil på grunnlag av de overordnede retningslinjene fra stats- og regjeringssjefene vedta mer konkrete forhandlingsdirektiver. Dette ventes 22. mai.
  • Forslag til forhandlingsdirektiver for første fase av utmeldingsforhandlingene ble offentliggjort av Europakommisjonen den 3. mai. Vi er gitt anledning til å komme med innspill på utkastet til forhandlingsdirektivene.
  • Kommisjonen vil ha en sentral rolle i å føre forhandlingene på vegne av Unionen. Dette ledes av Michel Barnier.
  • Fordi vi er EØS-land og medlem av det indre marked er Kommisjonen et sentralt kontaktpunkt for Norge. Her har vi tett kontakt.
  • Vår ambassadør til EU har nær kontakt med den påtroppende lederen for Rådets arbeidsgruppe som skal følge forhandlingene fra medlemslandenes side samt med det maltesiske formannskapet.
  • Vi er enig med EU-siden om å fortsette denne dialogen både gjennom EØS-strukturene og bilateralt mellom Norge og EU der hvor det er formålstjenlig.
  • I tilknytning til møtet i EØS-rådet i Brussel neste tirsdag vil vi fra EØS/Efta-siden diskutere brexit med EUs forhandlingsleder Barnier. Jeg deltar for Norge på EØS/Efta-siden, sammen med Islands og Liechtensteins utenriksministre.
  • Europaparlamentet har ingen formell rolle i selve forhandlingene, men skal godkjenne utmeldingsavtalen og den fremtidige avtalen mellom Storbritannia og EU. Altså, uten Parlamentets samtykke, ingen avtaler.
  • Kommisjonen, Rådet og Det europeiske råd har derfor hatt tett kontakt med Parlamentet i utformingen av EUs retningslinjer for forhandlingene. Fra norsk side er det nyttig med kontakt om brexit i Europaparlamentet, for eksempel gjennom partigruppene.

Hva forhandlingene vil omhandle

  • De retningslinjene som EU nå har blitt enig om omfatter selve utmeldingsforhandlingene. Ikke forhandlinger om det fremtidige forholdet til Storbritannia.
  • Det er ikke til å legge skjul på at det er stor avstand mellom partene i dette spørsmålet. Storbritannia ønsker å ha en ny avtale klar den dagen de går ut av EU, dvs. 29. mars 2019. EUs syn er at forhandlingene om det fremtidig forholdet først vil kunne avsluttes når Storbritannia er blitt et tredjeland.
  • Hovedfokus i utmeldingsforhandlingene slik det legges opp til fra EUs side vil være på budsjettspørsmål og britenes økonomiske forpliktelser, grensespørsmål og borgernes rettigheter.
  • EU ønsker også å sikre klarhet når det gjelder handel med varer som allerede er på markedet før dato for britisk uttreden. Øvrige spørsmål som for eksempel handel med tjenester, ønsker EU å komme tilbake til senere.

Norske interesser og videre oppfølging

  • Avslutningsvis, la meg si litt om videre oppfølging fra norsk side.
  • Det er nå viktig å fokusere på deler av forhandlingene som har særlig betydning for norske interesser. I den fasen vi går inn i nå vil det først og fremst være borgerens rettigheter og handel med varer som allerede er på markedet.
  • Det er i dag omlag 20.000 nordmenn som oppholder seg i Storbritannia og tilsvarende om lag 14.000 briter i Norge. Deres rettigheter til å bo, studere og arbeide i våre respektive land er rettigheter som følger av EØS-avtalen.
  • Det blir derfor viktige å sikre at de løsninger som fremforhandles for EU-borgere er i tråd med Norges interesser for rettighetene som bør gjelde for EØS-borgere i Storbritannia og vise-versa.
  • Gitt at EU ønsker å inkludere spørsmål knyttet til handel med varer som allerede er på markedet i utmeldingsavtalen, blir dette også viktig for Norge.
  • Videre må vi også allerede nå tenke på at vi må kunne opprettholde best mulig flyt av varer i en overgangsperiode frem mot en endelig avtale. Dette innebærer at vi må f.eks. etablere enighet om hvilke tollsatser som skal legges til grunn og mekanismer for grensekontroll.
  • Også på tjenesteområdet må det etableres mekanismer for å ivareta deler av tjenestehandelen. Her er det viktig å sikre rammene for norsk eksport av tjenester på områder hvor vi har spisskompetanse, slik som finans- og kapitalforvaltning, innen olje- og gassektoren, høyteknologi og forskning. Det er viktig at det etableres overgangsordninger.