Ekspertgruppen for akkreditering av universiteter og høyskoler ber om innspill

Kunnskapsdepartementet har oppnevnt en ekspertgruppe som skal utrede hvilke kvalitets- og akkrediteringskrav som skal gjelde for universiteter. Nå ber de om innspill, spesielt til hva som bør være politikkens rolle i etablering av universiteter og hva som kan være egnede kriterier.

I løpet av 20 år har det skjedd en betydelig utvikling i institusjonslandskapet, både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor på tide å se om de kriteriene vi setter til norske universiteter er de riktige, og om de bidrar til ønsket mangfold i sektoren. Gruppen skal vurdere om Norges ordning med at institusjoner som oppfyller særlige krav kan bli akkreditert som universitet, er hensiktsmessig eller om dette er en ordning som bør endres. Målet er å gjøre regelverket, inkludert kriterier for å bli universitet, enklere og mer oversiktlig. Ekspertgruppen er bedt om å se på om det er mulig å effektivisere systemet og prosessen uten at det går ut over kvaliteten.

Ber om innspill snarest mulig

Ekspertgruppen tar gjerne innspill til arbeidet sitt, særlig knyttet til:

  • Hva bør være politikkens rolle i etablering av universiteter?
  • Bruk av kvalitative og kvantative kriterier, og hva kan være egnede kriterier?

Ekspertgruppen har frist for å levere sine anbefalinger innen 15.12.22, og innspill bør derfor sendes inn så snart som mulig. Jo kortere dere skriver, jo lettere vil det være for oss å bruke innspillene deres. Innspill kan sendes på e-post Ekspertgruppe.akkreditering@kd.dep.no

Ekspertgruppens mandat

Ekspertgruppen skal vurdere gjeldende kvalitets- og akkrediteringskrav for universiteter.

  • Universitetsbegrepet defineres ulikt i ulike land, og gruppen bes foreta en systematisk sammenligning med relevante land, og vurdere ulikheter i ordningene for å kunne bliuniversitet og hvilken betydning ulikheten har for hvilke krav som bør stilles.
  • Gruppen bes vurdere hvilke krav som er nødvendige for å opprettholde og videreutvikle høy kvalitet i utdanning, forskning og formidling, om noen av kravene  dag er uhensiktsmessige, og om det kan være behov for alternative krav.
  • Det er i all hovedsak NOKUT som har ansvaret for prosessen institusjonene som vil bli universitet må igjennom, og det er de som sjekker ut om kriteriene for universitetsstatus er oppfylt. Ekspertgruppen bes vurdere hvor myndighet for ulike bestemmelser skal plasseres (institusjon, NOKUT, departement, regjering og Storting), og om krav til universitet som i dag er regulert i forskrift, bør løftes til lovs nivå. Eventuelle konsekvenser for NOKUTs oppgaver må være en del av dette.
  • Det norske systemet for akkreditering og reakkreditering av universitet kan være tids- og ressurskrevende. Ekspertgruppen bes se på om det er mulig å effektivisere systemet og prosessen uten at det går ut over kvaliteten.
  • Ekspertgruppen bes vurdere behov for regelverksendringer, hva som kan oppnås med mulige endringer og hvilke konsekvenser de kan få. Konsekvenser for institusjonskategoriene vitenskapelig høyskole og høyskole skal inkluderes i forslag til endringer.

Medlemmer i ekspertgruppen

  • Leder: Ingvild Marheim Larsen, viserektor for utdanning, Universitetet i Sørøst-Norge.
  • Kathrine Skretting, professor, Høgskolen i Innlandet.
  • Steinar Kristoffersen, rektor, Høgskolen i Molde
  • Vidar Haanes, rektor, MF vitenskapelig høyskole
  • Gro Bjørnerud Mo, professor, Universitetet i Oslo
  • Peter Maassen, professor, Universitetet i Oslo
  • Staffan Edén, professor emeritus, Gøteborgs Universitet
  • Madeleine Sjøbrend, akkrediteringskoordinator, Handelshøyskolen, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Tidligere fag- og forskningspolitisk ansvarlig i NSO