Et skritt videre mot europeisk utenrikstjeneste

Til tross for at en rekke sentrale spørsmål fortsatt står ubesvart, går prosessen rundt opprettelsen av en europeisk utenrikstjeneste fremover. Høyrepresentant Ashton la i mars frem et utkast til rådsbeslutning. EU-delegasjonens Tor Kinsarvik rapporterer.

- Utkastet bringer prosessen rundt etablering av den europeiske utenrikstjenesten (EEAS) et skritt videre.

- Fortsatt uklarheter om en rekke sentrale spørsmål, og en betydelig prosess gjenstår.

- EEAS’ stab skal rekrutteres fra Kommisjonen og Rådssekretariatet, samt minst en tredjedel fra medlemslandene.

- Utviklingspolitikken er utenfor EEAS i den nåværende skissen.

- Parlamentet reagerer negativt blant annet på det som oppfattes som svak politisk ansvarlighet.

Noe tidligere enn ventet fremla Høyrepresentant Ashton i en pressekonferanse 25. mars utkast til rådsbeslutning om opprettelse av en europeisk utenrikstjeneste (EEAS). Hovedtrekkene i dokumentet refereres under. 

Struktur
EEAS, som blir en separat institusjon uavhengig av Rådssekretariatet og Kommisjonen, skal ledes av Høyrepresentanten (HR) og støtte denne både i rollen som leder for EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP) og rollen som visepresident i Kommisjonen. EEAS skal bestå av en sentraladministrasjon samt EU-delegasjoner i tredjeland.

Sentraladministrasjonen skal ledes av en generalsekretær (Secretary-General) som er direkte underlagt Høyrepresentanten, assistert av to visegeneralsekretærer. Den skal deles opp i generaldirektorater som inneholder både geografiske, multilaterale og tematiske desker, samt forskjellige administrative enheter. Et generaldirektorat for krisehåndtering og planlegging skal rapportere direkte til Høyrepresentanten. Høyrepresentanten skal også utnevne en permanent leder for Political and Security Committee. Det går dessuten frem at Rådssekretariatet og Kommisjonen skal bistå EEAS når nødvendig.

Høyrepresentanten skal beslutte når EU-delegasjoner skal opprettes. Delegasjonssjefen skal ha autoritet over utsendte fra alle tjenester, og skal handle på instruks fra Høyrepresentanten og EEAS. I noen tilfeller skal også Kommisjonen ha instruksjonsrett. Det understrekes at delegasjonene skal samarbeide nært med både Rådssekretariatet og Kommisjonen, så vel som med medlemslandenes utenrikstjenester. Delegasjonene skal dessuten ha kapasitet til på anmodning å støtte medlemslandene både diplomatisk og konsulært i tredjeland.

Stab
EEAS’ stab skal bestå av personell fra både EU-institusjonene og medlemslandene, og dessuten nasjonale eksperter på tidsbegrenset basis. Utnevnelser skal være merittbasert, og skje på bredest mulig geografisk basis. Det skal tilstrebes ”meaningful presence” fra alle medlemsland. Det understrekes dessuten at all stab skal ha samme rettigheter og plikter. Det er ennå ikke klart nøyaktig hvilke enheter som skal overføres fra Rådssekretariatet og Kommisjonen til EEAS. Både medlemsland, Rådssekretariatet og Kommisjonen skal involveres i rekrutteringsprosedyrene for personell til EEAS. Når EEAS er fullt bemannet, skal minst en tredjedel av staben komme fra medlemsland.

Budsjett
Høyrepresentanten skal ha budsjettansvar, men i praksis vil dette være delegert til generalsekretæren. Budsjettposter knyttet til Stabilitetsinstrumentet, Instrumentet for samarbeid med industrialiserte land, Communication and Public Diplomacy, så vel som valgobservasjonsmisjoner skal fortsatt ligge under Kommisjonen, som skal rapportere direkte til Høyrepresentanten om disse.

Utviklingssamarbeid
Bistandsprogrammene skal fortsatt ligge under Kommisjonen, men Høyrepresentanten og EEAS skal bidra til programmeringen og forvaltningen av disse. I den sammenhengen skal EEAS ha særlig ansvar for den strategiske og langsiktige dimensjonen av utviklingssamarbeidet. Kommisjonen og EEAS skal samarbeide tett om alle endringer under European Development Fund, Development Cooperation Instrument og European Neighbourhood and Partnership Instrument, og de skal fremlegges i fellesskap av Høyrepresentanten og utviklingskommissæren.

Europaparlamentets rolle
Europaparlamentet skal ha både en bevilgende og lovgivende rolle i utøvelsen av felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP), og skal konsulteres jevnlig av Høyrepresentanten. Ashton har dessuten lagt vekt på å konsultere tett med Europaparlamentet. Ikke desto mindre reagerte grupperingene Kristendemokratene (EPP), Sosialistene (S&D), De liberale (ALDE) og De Grønne svært negativt på Ashtons utkast av tre hovedårsaker. For det første ønskes sterkere politisk ansvarlighet overfor Europaparlamentet, for det andre at utviklingspolitikk integreres fullstendig i EEAS, og for det tredje at systemet med generalsekretær og visegeneralsekretærer ikke gir tilstrekkelig politisk legitimitet.