Diskuterte handelsavtale med USA

Av Inge Thygesen og Lars Erik Nordgaard

Oppstart av forhandlinger mellom EU og USA om en handels- og investeringsavtale var blant temaene under Europaparlamentets plenumssesjon i mai. EU-delegasjonen rapporterer.

Europaparlamentet var i forrige uke samlet i Strasbourg for sin månedlige plenumssesjon. Photo credit: European Parliament

Oppstart av forhandlinger mellom EU og USA om en handels- og investeringsavtale var blant temaene under Europaparlamentets plenumssesjon i mai. Ambassaderåd Inge Thygesen og næringsråd Lars Erik Nordgaard ved EU-delegasjonen rapporterer.

EUs parlamentarikere var samlet til plenumssesjon i Strasbourg 20.–23. mai. Her følger en oppsummering av noen av de viktigste sakene:

Handelsavtale EU-USA
Europaparlamentet vedtok 23. mai med 460 stemmer for, 105 stemmer mot og 28 avholdende en resolusjon som støtter oppstart av forhandlinger mellom EU og USA om en handels- og investeringsavtale, (Trans Atlantic Trade and Investment agrement (TTIP)). Resolusjonen er ikke bindende, men en fremtidig avtale vil måtte godkjennes av Parlamentet.

Resolusjonen gir signaler om hva Parlamentet prioriterer og vil kunne akseptere på en del sensitive områder og legger derfor føringer på Rådet i prosessen med ferdigstillelsen av EUs forhandlingsmandat (forventet 14. juni). Det samme gjelder for Europakommisjonen; Parlamentet krever å bli regelmessig konsultert og informert under forhandlingene, som muligens settes i gang allerede i juli 2013.

Parlamentet støtter klart at det strategiske forholdet til USA styrkes og videreutvikles, og at partene utvikler felles tilnærminger til handel, investeringer og handelsrelaterte forhold som standarder og reguleringer. Parlamentet ønsker en integrert transatlantisk markedsplass i form av en dyp og omfattende handelsavtale for å fremme vekst og utvikling av nye arbeidsplasser. Parlamentet mener at en avtale må styrke regulatorisk konvergens mellom partene uten at dette risikerer unionens kulturelle og språklige mangfold. Parlamentet krever derfor at audiovisuelle og kulturtjenester, inkludert innhold som blir levert online, blir holdt utenom forhandlingene. 

Parlamentet tar videre til orde for at TTIP skal være bindende på det føderale, statlige og regionale nivå og for alle relevante regulatoriske etater og instanser. Dette standpunkt er vidtrekkende og vil bli krevende i forhandlingene. Det er nært knyttet til kravet om at en avtale må sikre åpning av markedet for offentlige anskaffelser og tjenester. Parlamentet krever at luft- og maritim transport og finansielle tjenester må inkluderes i en fremtidig avtale. Også dette vil bli vanskelig temaer. 

Parlamentet krever videre at en avtale må omfatte intellektuelle rettigheter, innbefattet geografiske indikasjoner (GI), med generelt beskyttelsesnivå i tråd med internasjonale standarder. Stridens kjerne vil utvilsomt bli GIs. Det samme gjelder EUs standarder for fundamentale rettigheter, inkludert personvern - også her står partene langt fra hverandre. Europaparlamentets avvisning av den såkalte SWIFT-avtalen om utveksling av informasjon om europeiske banktransaksjoner til USA i februar 2010 og ACTA i 2012, er fortsatt friskt i minne på begge sider av Atlanteren.

Parlamentet er også opptatt av å bevare og utvikle miljø- og sosiale standarder, inkludert ILOs kjernestandarder. Dette blir utvilsomt et spennende område grunnet ulik tilnærming i EU og USA. USA har for eksempel ikke sluttet seg til alle ILOs kjernekonvensjoner.

For handel med landbruksvarer innser Parlamentet at tilnærmingen er forskjellig mellom EU og USA, både hva angår genmodifisert mat, kloning og forbrukerbeskyttelse. Parlamentet tar derfor noe forsiktig til orde for styrket samarbeid og et balansert resultat på dette området, som ikke undergraver partenes fundamentale verdier, for eksempel EUs føre-var prinsipp. Dette tilhører utvilsomt et av de mest krevende forhandlingstemaene.

Parlamentet oppmuntrer partene til å utvikle regulatoriske mekanismer, inkludert mekanismer for å unngå nye handelsbarrierer, og understreker at dette er et kjerneområde.

Parlamentet tar også til orde for å styrke det regulatoriske samarbeidet for finanstjenester og på lang sikt få på plass et felles regelverk mellom EU og USA. Markedsadgang er et første steg, mens overvåking av markeder for finanstjenester er nødvendig for å oppnå reell konvergens. Endelig understreker Parlamentet at kvalitet er viktigere enn timing, og at forhandlerne må ta den tid som trengs for å nå en avtale som gir reelle fordeler for Europas selskaper, arbeider og borgere.

Sikkerhet ved oljeboring til havs
Parlamentet ga sin endelige tilslutning til et nytt direktiv om sikkerhetskrav ved olje- og gassinstallasjoner til havs. Det nye regelverket, som ble vedtatt med 572 mot 103 stemmer, er kommet på plass som et tilsvar på den store utblåsningsulykken i Mexicogolfen i 2010. Det inneholder blant annet bestemmelser om krav til risikoanalyser, krisehåndteringsplaner og finansiell evne til å bære eventuelle erstatningsansvar ved eventuelle større ulykker.

Når det gjelder Arktis, anerkjenner resolusjonen EUs begrensede rolle i området, og man nøyer seg med å henstille EUs medlemmer i Arktisk Råd til å jobbe for så vidtgående krav til miljøstandarder som mulig.

Etablering av felleseuropeisk tilsynsordning for europeiske banker
Avtalen om etablering av en felles tilsynsordning for europeiske (stor)banker, Single Supervisory Mechanism (SSM), ble vedtatt med komfortabelt flertall. Det er imidlertid lagt en klausul som utsetter den endelige avstemmingen inntil man har funnet en tilfredsstillende løsning for parlamentarisk kontroll med tilsynet – som etter planen skal utføres av den europeiske sentralbanken (ECB). Avtalen om SSM ses som et viktig steg på veien i å etablere en reell bankunion i euro-området.

Energiveikartet mot 2030 – krav til energimiksen og andel fornybar energi
Parlamentet vedtok en ikke-bindende resolusjon, som blant annet tar til orde for nye og bindende (EU-fastsatte) forpliktelser til andelen av fornybar energi i Europas energimiks frem mot 2030 (og eventuelt også 2050). Resolusjonen påpeker at det allerede nå er viktig å fastsette bindende mål for perioden etter 2020, slik at man kan sikre langsiktig planlegging og foreta nødvendige investeringer.

Krav til bedre europeisk overvåking av nasjonal medielovgivning
Fra flere hold har det vært uttrykt bekymring over utviklingen når det gjelder pressefrihet og mediemangfold i enkelte medlemsstater. Som et tilsvar på dette vedtok Parlamentet en resolusjon som tar til orde for en årlig kontroll på EU-nivå med utviklingen i nasjonal medielovgiving og håndhevingen av denne. Det vises særlig til behovet for å skjerme journalister og andre medieaktører fra direkte eller indirekte press og trusler fra eiere, utgivere eller ulike politiske eller økonomiske grupperinger eller lobbyister.

Det tas også til orde for en revisjon av direktivet for audiovisuelle tjenester (AVMSD), slik at denne skal inneholde minimumsstandarder for ytringsfrihet, mediefrihet og –mangfold. Til sist uttaler resolusjonen at eventuelle offentlige organ som overvåker nasjonale medier må være uavhengige og fri fra politisk kontroll og innblanding.

Neste plenumssesjon finner sted i Strasbourg i tidsrommet 10.-13. juni. EU-delegasjonen vil følge denne på vanlig måte.