En trygg avtale

Bitten Vatvedt i Aksjonen mot baseavtale med USA mener at det ikke har vært en åpen og demokratisk debatt rundt forsvarsavtalen med USA. Det er jeg ikke enig i, men jeg vil berømme Vatvedt for å være opptatt av Norges sikkerhet. Det er viktig at vi diskuterer forsvaret av Norge - særlig i lys av dagens sikkerhetssituasjon.

Som kjent skjer forsvaret av Norge langs tre hovedlinjer: Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte. Dette forsvarskonseptet har Stortinget sluttet seg til.

Forsvaret av Norge vil aldri kunne skje utelukkende med egne styrker. Det er ikke et realistisk alternativ. Derfor er vi med i NATO, og derfor er det viktig å legge til rette for at USA og andre allierte kan øve og forberede rask bistand til Norge. Og det er det vi har gjort med denne avtalen.

Demokratiske prosesser har blitt fulgt

Det viktigste for Norge er at vi skal ha kontroll med all amerikansk aktivitet på norsk territorium. Avtalen fastslår flere steder at den inngås med full respekt for norsk suverenitet, norske lover og folkerettslige forpliktelser. Det fremgår også uttrykkelig at avtalen ikke endrer norsk base- og atompolitikk eller anløpsregler samt norske begrensninger på lagring av visse våpentyper på norsk territorium. Avtalen må også ses i lys av og som en videreføring av et langvarig og tillitsbasert samarbeid med USA, der det er lang tradisjon for å finne gjensidig gode løsninger.

Etter Grunnloven § 26 må Stortinget samtykke til traktater om saker av «særlig stor viktighet». Det er vanlig fremgangsmåte at regjeringen fremforhandler og undertegner internasjonale avtaler, før Stortinget behandler dem. På den måten kan Stortinget og alle partiene der ta stilling til en ferdig fremforhandlet avtale. Avtalen trer ikke i kraft før Stortinget har samtykket til den. Avtalen ble offentliggjort umiddelbart etter at den var undertegnet. Den har også vært på høring – noe som betyr at absolutt alle kan se den og si hva de mener.