Enige om økonomisk styring

EUs finansministere kom på møtet 15. mars til enighet om et kompromiss om lovpakken om økonomisk styring som Kommisjonen la fram i september i fjor.

Dette innebærer at de nå kan starte diskusjoner med Europaparlamentet med sikte på å få et endelig vedtak før sommeren. På møtet kom man blant annet til enighet om tempoet i reduksjon av overdreven gjeld. Gjeld over 60 prosent av BNP skal reduseres med fem prosent årlig (regnet som et gjennomsnitt over tre år). Kommisjonen skal likevel ta hensyn til både gjeldssituasjonen i privat sektor og gjennomførte pensjonsreformer som endrer statens betalingsforpliktelser på mellomlang og lang sikt.

Videre diskuterte finansministrene hvordan man skal øke lånekapasiteten i krisefinansieringsmekanismen til 500 milliarder euro. Krisefinansieringsmekanismen henter inn penger ved å utstede statsobligasjoner direkte i markedet. De har totale garantier for dette beløpet, men for å beholde den beste kredittvurderingen er de likevel imidlertid avhengige av å holde tilbake en likviditetsbuffer ved utlån. Dette er fordi ikke alle eurolandene som står bak garantien har like høy kredittvurdering. Spørsmålet er hvordan byrdefordelingen av lånekapasitetsøkningen skal være. Tyskland ønsker at land med en lavere kredittverdighet skal skyte inn kapital i tillegg til garantier for å kompensere for dette, men diskusjonen pågår om hvordan et slikt bidrag i skal beregnes.

Formannskapet orienterte om det pågående arbeidet med å komme fram til et kompromiss om Forordningen om short-selling og enkelte elementer ved kredittbytteavtaler (Credit Default Swaps). Uenighetene knytter seg blant annet til behandlingen av kredittbytteavtaler for statsgjeld og effekter på likviditeten i markedet. Det er også fortsatt uenighet om hvilken rolle Det europeiske verdipapirtilsynsbyrået (ESMA) skal ha.

Ecofin vedtok også rådskonklusjoner om klimafinansiering.