Regjeringen mener det er viktig både med lavere skatt og et bedre skattesystem. Regjeringen har allerede tatt viktige skritt, ved å redusere skatter og avgifter med nesten 20 milliarder kroner. Vi har fjernet investeringsavgiften og flypassasjeravgiften og redusert skatt på arbeid. Regjeringen vil nå reformere skattesystemet slik at det blir mer rettferdig og gjør Norge bedre rustet til å delta i den internasjonale konkurransen. I meldingen om skattereform trekker Regjeringen opp viktige prinsipper for utformingen av skattesystemet for de neste årene. Med 12 milliarder kroner i lettelser i inntekts- og formuesbeskatningen sikres alle inntektsgrupper skattelette. Skatten både på arbeid og kapital skal forbedres og reduseres.

Skaugeutvalgets forslag har vært på høring siden det ble presentert i fjor. Samtidig har jeg hatt en rekke møter rundt i landet om hvordan dagens skattesystem kan forbedres. Innspillene har vært mange og nyttige.

Det er viktig at vårt skattesystem oppleves som rettferdig. Et eksempel på det motsatte er den urimelige og uforståelige fordelsbeskatningen av egen bolig. Et annet eksempel er formuesskatten som rammer vilkårlig avhengig av formuens sammensetning og den enkeltes evne til tilpasning og skatteplanlegging. Dette gjør Regjeringen noe med. Vi vil derfor foreslå å fjerne fordelsbeskatningen på bolig. Formuesskatten, som bidrar til å hemme norsk eierskap, vil Regjeringen halvere i årene 2006 og 2007 med sikte på avvikling.

Men det som i første rekke undergraver tilliten til skattesystemet er delingsmodellen slik den framstår i dag. Mens lønnsinntekter beskattes med opp til 64,7 prosent (inkl. arbeidsgiveravgift), kan noen aksjonærer og personlige næringsdrivende betale 28 prosent skatt ved å ta ut arbeidsvederlaget som kapitalinntekt.

I skattemeldingen løser Regjeringen disse utfordringene ved at skattesatsene på arbeidsinntekt reduseres, samtidig som vi innfører en skatt på høy eierinntekt.

Regjeringen følger opp Skaugeutvalgets forslag om en aksjonærmodell som gjelder for personlige aksjonærer og beskatter høy aksjeinntekt på personers hånd. I tillegg foreslår Regjeringen skjermingsmodellen, der personlig næringsdrivende i deltakerlignede selskaper og enkeltpersonsforetak skattlegges ved opptjening, men ellers etter lignende prinsipper som i aksjonærmodellen. Aksjonærmodellen og skjermingsmodellen vil få betydning for alle aksjonærer og næringsdrivende. Den har altså et større nedslagsfelt enn dagens delingsmodell.

Med aksjonærmodellen vil den marginale skattesatsen på aksjeinntekt bli 48,16 prosent. Først skattlegges overskuddet i selskapet med 28 prosent, og den delen av overskuddet etter skatt som ikke skjermes, skattlegges igjen med 28 prosent ved utdeling til aksjonær. Aksjonærmodellen forutsetter at de høyeste marginalskattesatsene på arbeid reduseres til om lag dette nivået. Da vil det være stor grad av likebehandling uavhengig av om høy arbeidsinntekt tas ut som lønn eller utbytte.

Derfor legger Regjeringen opp til en kraftig nedgang i satsene i toppskatten og en avvikling av den ekstra arbeidsgiveravgiften for høye inntekter. Det vil særlig gi lettelser til personer som i dag betaler mye toppskatt. Men ved å øke minstefradraget sikrer Regjeringen at alle lønnstakere vil få skattelette. Målet er klart: Det skal være mer lønnsomt å jobbe.

Regjeringen foreslår å frita selskaper for skatt på aksjeinntekt. Det er nødvendig for å hindre kjedebeskatning av uskjermet inntekt etter hvert som inntekten passerer gjennom flere selskapsledd. Dermed kan dagens RISK- og godtgjørelsesregler avvikles. Med disse endringene vil aksjonærbeskatningen være i samsvar med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.

Regjeringen legger stor vekt på at reformen også skal forenkle og rydde opp i skattesystemet. En del fradrag og særordninger har svak begrunnelse og bør derfor trappes ned eller avvikles. Noen ordninger bør vurderes nærmere fordi de er administrativt og kontrollmessig svært belastende. Ofte er det de med høyest inntekt som har størst glede av fradrag og særregler. Innstramminger på dette området må ses i sammenheng med lettelser ellers i beskatningen av lønnsinntekter. Det bør også vurderes om ordninger som av sosiale grunner bør videreføres, kan gjøres om til tilskuddsordninger.

Allerede i 2005-budsjettet vil Regjeringen foreslå blant annet redusert skatt på arbeid som forberedelse til innføring av aksjonærmodellen og skjermingsmodellen i 2006. Nedtrapping av formuesskatten vil starte i 2006 når aksjonærmodellen og skjermingsmodellen iverksettes.

Regjeringens forslag er ikke bare en nødvendig oppfølging av skattereformen fra 1992. Det vil først og fremst gjøre Norge til et mer interessant land å investere i, og det vil styrke norsk eierskap. Regjeringens skattereform vil stimulere til arbeid og innsats og styrke næringslivet. Slik legger vi grunnlaget for verdiskaping og velferd.