Samferdselsminister Torild Skogsholm
Informasjonsmøte, 1. april 2004, 1430-1700
R5, Auditoriet

En offensiv og framtidsrettet jernbane

Jeg vil få ønske dere alle velkommen til dette møtet om innføring av konkurranse på jernbanen. At det er så mange her i dag, tar jeg som et klart tegn på at det er engasjement rundt om i landet for at vi skal lykkes med å få et enda bedre jernbanetilbud i Norge. Vi har også avholdt et eget møte for operatørselskaper tidligere i dag, hvor det var mange tilstede som er interessert i å konkurrere på det norske markedet. Vi har nå etablert kontakt med flere selskaper og ser frem til den videre konkurranseprosessen.

Jernbanen betyr mye mange steder i landet vårt. Fra regjeringens side bevilger vi i 2004 derfor mer penger enn på lenge til å gjøre jernbanen enda bedre – til sammen 6 milliarder kroner over statsbudsjettet. Det er en riktig prioritering – av hensyn til miljø, trafikksikkerhet og god bruk av knappe arealer i storbyområdene.

Fastlands-Norges største investeringsprosjekt uansett type er et jernbaneprosjekt – nytt dobbeltspor mellom Asker og Sandvika, et prosjekt til nær 4 milliarder kroner. Når dette dobbeltsporet, og ny Lysaker Stasjon, er ferdig, kan kapasiteten på strekningen økes tilsvarende 6.000 biler i timen – på en trygg, miljøvennlig og arealbesparende måte.

I Nasjonal Transportplan som nylig er lagt fram, foreslår vi blant annet at vi de neste årene annet bygger videre ut til fire spor fra Asker mot Oslo, utbygging til fire spor på Østfoldbanen fra Ski til Oslo, utbygging av dobbeltspor på Vestfoldbanen til Tønsberg, mellom Sandnes og Stavanger, mellom Eidsvoll og Hamar og i nærtrafikken i Bergen. I tillegg vil jeg ha en sterkere satsing på mindre tiltak som gjør jernbanen mer attraktiv, som å utvikle stasjoner, kollektivknutepunkt og bedre reiseinformasjon.

Så vi snakker ikke om konkurranse i stedet for bedre infrastruktur – jeg mener vi må ha begge deler. Jernbanen må fornyes i årene framover – for å møte utfordringen fra bil, fly og ekspressbuss. En slik fornyelse trengs rent fysisk, i form av bedre skinnegang. Men like mye trengs fornyelse i form av en mer offensiv og brukerorientert jernbane, som er ”på hugget” for å få flere til å velge å ta toget. Det er en hovedgrunn til at vi nå utlyser konkurranse om driften av persontogtransport på deler av det norske jernbanenettet.

Bakgrunnen for innføring av konkurranse

Samferdselsdepartementet kjøper i dag såkalt bedriftsøkonomisk ulønnsom togtrafikk fra NSB for om lag 1,4 milliarder kroner årlig. Så godt som alt togtilbud i Norge, bortsett fra enkelte fjerntogstrekninger, er inne i ordningen med statlig kjøp. Lysark 1 viser en økning på hele 30 prosent i statlig kjøp i løpet av de siste fire årene, til dagens rekordhøye beløp. Denne sterke økningen har skjedd uten at tilbudet til de reisende har blitt tilsvarende forbedret.

Regjeringen ønsker å bidra til en mer positiv utvikling i togtrafikken, og tar derfor i bruk konkurranse som et av flere virkemidler. Målet er å sikre en mer offensiv og framtidsrettet jernbane med fokus på de reisende. All erfaring fra utlandet viser at konkurranse gir mer og bedre jernbane for pengene.

Konkurranse vil bidra til å skape et mangfold i jernbanen på samme måte som i luftfart og bussnæringen, med flere aktører som gjensidig kan utfordre hverandre til å bli bedre. Vi vil også få synliggjort kostnadene ved å trafikkere de ulike strekningene, og få betydelig bedre kunnskap om hvorvidt vi bruker pengene fornuftig i dag.

Regjeringen legger opp til en gradvis innføring av konkurranse for å høste erfaringer underveis. Startskuddet for den første konkurransen, om trafikkpakken Gjøvikbanen, går nå i vår. Jeg kan i dag opplyse om at konkurransen om trafikkpakken Gjøvikbanen vil bli kunngjort 30.april.

I Nasjonal Transportplan foreslår Regjeringen at rammene for statlig kjøp av togtrafikk skal være stabile de neste ti årene. Det betyr at mitt mål ikke er å bruke konkurranse for å redusere bevilgningene, men å bidra til mer og bedre jernbane for pengene! Penger som spares ved bruk av konkurranse, kan og skal brukes innenfor jernbanen til flere avganger, nye tog eller på andre måter som kan bidra til et bedre transporttilbud.

Regjeringens overordnede mål med konkurranse

Regjeringens overordnede mål med å ta i bruk konkurranse er å få flere til å reise med tog. Som det fremgår av lysark 2, vil Regjeringen også ha mest mulig igjen for de statlige midlene som bevilges til kjøp av persontransport, samt økt kunnskap om hva pengene faktisk går til, det vil si synliggjøring av kostnadene.

Konkurranse – ikke privatisering

Regjeringen har valgt konkurranse, ikke privatisering som vår linje for utvikling og forbedring av togtilbudet. Når en tjeneste konkurranseutsettes, har det offentlige fortsatt ansvaret for at tjenestene blir utført og at det skjer etter fastsatte kvalitetskrav. Utbygging og drift av jernbanens kjøreveg skal også i framtida være et statlig ansvar, som fortsatt skal ligge hos det statlige forvaltningsorganet Jernbaneverket. Det er altså ikke aktuelt med noen privatisering av skinnegangen.

Som det fremgår av lysark 3, viser erfaringen fra andre land at konkurranse gir mer for pengene og generelt mange positive effekter. Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia har tatt i bruk konkurranse i ulik grad og har alle erfart at flere reiser med tog. Kostnadene knyttet til et visst nivå av statlig kjøp har blitt redusert med opptil 20 prosent i løpet av de første årene, og tilbudet i form av flere avganger, flere åpne stasjoner, nytt materiell, nye strekninger og nye driftsmåter er blitt utvidet i samtlige land. Det er verdt å merke seg at alle de land som først har tatt i bruk konkurranse, velger å fortsette med dette.

Et godt konkret eksempel på vellykket innføring av konkurranse er Roslagsbanan i Sverige. Punktlighet, passasjerantall og kvalitet har økt, nye og mer effektive trafikkløsninger har blitt iverksatt og rutetabellen omlagt, samtidig som man fikk de ansatte med på laget for å skape en bedre jernbane. Hovedårsaken til at dette ble en suksess, var blant annet at endringene ble innført skrittvis og dialogen med fagforeningene var god gjennom hele prosessen.

Jeg er glad for at vi her i dag har med oss både genereldirektør Kjell Dahlström fra Rikstrafiken i Sverige, og viseadministrerende direktør Ulrik Winge i Trafikstyrelsen i Danmark, som vil kunne si mer og svare på spørsmål om erfaringene med konkurranseutsetting i våre nordiske naboland.

Trygge og forutsigbare forhold for de ansatte

Regjeringen er opptatt av å legge til rette for trygge og forutsigbare forhold for de ansatte ved innføringen av konkurranse. Vi slår derfor allerede nå fast at reglene for virksomhetsoverdragelse vil bli lagt til grunn ved konkurranse om Gjøvikbanen. Det betyr at de NSB-ansatte som i dag har sin hovedarbeidsplass på Gjøvikbanen, vil ha rett til å følge med til en eventuell ny togoperatør som skal drive persontransport på strekningen.

Regjeringen er opptatt av at konkurranse gir de ansatte nye muligheter. Erfaringer fra andre land har vist at lønningene for faglært personell ofte øker, de ansatte får flere arbeidsgivere å velge mellom, flere muligheter til videreutdanning og opplæring, og ikke minst sikres trygge arbeidsplasser for framtiden gjennom at rutetilbud kan holdes oppe og styrkes.

Sikkerheten i høysetet

I krav og vilkår i det norske konkurranseregimet, vil sikkerhet ha førsteprioritet. Bare selskap som fyller fastsatte krav til sikkerhet vil få mulighet til å gi tilbud. Regjeringen har merket seg at kravene til sikkerhet har blitt tilstrekkelig ivaretatt i andre land, noe som bekreftes av blant annet uttalelser fra den norske Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane, og resultater fra et pågående forskningsprosjekt i regi av SINTEF.

I forbindelse med konkurranseutsettingen er jeg også opptatt av å sikre gode prosesser overfor lokale myndigheter. Hvor og i hvilket omfang det skal kjøpes jernbanetjenester, må også sees i sammenheng med fylkeskommunenes kjøp av øvrige lokale transporttjenester, først og fremst med buss.

Avslutning

Bedre kollektivtrafikk er et hovedmål for Regjeringens transportpolitikk. Det er mange spennende satsningsområder i tillegg til konkurranse innenfor jernbanen de neste årene. Som det fremgår av lysark 4, skal det bygges ut nye dobbeltspor. Vi er i ferd med å fornye jernbanens sikkerhetskommunikasjon med utbygging av det nye GSM-R-systemet, det er innført viktige avgiftslettelser for togselskaper gjennom momssystemet, og vi har innført helt nye kvalitetskontrakter i våre statlige kjøpsavtaler med NSB.

Med økte kollektivbevilgninger og mer mangfold og konkurranse på like vilkår i togtrafikken, er jeg overbevist om at det ligger til rette for ny vekst og slagkraft for jernbanen i Norge. Jernbanen trenger ikke flere dommedagsprofeter og pessimister – jernbanen trenger satsing, optimisme og fornyelse.

Så med de ordene vil jeg ønske velkommen til dette informasjonsmøtet om konkurranse om persontransport på jernbanen. Nå vil underdirektør Fredrik Birkheim Arnesen fra Samferdselsdepartementet si mer om hvordan konkurransen skal gjennomføres, og andre forhold knyttet til saken. Etterpå blir det anledning til å stille spørsmål og gi kommentarer – og jeg håper mange benytter sjansen til det.

Velkommen – og takk for oppmerksomheten.

Samferdselsministerens PowerPoint-presentasjon ved informasjonsmøte 1. april 2004.