Norge med i ny avtale om bevaring av Kongos regnskog

Gjennom en ny avtale med FN, Norge og flere andre givere, skal Den demokratiske republikken Kongo bekjempe avskoging av verdens nest største regnskog.

- Samme dag som Parisavtalen signeres av verdens ledere i New York, undertegnes en annen viktig klimaavtale med FN i Genève. Denne avtalen skal bidra til å bekjempe klimaendringene, bevare verdens nest største regnskog og skape bærekraftig utvikling i et av verdens fattigste land, sier klima- og miljøminister Vidar Helgesen.

Intensjonsavtalen som signeres i Genève er mellom Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) og styret i Central African Forest Initiative (CAFI). Norge er gjennom den internasjonale klima- og skogsatsingen et av giverlandene i CAFI, og har for tiden formannskapet i CAFIs styre.

Gjennom intensjonsavtalen forplikter CAFI seg til å støtte DR Kongos investeringsplan med inntil 200 millioner US$. Dette vil gjøre det mulig å realisere DR Kongos strategi og investeringsplan. Norge vil bidra med inntil 1520 millioner kroner og kanaliserer pengene gjennom CAFI-fondet, som forvaltes av FNs multi partner trust fund office.

- Jeg er glad for at vi nå har en avtale om tiltak for bedre skogforvaltning i et av verdens største regnskogsland. Klimaet og vi er avhengige av at avskogingen i DR Kongo ikke øker dramatisk, men heller reduseres i årene framover. Vi er bevisste på at det er risiko knyttet til å engasjere seg i denne regionen og har flere tiltak for å håndtere det, sier Helgesen.

Regnskogen i Sentral-Afrika er verdens nest største og over 60 prosent av den ligger i Den Demokratiske Republikken Kongo. Avskogningen i Kongobassenget har historisk vært lav, men er nå sterkt stigende. Derfor har landet de siste årene arbeidet med en strategi og investeringsplan for å bremse avskogingen.

- Som verdens nest største regnskog er Kongobassenget av uvurderlig betydning for det globale karbonregnskapet. Den gir avgjørende bidrag til verdens biologiske mangfold. Og den er viktig for den regionale vannbalansen og matproduksjon og politisk stabilitet, sier Helgesen.

Pengene fra CAFI skal brukes til å motvirke årsakene bak avskogingen, gjennom å støtte investeringsplanen som DR Kongo selv har utarbeidet og har eierskap til. Pengene skal stimulere til utvikling av en grønn økonomi som gir arbeidsplasser og inntekter uten å ødelegge skogen.

DR Kongo iverksatte i 2002 et moratorium på nye konsesjoner til hogst, som senere ble styrket i 2005. Norge og andre giverland har stilt en rekke vilkår for en eventuell opphevelse av hogstmoratoriet.

Vurdering av nye områder som kan egne seg til hogst skal skje gjennom konsultasjoner med berørte parter, inkludert sivilsamfunn og urfolk, og ta hensyn til blant annet sosiale, økologiske, og klimarelaterte kriterier. Videre skal eventuelle nye konsesjoner innvilges med full åpenhet, og være avhengig av berørte lokalsamfunns samtykke.

Det er mye imidlertid mye avskoging i DR Kongo som ikke omfattes av hogstmoratoriet, og som DR Kongos strategi og investeringsplan skal adressere. Den "ikke-industrielle" hogsten er en del av den uformelle økonomien, den øker og er ikke omfattet av hogstmoratoriet. I intensjonsavtalen mellom DR Kongo og CAFI stilles det krav om at industriell hogst skal utøves etter strenge bærekraftkriterier.

Les pressemeldingen om signeringen fra FNs utviklingsprogram
Les hele intensjonsavtalen mellom DR Kongo og CAFI

Regnskogen Kongo-bassenget

Kongo-bassenget er verdens nest største regnskog, etter Amazonas.

Over 60 prosent av denne regnskogen ligger i Den Demokratiske Republikken Kongo.

Kongo-bassenget bidrar til å begrense klimaendringer, regulere regionale nedbørsmønstre og gir levebrød til millioner av verdens fattigste.

Over 85 prosent av befolkningen i DR Kongo lever under FNs fattigdomsgrense på 1,25$ per dag.

Kongo-bassenget er leveområde for truede arter som fjellgorilla og Okapi.