De europeiske utviklingsdagene 2013

Av Olav Sem Berg og Kjersti Varpe Nørgaard, EU-delegasjonen

De europeiske utviklingsdagene samlet 5000 deltagere fra 125 land i Brussel for å diskutere globale utviklingsspørsmål. Utviklingspolitisk direktør Henrik Harboe i Utenriksdepartementet deltok for å snakke om norsk utviklingspolitikk.

– Den nye regjeringen vil fokusere på helheten i norsk utviklingspolitikk, sa utviklingspolitisk direktør Henrik Harboe i Utenriksdepartementet. Foto: Olav Sem Berg

De europeiske utviklingsdagene samlet 5000 deltagere fra 125 land i Brussel for å diskutere globale utviklingsspørsmål. Utviklingspolitisk direktør Henrik Harboe i Utenriksdepartementet deltok for å snakke om norsk utviklingspolitikk. 

De europeiske utviklingsdagene (European Development Days, EDD) ble arrangert i Brussel 26.-27. november. Utviklingsdagene er organisert av Europakommisjonen og er Europas ledende forum for dialog om globale utviklingsspørsmål. Blant de norske deltakerne var utviklingspolitisk direktør Henrik Harboe i Utenriksdepartementet, ambassaderåd Paal Ivar Aavatsmark ved Norges delegasjon til EU, tidligere utviklingsminister Erik Solheim og konsernsjef i Yara, Ole Jørgen Haslestad.

Det overordnede temaet under årets utviklingsdager var et rammeverk for utvikling etter tusenårsmålenes utløp i 2015. Tiltak i innspurten frem mot 2015 var også på dagsordenen. EUs kommissær for utvikling, Andris Piebalgs, understreket at på tross av fremgang på en rekke områder, gjenstår det mye arbeid om man skal nå tusenårsmålene.

Innlederne under den offisielle åpningen var Europakommisjonens president José Manuel Barroso, Liberias president Ellen Johnson Sirleaf, Nigers president Mahamadou Issoufou, Jamaicas statsminister Portia Simpson-Miller, Kapp Verdes statsminister José Pereira Neves, president for Den afrikanske unions kommisjon Nkosazana Dlamini-Zuma og EUs kommissær for utvikling Andris Piebalgs.

Norge på tredjeplass i utviklingsindeks
Under første dag av utviklingsdagene presenterte Centre for Global Development (CGD) sin «Commitment to Development Index 2013» som en del av seminaret «Europe Beyond Aid»: Indeksen ble brukt for å synliggjøre politikk som har stor betydning for utvikling, men som ikke er direkte relatert til bistandsmidler. Indeksen ser på følgende utviklingspolitiske parametere: Kvantitet og kvalitet på utviklingsbistand, åpenhet for u-landseksport, åpenhet for migrasjon, fokus på åpenhet og innsyn når det gjelder investeringer og kapitalflyt, miljø- og klimapolitikk, fokus på fred og internasjonal sikkerhet, og støtte for innovasjon og teknologioverføringer.

Norge endte på en sammenlagt tredjeplass i rangeringen, bak Danmark på førsteplass og Sverige på andreplass. I følge indeksen skårer Norge spesielt høyt på fokus på fred og internasjonal sikkerhet (1. plass), migrasjon (1. plass) og bistand (4. plass). Det ble trekk for handelspolitikken (26. plass) på grunn av importrestriksjoner på landbruksvarer og miljø- og klima (26. plass) på grunn av oljeutvinningen i Nordsjøen.

– Fokus på helhetlig norsk utviklingspolitikk
I sitt innlegg på seminaret «Europe Beyond Aid» fokuserte utviklingspolitisk direktør Henrik Harboe i Utenriksdepartementet på norsk utviklingspolitikk. Han redegjorde for nettopp landbrukets og oljenæringens rolle i tilknytning til utviklingspolitikken og utslagene dette hadde for Norge på indeksen.

– Til dels på grunn av geografiske årsaker er Norge, sammen med Sveits, blant de europeiske landene det er vanskeligst å drive landbruk i. Det er Norges ønske å bevare nasjonal matproduksjon, og dette fører til at vi må verne om landbruket. Samtidig som oljeproduksjonen fører til økte karbonutslipp, er norsk oljeindustri blant de mest miljøvennlige i verden, så det er jo et positivt tegn relativt sett, sa Harboe.

Videre la Harboe vekt på den nye regjeringens fokus på en helhetlig norsk utviklingspolitikk og viktigheten av multilateralt arbeid for å gjøre noe med globale utfordringer.

– Den nye regjeringen vil fokusere på helheten i norsk utviklingspolitikk, inkludert andre politikkområder enn bistand, som har stor betydning for utviklingsland. Vi vil se på norsk handelspolitikk og samtidig jobbe multilateralt for bedre globale rammebetingelser for utviklingsland. Multilateralt arbeid og innsats for globale fellesgoder bør også tas inn i utviklingsrangeringer som «Global Development Index», sa Harboe.

Utvikling et felles ansvar
I sin åpningstale understreket kommisjonspresident José Manuel Barroso at utviklingsspørsmål er en relevant problemstilling i industriland så vel som i utviklingsland:

– Tragedien i Lampedusa har gjort det tydelig at elendighet og lidelser i andre deler av verden påvirker Europa, påpekte han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Europakommisjonens president, José Manuel Barroso, understreket behovet for et universelt og globalt post-2015 rammeverk under De europeiske utviklingsdagene. Foto: Olav Sem Berg, EU-delegasjonen
Europakommisjonens president, José Manuel Barroso, understreket behovet for et universelt og globalt post-2015 rammeverk under De europeiske utviklingsdagene. Foto: Olav Sem Berg, EU-delegasjonen

Barroso la vekt på at det på tross av den sosioøkonomiske situasjonen i Europa er en overveldende støtte blant EU-borgere for å beholde sterke bånd med utviklingsland gjennom EUs utviklingsfond. Han fortalte også at Europa har tatt på seg lederrollen i planleggingen av utviklingsagendaen etter 2015.

– Det er behov for et globalt og universelt post-2015 rammeverk med overordnede målsettinger, men som samtidig tar hensyn til nasjonale kontekster, sa Barroso.

Også Liberias president og vinner av Nobels fredspris, Ellen Johnson Sirleaf, understreket betydningen av et globalt utviklingssamarbeid. Hun pekte på de historiske båndene mellom Afrika og Europa som et godt utgangspunkt for et strategisk partnerskap i et slikt globalt utviklingsrammeverk.

– Afrika og Europa må gå sammen og vise at post-2015 er en ny æra for utviklingspolitikk, sa hun.  

Mer informasjon: 

Les mer på Europaportalens samleside for utenriks- og utviklingspolitikk og på hjemmesidene til De europeiske utviklingsdagene.