EU kjemper mot frafall i skolen

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Seks millioner unge i EU har kun grunnskole eller mindre. 52 prosent av disse var arbeidsledige i 2009. I rapporten fra utdanningsråd Ingveig Koht Astad kan du lese om EUs utdanningstiltak, prinsessen av Nederland og hennes engasjement for lese- og skriveferdigheter og et enhetlig regelverk for yrkeskvalifikasjoner i Norge og EU.

EU handlingsplan mot frafall i skolen

Kamp mot skolefrafall står høyt på agendaen i EU (og i Norge). Dette er et av hovedmålene i EUs nye overordnede 10-årige strategi, Europa 2020. I slutten av januar kom Europakommisjonen (heretter Kommisjonen) med en egen melding om temaet: Tackling early school leaving: A key contribution to the Europe 2020 Agenda. Meldingen beskriver situasjonen i Europa, analyserer årsaker til skolefrafall, ser på virkningene for den enkelte, for samfunnet og økonomien, og gir oversikt over eksisterende og kommende tiltak. Kommisjonen viser til gode eksempler på tiltak og prosjekter, men etterlyser mer tverrsektoriell politikk i landene.

  • EU bruker betegnelsen ”Early school leavers” (ESL) og definerer dette som unge mellom 18-24 som kun har grunnskole eller mindre (”... only lower secondary education or less”) og som ikke er i utdanning eller opplæring. I 2009 var det seks millioner unge i Europa i denne kategorien. De deltar mindre i samfunnslivet og har større risiko for arbeidsledighet, fattigdom og sosial utstøting. Manglende utdanning og kvalifikasjoner påvirker inntekt, velferd og helse. I 2009 var 52 prosent av disse ungdommene arbeidsledige. Skolefrafall har store samfunnsmessige kostnader og hemmer økonomisk og sosial utvikling i Europa.
  • EUs handlingsplan skal hjelpe medlemsstatene med å nå et hovedmål i Europa 2020; å redusere den gjennomsnittlige andelen av unge i EU som forlater skolen for tidlig fra nåværende 14,4 prosent til mindre enn 10 prosent innen 2020. En reduksjon av skolefrafallet med bare 1 prosent vil gi nesten en halv million flere kvalifiserte unge per år i følge EUs Kommissær for utdanning, Androulla Vassiliou.
  • Gjennomsnittlig skolefrafall i EU er på 14,4 prosent (2009). Det er særlig bekymringsfullt at så mye som 18 prosent av de unge som faller ut av utdanningssystemene kun har fullført barneskolen (”... primary education”). Gjennomsnittstallene dekker over store forskjeller mellom landene. Åtte EU-land har lykkes i å redusere skolefrafallet til 10 prosent eller mindre: Østerrike, Tsjekkia, Finland, Luxembourg, Litauen, Polen, Slovakia og Slovenia. Tre EU-land har mer enn 30 prosent skolefrafall; Malta, Portugal og Spania. Danmark og Sverige er notert med henholdsvis 10,6 prosent og 10,7 prosent. Norge står med skolefrafall på 17, 6 prosent og er nummer 26 av de totalt 33 landene som er med i statistikken. De aller fleste EU-land har gjort framskritt, frafallet er i gjennomsnitt redusert med 18 prosent siden 2000, men det er nødvendig med sterkere innsats.
  • Det er mange fellestrekk, men også store forskjeller mellom landene i Europa. Skolefrafall er et sammensatt problem og kan heller ikke løses bare gjennom utdanningspolitiske tiltak. Effektive strategier må også blant annet involvere arbeids-, sosial- og ungdomspolitikk. EUs plan skisserer tiltak langs tre hovedlinjer: Forebygging, intervensjon og kompensasjon. Det pekes også på at bedre samarbeid mellom landene, mer utveksling av god praksis og mer målrettet støtte fra EU kan bidra positivt.
  • Sammen med meldingen har Kommisjonen lagt fram et forslag til en Rådsrekommandasjon; On policies to reduce early school leaving. Innen en felles europeisk ramme oppfordres landene til å utvikle sammenhengende nasjonale strategier mot skolefrafall innen 2012. Forslaget skal diskuteres, og eventuelt vedtas, av rådsmøtet av EUs utdanningsministre i mai 2011.
  • Kommisjonen vil for sin del støtte kampen mot skolefrafall gjennom utdannings- og forskningsprogrammene og de europeiske strukturfondene. Kommisjonen viser til flere relevante initiativ som allerede er lansert i 2010, bl.a. de såkalte flaggskipsinitiativene: Youth on the Move og Agenda for New Skills and Jobs og til handlingsplan for bedre yrkes- og fagutdanning i Europa Modernisation Agenda for VET.
  • For 2011 varsles flere nye initiativer som skal styrke arbeidet mot skolefrafall, blant annet kommer en melding fra Kommisjonen om betydningen av et godt førskole- og barnehagetilbud (Communication on early childhood education and care) og en melding fra Kommisjonen for å støtte landenes politikk for integrering (Communication on a New European Agenda on Integration). Kommisjonen vil også foreslå et benchmark to measure the employability of young people for å kunne følge de unges situasjon på arbeidsmarkedet.
  • I tillegg til meldingen og forslaget til Rådsrekommandasjon har Kommisjonen samtidig også publisert et bakgrunnsdokument, et såkalt Staff Working Paper; Reducing early school leaving. Alle dokumentene er lett tilgjengelig i flere språkversjoner og har analyser, eksempler, forslag og statistikk, bl.a. også tall for Norge. Les mer her.

Prinsesse leder ekspertgruppe for bedre lese- og skriveferdigheter

Hver femte 15-åring i Europa mangler grunnleggende lese- og skriveferdigheter. Det samme gjelder mange voksne. Kommisjonen lanserte 1. februar en europeisk høynivå ekspertgruppe som et startskudd for en større kampanje for å gjøre noe med problemet.

  • Gruppen skal ledes av Prinsesse Laurentien av Nederland, som også er Special Envoy on Literacy for Development for UNESCO. Gruppen skal skape større politisk oppmerksomhet omkring arbeidet for bedre lese- og skriveferdigheter i Europa, analysere forskning på området og se på hvilke metoder og tilnærminger som har de beste resultatene. Gruppens 11 medlemmer kommer både fra akademia, politikken og næringslivet. Les om gruppens medlemmer her.
  • PISA-undersøkelsen i regi av OECD er en global undersøkelse av 15-åringers ferdigheter og kunnskaper i lesing, matematikk og naturvitenskap. Den siste undersøkelsen (offentliggjort desember 2010) viser at gjennomsnittlig 20 prosent av 15-åringene i EU har svake leseferdigheter. Det har vært framskritt siden 2000, men det må gjøres en større innsats framover. EU har satt som mål at andelen unge med svake ferdigheter og kunnskaper i lesing, matematikk og naturvitenskap skal reduseres til under 15 prosent i gjennomsnitt innen 2020. Les om mer PISA-undersøkelsen på nettstedene til OECD og Kunnskapdepartementet.
  • Behovet for innsats er like stort når det gjelder voksne. Det anslås at nesten 80 millioner voksne i Europa, omtrent en tredjedel av arbeidsstyrken, har svake ferdigheter eller kun basisferdigheter. Lesing og skriving er essensielle ferdigheter, ikke minst fordi dette er nøkler til videre utdanning og læring.
  • EUs innsats for å fremme bedre lese- og skriveferdigheter er knyttet til den overordnede strategien, Europa 2020, og de såkalte flaggskipsinitiativene ”Youth on the Move” og ”Agenda for New Skills and Jobs”. Begge initiativene er brede ”pakker” av tiltak og innsats for mer og bedre utdanning og livslang læring i Europa. Mangel på kunnskaper, ferdigheter, kompetanse og kvalifikasjoner hindrer både unges og voksnes individuelle muligheter til aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv og står i veien for økonomisk vekst og integrasjon.
  • Ekspertgruppen skal møtes regelmessig de neste 18 måneder og legger fram politiske forslag medio 2012. Dette vil danne grunnlag for at Kommisjonen kan legge fram forslag og anbefalinger for EUs utdanningsministre høsten 2012. Ministrenes vedtak kan deretter følges opp gjennom det tette utdanningspolitiske samarbeidet som er etablert under handlingsprogrammet Education & Training 2020.
  • Les omtale av ekspertgruppen og Kommisjonens pressemelding her.

Kommisjonen vil ha innspill om modernisering av høyere utdanning

Kommisjonen arbeider med en ny melding om modernisering av høyere utdanning i Europa. Meldingen planlegges publisert høsten 2011 og vil oppsummere moderniseringsarbeidet de siste årene og peke på de viktigste utfordringene og mulighetene nå og framover.

Kommisjonen holder konsultasjonsmøter med interessegrupper på europeisk nivå - og arbeider også sammen med europeiske tematiske arbeidsgrupper (der også Norge deltar).

Kommisjonen ønsker å konsultere åpent og bredt for å få best mulig grunnlag for forslag og initiativ. På Kommisjonens nettsted er det fram til 15. mars åpent for alle til å gi sine innspill omkring spørsmål som for eksempel: Hva er de viktigste utfordringene for høyere utdanning i Europa? Hva er de viktigste suksessene i reformarbeidet for høyere utdanning? Hvor er det mest nødvendig med forbedringer? Åpen konsultasjon om modernisering av høyere utdanning i Europa finnes her.

Elever som går et skoleår om igjen – store forskjeller mellom europeiske land

Kommisjonen presenterte i begynnelsen av februar en studie av grade retention – det vil si det å la elever gå et skoleår om igjen – og hvordan dette praktiseres i europeiske land.

Studien viser at dette er mulig i de fleste land og at landene har lignende hovedregler for ordningen men at det er svært stor variasjon i landenes praksis. Om en elev går et skoleår om igjen avhenger mer av utdanningskultur og lærervurderinger enn av elevens prestasjoner.

Den siste PISA-undersøkelsen (publisert desember 2010) viser at noen land har svært lav andel elever som går et skoleår om igjen; under tre prosent i Slovenia, Storbritannia, Island og Finland. I andre land er andelen svært høy; i fransktalende Belgia, Spania, Frankrike, Luxembourg og Portugal går over 30 prosent av elevene om igjen et skoleår på ett eller annet tidspunkt.

Studien ser også på årsaker til at elever går et skoleår om igjen – og på hvordan slike beslutninger blir tatt i ulike europeiske land.

Eurydice nettverket (som utarbeider informasjon og analyser av utdanningspolitikk og utdanningssystemer i Europa) har levert studien som dekker 31 land; alle EU-landene og Island, Liechtenstein, Norge og Tyrkia. Her kan du finne studien "Grade Retention during Compulsory Education in Europe: Regulations and Statistics".

Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner – Åpen konsultasjon om Professional Qualifications Directive

EU vedtok i 2005 direktivet om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner for regulerte yrker. Norge er omfattet av direktivet gjennom EØS-avtalen. Fri bevegelse av arbeidskraft og retten til å arbeide og utøve sitt yrke i et annet land er svært sentralt for at det indre marked skal fungere. Mer informasjon om direktivet finnes her.

  • Kravene til yrkeskompetanse varierer fra land til land og direktivet innførte et enhetlig regelverk. Med direktivet fikk man også et samarbeids- og kommunikasjonsforum for myndighetene for å lette og sikre landenes gjensidige godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. For de sju yrkene lege, sykepleier, tannlege, veterinær, jordmor, farmasøyt og arkitekt er det etablert en særskilt godkjenningsordning. Direktivet gjelder i EU/EØS for regulerte yrker på alle samfunnsområder.
  • Direktivet gjelder alle EU/EØS-statsborgere som ønsker å praktisere et regulert yrke i et annet EU/EØS-land. En godkjenning av yrkeskvalifikasjoner forutsetter at personen som søker er ferdig og fullt ut kvalifisert til å utøve yrket i sitt hjemland. Dersom søker blir yrkesgodkjent, får han/hun rett til å praktisere yrket i vertstaten og å benytte vertstatens yrkestittel.
  • EU startet i 2010 en bred evaluering av direktivet og som et første trinn ble landenes myndigheter invitert til å rapportere om hvordan de mener regelverket har fungert i praksis. Kommisjonen publiserte 22. oktober landenes rapporter samt sin egen rapport om hovedfunnene. Les rapportene her. Dette var begynnelsen på en grundig gjennomgang av direktivet som skal gå fram til 2012.
  • Kommisjonen har nå satt i gang en åpen konsultasjon hvor både arbeidstakere og arbeidsgivere, samt borgere skal få dele sine erfaringer om hvordan direktivet fra 2005 fungerer i praksis. Konsultasjonen vil danne basis for en rapport som skal legges fram til høsten. Rapporten skal følges av en såkalt Grønnbok som et diskusjonsgrunnlag for mulige endringer i lovverket angående gjensidig godkjenning av yrkeskvalifikasjoner. 21. februar arrangeres også en åpen høring i Brussel for alle interesserte. På Kommisjonens nettsted er det fram til 15. mars åpent for alle som vil gi kommentarer og innspill til evalueringen av direktivet: mer informasjon finnes her