Sivilt samfunn spiller nøkkelrolle i kampen om regnskogen

Sivilsamfunns rolle er avgjørende for å bevare verdens regnskogområder. Norge annonserer nå 39 nye prosjekter til sivilsamfunnsorganisasjoner på til sammen 1, 835 milliarder kroner over de neste fem årene. Den største andelen av tildelingene går til urfolk. - Deres kamp bør være vår kamp, sier Sveinung Rotevatn (V), klima- og miljøminister.

– Støtten til sivilt samfunn gir viktige resultater for Norges regnskogssatsing. Sivilt samfunn styrker urfolk og lokalsamfunns rettigheter og skogområder, holder selskaper ansvarlige for avskoging i råvareproduksjon, bekjemper skogkriminalitet og hjelper myndigheter med å bekjempe avskogingen, sier klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V). 

I dag, mandag 28. juni 2021, annonserer regjeringen en fortsatt storstilt støtte til internasjonalt sivilsamfunn. 39 organisasjoner vil motta til sammen 1, 835 milliarder kroner over de neste fem årene, fra 2021 til 2025, i arbeidet med å redusere avskoging og skogforringelse i verdens tropiske skoger.

Norges internasjonale klima- og skoginitiativ har som mål å bidra til å bremse og på sikt reversere avskoging og skogforringelse i utviklingsland. Sivilsamfunn er avgjørende for at dette målet skal nås.

- Urfolks kamp er vår kamp

Den største andelen av tildelingen til sivilsamfunn, nærmere 640 millioner norske kroner, går til å støtte urfolk og andre skogavhengige lokalsamfunn. Dette er i tråd med Klima- og skoginitiativets strategi om å støtte disse gruppene.

- Å styrke urfolks rettigheter er en av de mest effektive måtene å beskytte regnskog. Urfolk og andre forkjempere for miljø og menneskerettigheter risikerer dessuten livene sine i kampen mot avskoging, så å støtte disse gruppene er også et spørsmål om sosial rettferdighet og menneskerettigheter. Deres kamp bør være vår kamp, sier Rotevatn.

- Vi må påvirke de store pengene

Ett av målene til Klima- og skoginitiativet er å redusere presset på tropiske skoger fra global handel med råvarer som soya, storfekjøtt, palmeolje, trevirke, gummi, kakao og kaffe. Gjennom nye prosjekter til sivilt samfunn styrkes dette arbeidet. Både gjennom å legge til rette for avskogingsfri produksjon, holde selskaper ansvarlige, og gjøre bedre data om selskapers avskogingsrisiko tilgjengelig for investorer.

- Det har vært et poeng å målrette innsatsen mot globale finansmarkeder, og internasjonale investorer og selskaper i kategorien forsyningskjeder. For å snu avskogingstrenden må vi påvirke de store pengene og gjøre det økonomisk ulønnsomt å hugge ned skogen, sier Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad.

Norad – Norges direktorat for utviklingssamarbeid –
vil forvalte de fleste av de 39 nye avtalene med sivilsamfunnsorganisasjoner. Norad har stått for søknadsprosessen i samarbeid med Klima- og miljødepartementet. Norad mottok hele 358 søknader fra hele verden før søknadsfristen i mai i 2020.

- Norad mottok enormt mange gode søknader fra relevante organisasjoner med god kompetanse. Fokuset er i denne omgang på å styrke nasjonale aktørers kapasitet i arbeidet for skogbevaring. Lokal kompetanse gir globale resultater. Vi er særlig fornøyde med at så mange nasjonale aktører kvalifiserer for støtte og ser en betydelig heving av kvaliteten på søknadene, sier Solhjell.

  
Arbeid mot skogkriminalitet 

To andre viktige satsingsområder for klima- og skoginitiativet, og som derfor ble prioritert i utlysningen, handlet om å redusere skogkriminalitet og øke oppslutning til det globale samarbeidet om å redusere utslipp fra tropisk skog (REDD+).

Ulovlig hogst og ulovlig handel med tropisk tømmer er en stor og internasjonal utfordring. Bak står ofte store, transnasjonale nettverk som er involvert i korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelse. Nettverkene undergraver hele økonomiske systemer og bryter urfolks og lokalsamfunns rettigheter.  

Åpenhet og offentlig tilgang til informasjon om for eksempel konsesjoner, eierskap og eiendomsbesittelse og finansstrømmer er avgjørende for å avdekke og stoppe denne formen for kriminalitet. Sivilsamfunnet spiller en viktig rolle i å eksponere og rapportere om tilfeller av korrupsjon og andre ulovligheter i skogsektoren.

 

Om søknadene

Det er fjerde gangen Norges klima- og skoginitiativet utlyser en slik flerårig støtteordning til sivilsamfunn. Det var svært gode søkere, og det er først og fremst begrensning i tilgjengelige penger som gjør at ikke flere får støtte. Noen av tilskuddsmottakerne har fått støtte tidligere, men det er ingen automatikk i at prosjekter videreføres fra en utlysning til en annen.

Årets tildeling viser en økning i støtte til nasjonale organisasjoner, særlig i Brasil. Videre er innsatsen på det afrikanske kontinentet styrket, med særlig fokus på Kongobassenget. Det har vært viktig å sikre en helhetlig og strategisk portefølje, både når det gjelder både geografi og tematisk fokus.

Dette er de 39 organisasjonene Norad inngår avtale med:    

 

Tema 1. Urfolks og skogavhengige befolkningers rettigheter:  
   
 


 

Organisasjon, geografisk område

 

AMAN, Indonesia

 

Comissão Pró-Índio do Acre, Brasil

 
   

EcoCiencia Det norske Menneskrettighetsfondet, Colombia(Ecuador)

 

Fundacion Peruana Conservacion Naturaleza, Peru

 

IBC / RAISG (Peru/regionalt)

 

ISPN, Brasil

 

Regnskogsfondet, globalt

 

Rainforest Foundation UK, DRK/CAR
 

 

Rainforest Foundation US, Guyana

 

Samdhana, Indonesia

 

Utviklingsfondet, Etiopia
 

 

WRI, Indonesia

 
   

 

 

Tema 2. Avskogingsfrie forsyningskjeder og finansmarkeder

 

Ceres, globalt

 

CDP, globalt

 

Client Earth, globalt

 

Conservation International, Guyana

 

Fern, globalt

 

Global Canopy, globalt

 

National Wildlife Federatio, Brasil

 

Rainforest A. – Afi, globalt

 

 

 

Stockholm Environment Institute – TRASE, globalt

 
   
   

Tema 3. Redusert skogkriminalitet og forbedret monitorering: 

 

Amazon Conservation (ACA), Peru

 

Amazon Institute of People and the Environment (IMAZON), Brasil

 

Environmental Investigation Agency (EIA), globalt

 

Forest Trends, Mekong

 

Foundation for Conservation and Sustainable Development (FCDS), Colombia

 

TRAFFIC International, global

 

World Resources Institute (WRI), global

 

Yayasan Wahana Lingkungan Hidup Indonesia (WALHI), Indonesia

 

 

 

Tema 4. Økte ambisjoner for redusert avskoging:  

 

Amigos da Terra – Amazônia, Brasil

 

BBC Media Action, Indonesia

 

Caritas, DRK og Colombia

 

Fundação Brasileira, Brasil

 

IPAM, Brasil

 

Kirkens Nødhjelp, Etiopia

 

Mongabay, global

 

Transport and Environment, globalt, Brasil, Indonesia

 

Wildlife Conservation Society, Indonesia og DRK

 

WWF Norge, global

 
   

 

 

Norad tar forbehold om at det kan skje endringer fram til alle avtaler er signert.