Forsiden

Ekspertgruppe foreslår nye regler for å bli universitet

Fjern kravet om fire egne doktorgrader og la mindre institusjoner samarbeide om doktorgradsutdanning. Dette er noen av forslagene fra et ekspertutvalg som har sett på hva som skal til for å kalle seg universitet. Målet er et mer effektivt og treffsikkert regelverk og mindre byråkrati.

Bilde av  Ingvild Marheim Larsen, leder av akkrediteringsutvalget med blomster og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe som holder rapporten.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mottok rapporten om kvalitets- og akkrediteringskrav for norske universiteter fra utvalgsleder Ingvild Marheim Larsen. Foto: Martin Siewartz Nielsen

– De siste 20 årene har norsk høyere utdanning forandret seg fundamentalt. Vi har gått fra fire til ti universiteter og antallet høyskoler er nesten halvert. På samme tid har de fleste av reglene for å bli akkreditert som universitet vært uforandret. Dette er bakgrunnen for at vi nå foreslår en rekke endringer. For oss har det vært viktig å legge til rette for at vi får universiteter med ulike profiler, uten å fire på kvalitetskravene, sier Ingvild Marheim Larsen, leder av akkrediteringsutvalget.

Ekspertgruppen ble satt ned i mai 2022, og fikk i oppdrag å vurdere om kriteriene for akkreditering som universitet fortsatt er hensiktsmessige. Nå har de levert sine anbefalinger til forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Dette er de viktigste forslagene

Fjern kravet om fire doktorgrader

I dag er det krav om fire egne doktorgradsprogrammer for å få universitetsakkreditering. Ekspertgruppen mener dette kravet ikke nødvendigvis stimulerer til strategisk utvikling. I stedet bør bredden i virksomheten sikres gjennom et krav om at doktorgraden(e) skal være dekkende for vesentlige deler av virksomheten. Det betyr at så lenge institusjonen har selvstendig rett til å gi doktorgrad innenfor vesentlige deler av sine fagområder, kan deler av doktorgradsutdanningen skje i samarbeid med andre institusjoner (fellesgrader).

Fortsatt krav om stabil forskerutdanning

Dagens krav om stabil forskerutdanning bør videreføres, men det bør heller knyttes til hele institusjonen, enn til det enkelte doktorgradsprogram. Det betyr at institusjoner som søker akkreditering som universitet, må ha tatt opp minst 60 doktorgradsstudenter de siste fem årene og i gjennomsnitt ha uteksaminert minst 15 kandidater per år over en treårsperiode.

For institusjoner med en smalere profil, slik som dagens vitenskapelige høyskoler, hvor bredden av virksomheten dekkes av ett doktorgradsprogram, bør kravet være mindre omfattende. Her foreslår ekspertgruppen at de skal ha tatt opp minst 15 doktorgradsstudenter over fem år og i snitt ha uteksaminert minst 5 kandidater per år over en treårsperiode.

Vitenskapelige høyskoler bør kunne akkrediteres som universitet

Ekspertgruppen foreslår at institusjoner som i dag betegnes som «vitenskapelig høyskole», bør få muligheten til å benytte universitetsbegrepet og innlemmes i universitetskategorien, eventuelt gjennom en forenklet søknadsprosess. De samme kvalitetskravene bør gjelde, men med lavere volumkrav til antall doktorgradsstudenter og uteksaminerte kandidater enn breddeuniversiteter  (15 doktorgradsstudenter over fem år og minst fem uteksaminerte kandidater over en treårsperiode)

Opprettholder krav om internasjonal kvalitet

Ekspertgruppen foreslår å presisere kvalitetskravet slik at det blir mer operasjonelt og i tråd med internasjonal praksis for fagfellevurdering av forskning og forskere. Forskningsaktivitet og doktorgradsprogrammer må fortsatt holde et meget godt internasjonalt nivå. For utdanning er det avgjørende at forskning og utdanning er tett integrert og at FoU-virksomheten preger og styrker den vitenskapelige kulturen.

Vil beholde universitet som én kategori

Ekspertgruppen mener det fortsatt bør være bare én kategori universiteter, framfor å splitte opp i for eksempel profesjons-, regions- eller forskningsuniversitet. De mener det vil være krevende å lage gode nok kategorier og at en oppdeling kan låse institusjonene i én profil. I stedet mener de det er avgjørende at kriteriene og kravene bør lages på en måte som gir rom for fleksibilitet og mangfold, og at kvaliteten opprettholdes og videreutvikles.

Vekt på hele samfunnsoppdraget

Ekspertgruppen vil at en reell helhetlig kvalitativ vurdering av den samlede virksomheten og av institusjonens strategi og strategiske mål bør bli selvstendige kriterier. Disse kriteriene skal vektlegge hele samfunnsoppdraget til institusjonen, slik at NOKUT skal kunne gjøre en samlet vurdering på en faglig solid og tillitvekkende måte.

NOKUT skal ha siste ord

I dag er det er Kongen i statsråd som tar den endelige beslutningen om institusjonskategori. Ekspertgruppen vil endre på dette. De mener at det politiske nivået skal fastsette krav og kriterier for å bli universitet gjennom lov og forskrift, men at det er en uavhengig, faglig, ikke-politisk vurdering som skal ligge til grunn for en beslutning om å oppnå universitetsstatus. Konkret betyr dette at utvalget anbefaler at den endelige beslutningen om institusjonskategori bør fattes av NOKUTs styre.

– Jeg vil først takke ekspertgruppen for et godt og grundig arbeid, de har levert godt på det vi ba dem om Nå har vi fått en omfattende rapport med et forslag til et nytt regelverk, og skal bruke tid på å gå gjennom forslagene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe.

Han er positiv til at forslagene åpner for mer fleksibilitet og samarbeid mellom institusjoner, og fjerner unødvendig byråkrati i prosessen.

– Norge skiller seg ut i kravene for å bli universitet. Vi må unngå at vi bruker mye tid og ressurser på feil ting, og disse forslagene kan rydde litt i det. I dag har vi et velfungerende system med universiteter i alle landsdeler, ekspertgruppen bidrar til å utvikle landskapet videre. Dette er en viktig del av den tillitsreformen og forenklingen vi ønsker å få til i sektoren, sier Moe.

Videre prosess

Nå vil statsråden foreslå for regjeringen å sende rapporten på høring. Etter høringen vil departementet vurdere hvordan dette tas videre.

Slik ser universitetslandskapet ut i dag:

  • 10 universiteter
  • 9 vitenskapelige høyskoler, hvorav 3 private
  • 5 statlige høyskoler
  • 12 private høyskoler

Ekspertgruppens mandat

Ekspertgruppen skal vurdere gjeldende kvalitets- og akkrediteringskrav for universiteter.

  • Universitetsbegrepet defineres ulikt i ulike land, og gruppen bes foreta en systematisk sammenligning med relevante land, og vurdere ulikheter i ordningene for å kunne bli universitet og hvilken betydning ulikheten har for hvilke krav som bør stilles.
  • Gruppen bes vurdere hvilke krav som er nødvendige for å opprettholde og videreutvikle høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling, og om noen av kravene i dag er uhensiktsmessige.
  • Det er i all hovedsak NOKUT som har ansvaret for prosessen institusjonene som vil bli universitet må igjennom, og det er de som sjekker ut om kriteriene for universitetsstatus er oppfylt. Ekspertgruppen bes vurdere hvor myndighet for ulike bestemmelser skal plasseres (institusjon, NOKUT, departement, regjering og Storting), og om krav til universitet som i dag er regulert i forskrift, bør løftes til lovs nivå. Konsekvenser for NOKUTs oppgaver må være en del av dette.
  • Det norske systemet for akkreditering og reakkreditering kan være en tid- og ressurskrevende prosess. Ekspertgruppen bes se på om det er mulig å effektivisere systemet og prosessen uten at det går ut over kvaliteten.
  • Ekspertgruppen bes vurdere behov for regelverksendringer, hva som kan oppnås med mulige endringer og hvilke konsekvenser de kan få. Konsekvenser for institusjonskategoriene vitenskapelig høyskole og høyskole skal inkluderes i forslag til endringer.