Et sted å starte livet

Kronikk av Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne

I dag sitter mange menn, kvinner og barn som har fått lovlig opphold i Norge, og venter på å komme i gang med livene sine. Ikke siden krigen på Balkan i 1993/94 har så mange ventet i norske asylmottak. Den gang klarte norske kommuner å bosette nesten 11 000 flyktninger.

I dag sitter mange menn, kvinner og barn som har fått lovlig opphold i Norge, og venter på å komme i gang med livene sine. Ikke siden krigen på Balkan i 1993/94 har så mange ventet i norske asylmottak. Den gang klarte norske kommuner å bosette nesten 11 000 flyktninger.

Over 5500 flyktninger som har fått oppholdstillatelse i Norge venter i norske asylmottak på en kommune å flytte til. Blant disse er om lag 900 barn. I tillegg venter rundt 5 000 mennesker i mottak på behandling av sin søknad om opphold. Dette er en uholdbar situasjon, som vi må finne en løsning på. Det stiller oss ovenfor noen store utfordringer knyttet til bosetting, men det handler også om god integrering og kvalifisering til det norske arbeidslivet. 

Vi har arvet et problem
De rødgrønne satt stille i årevis og så på at stadig flere mennesker ble boende i mottak. Nå må vi rydde opp etter dem. For første gang har alle landets kommuner, små og store, blitt bedt om å bosette flere flyktninger. Vi ønsker å få alle med på en felles dugnad, og mitt mål er å få til frivillighet og samarbeid med kommunene.

Mange kommuner har klart å ta i mot flyktningene de har blitt bedt om, men det er også flere kommuner som har takket nei til regjeringens oppfordring. Det kan være mange grunner til det. Men resultatet er at familier fortsatt blir sittende i mottak, mange i flere måneder, noen over ett år. Dette fører igjen til at problemene forsterker seg og integreringen blir mer krevende.

 Gode forutsetninger for integrering i Rogalandskommunene

En fordel i Rogaland er at det finnes mange arbeidsplasser, og flyktninger trenger arbeid. Det er viktig at kommunene legger til rette slik at flyktningene så raskt som mulig blir i stand til å forsørge seg selv. Det er viktig at de får tilhørighet i et lokalmiljø, lærer språket og kommer seg ut i arbeid eller utdanning. God integreringspolitikk er gunstig både for kommunen og for den enkelte.

Jeg er selvsagt klar over at kommunene i Stavangerområdet har en utfordring med å skaffe bolig, men jeg har også merket meg at noen av de største kommunene har åpnet opp for å bosette flyktninger som finner bolig selv. Dette er veldig bra, for erfaringer fra Bergen og andre kommuner viser at dette avlaster kommunene i arbeidet med å finne egnede boliger.

Hva gjør vi?

Regjeringen er opptatt av at alle disse flyktningene får et hjem så raskt som mulig. Derfor gjør vi flere ting samtidig. Vi har både forenklet og økt integreringstilskuddet i 2014. For hver flyktning kommunen tar imot får de et tilskudd.

For å lette kommunenes arbeid med å fremskaffe boliger har vi også økt Husbankens boligtilskudd. Vi håper at dette ikke minst kan bidra til at de mange barna som venter i mottak snarest mulig kan få et sted å bo. I tillegg har Regjeringen satt ned et statssekretærutvalg som skal vurdere tiltak for økt og raskere bosetting av flyktninger.

Jo raskere flyktningene får et sted å bo og jo raskere de kommer i gang med introduksjonskurset, jo raskere blir de også en ressurs i sitt lokalsamfunn.