Dokument 120 S (2015–2016)

Om behovet for regulering av selskaper som er en del av delingsøkonomien

Jeg viser til brev 13. oktober vedlagt ovennevnte dokument. Forslagsstillerne beskriver delingsøkonomien og ber regjeringen ta initiativ til reformer som legger til rette for delingsøkonomien samt vurdere om dagens regelverk er anvendbart for virksomheter som er en del av delingsøkonomien. Jeg vil for det første si at jeg i det store og hele er enig i beskrivelsen av delingsøkonomien som forslagstillerne gir. Videre er jeg enig i at det er spørsmål ved delingsøkonomien som vi må se nærmere på. Jeg er imidlertid usikker på om vi er tjent med å trekke konklusjoner på svært kort sikt.

Deling og formidling er ikke noe nytt. Det nye er at langt flere enn tidligere tar del i å tilby deling eller tjenester gjennom digitale plattformer. Derfor har delingsøkonomien potensial for at vi tar i bruk en større del av ressursene – både kapitalgjenstander som er overflødige eller brukes lite, og ikke minst personer som tidligere ikke har deltatt i det tradisjonelle arbeidsmarkedet. Dette skaper økt konkurranse og mer innovasjon, og delingsøkonomien kan gi større valgmuligheter for forbrukerne. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for at delingsøkonomien kan bidra til økt verdiskaping for det norske samfunnet. Vi har satt ned et offentlig utvalg som skal se på hvordan delingsøkonomien kan gi mer effektiv ressursutnyttelse, og som skal vurdere reguleringsmessige sider av delingsøkonomien. Representantene tar opp flere viktige spørsmål rundt arbeidsliv, forbrukerbeskyttelse og skatt. Dette er temaer som inngår i utvalgets mandat.

Delingsøkonomiutvalget er bredt sammensatt utvalg med eksperter innenfor jus, økonomi og næringsliv. Partene i arbeidslivet og forbrukerinteressene er representert.  Utvalgets innstilling skal leveres i februar.

Regjeringen er samtidig opptatt av at utvalgsarbeidet ikke skal bremse arbeidet i forvaltningen med disse spørsmålene. Dette er det gitt klart uttrykk for i utvalgets mandat. Regjeringen har startet arbeid på flere relevante områder. Arbeidet har høy prioritet. Jeg mener det er sentralt å sikre sunn konkurranse i ordnede former.

Finansdepartementet og Skattedirektoratet vurderer behovet for nye retningslinjer og rutiner, informasjonsmateriell og eventuelle regelendringer på skatteområdet. Dette gjelder både regler om skatteplikt, fradragsrett og innhenting av opplysninger. Det er avgjørende at det gjennomføres riktig innrapportering og skattlegging av inntekter i delingsøkonomien, slik at også disse aktivitetene bidrar til fellesskapet slik skattesystemet forutsetter. En viktig problemstilling er muligheten til å få opplysninger fra delings- eller formidlingsselskaper om betalinger til aktører som utfører tjenester i Norge. Slike tredjepartsopplysninger er viktige for å kunne skattlegge virksomheten og beregne riktig skatt. I delingsøkonomien er alle transaksjoner digitale og blir registrert av selskapene som formidler tjenestene. Det gir muligheter for informasjonsinnhenting og rapportering til myndighetene. Her kan det være mye å vinne – men vi må finne løsninger som er enkle, ubyråkratiske og likebehandler ulike selskaper.

Som ledd i et arbeid for å tilpasse gjeldende drosjeregulering bedre til de nye applikasjonstjenestene, har Samferdselsdepartementet startet et arbeid med bl.a. å vurdere løsninger som fjerner taksameterkravet ved at pris skal kunne beregnes via GPS-baserte mobilapplikasjoner. Det vurderes også nye krav om prisopplysninger som styrker passasjerenes interesser. De vurderer videre om det kan foretas endringer i regelverket for drosjesentraler og organiseringen i næringen, samt muligheten for en oppheving av kravet om at drosje skal være hovederverv for løyvehaver. I tillegg vurderes det å åpne for at flere kan drive med samkjøring.

Representantene ber regjeringen om å lukke eventuelle regulatoriske hull og foreslå ytterligere regulering for delingsøkonomien innenfor forbrukerbeskyttelse, arbeidsmarked og skatt. Reguleringene på disse områdene er omfattende. Det er urealistisk med en fullstendig gjennomgang av reguleringene på disse områdene på svært kort sikt. Delingsøkonomiutvalget vil som nevnt legge fram sin innstilling allerede i februar. Jeg mener derfor det er klokt å vente på utvalgets utredning før det settes i gang ytterligere prosesser ut over det Regjeringen allerede er i gang med. Jeg ser det heller ikke som et mål at alt skal være regulert. Det folk ordner best på egenhånd ser jeg ingen grunn til at myndighetene skal legge seg opp i. Når vi utreder delingsøkonomien er det vel så mye et spørsmål om å fjerne unødvendig regulering og å modernisere og tilpasse reguleringene til delingsøkonomien – enn det er et spørsmål om å «tette regulatoriske hull».

Vi har bedt delingsøkonomiutvalget identifisere reguleringer som utfordres av delingsøkonomien. I utvalgets mandat heter det at aktører i et marked generelt bør stå overfor de samme reguleringene, men at det samtidig må vurderes om det eksisterer reguleringer som enkelte aktører bør unntas fra. Regulering skal legge til rette for konkurranse i ordnede former, samtidig som andre viktige hensyn skal ivaretas. Utvalget skal også vurdere om det er behov for endringer av reguleringer som følge av ny teknologi eller nye forretningsmodeller. Mandatet peker på at framveksten av delingsøkonomien kan avdekke at enkelte eksisterende reguleringer er uheldige og dermed bør fjernes eller endres. Utvalget skal vurdere risikoen for at reguleringer kan hindre innovasjon og redusere muligheten for at nye aktører får utviklet sine forretningsmodeller og etablert seg i markedet. Utvalget skal se hen til at reguleringer og krav skal legge til rette for effektive løsninger. Herunder skal utvalget ta hensyn til at regler bør være enklest mulig slik at de administrative kostnadene holdes lave. Potensialet for en mer effektiv bruk av ressurser skal vektlegges i utvalgets arbeid.

Vi har også bedt utvalget om å vurdere mulige virkninger av delingsøkonomien for arbeidslivet, herunder for arbeidstakere og oppdragstakere. Utvalget skal vurdere konsekvensene av at det kan bli flere selvstendig næringsdrivende, og om det er behov for endringer i reglene for denne gruppen.

Utvalget skal også vurdere om det er behov for å endre reguleringer på tvers av markeder, innbefattet forbrukerrettigheter og krav til standarder.

Utvalget er ikke avskåret fra å vurdere skattespørsmål, selv om det allerede foregår arbeid internt i Finansdepartementet og Skattedirektoratet, som nevnt.

Representantene ber regjeringen spesielt om å definere sysselsetting og hva slags type virksomhet delingsøkonomien er. Her vil jeg vise til at utvalget også har som en del av sitt mandat å vurdere utfordringer delingsøkonomien gir for rettigheter i arbeidslivet, herunder problemstillinger knyttet til arbeidsmiljøloven. Hvilken tilknytning de sysselsatte i delingsøkonomien har til den enkelte digitale plattform vil være avgjørende for om de må anses som arbeidstakere eller selvstendig næringsdrivende og for om de kan påberope seg rettighetene etter arbeidsmiljøloven. At folk skaper sin egen arbeidsplass og finner en forretningsmessig anvendelse for kapitalgjenstander som de har til overs eller bruker lite, er positivt – og vi må ikke lage det til et problem at det er noen som ønsker å ha en inntekt utenfor et A4-arbeidsforhold.

Representantene ber også regjeringen om å avklare ansvaret for forsikring både for forbruker og tjenesteleverandør. Jeg forstår representantene dithen at det siktes til å avklare om det er tjenesteleverandøren eller den digitale plattformen (hvor tjenesten tilbys) som skal ha ansvar overfor forbrukeren dersom noe går galt. Også dette er et spørsmål som tas opp i delingsøkonomiutvalgets mandat – og der jeg imøteser utvalgets anbefalinger.

Med hilsen
Siv Jensen

Til toppen