Historisk arkiv

EU på vei mot målene for 2020

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Europaportalen

Av Børge Sved, EU-delegasjonen

EU-landene beveger seg i riktig retning på flere felt med tanke på å nå målene i Europa 2020-strategien, men at mye gjenstår viser tall fra EUs statistikkbyrå, Eurostat.

EU-landene  beveger seg i riktig retning på flere felt med tanke på å nå målene i Europa 2020-strategien, men at mye gjenstår viser tall fra EUs statistikkbyrå, Eurostat.

Tallene fra Eurostats rapport viser at det har vært forbedring i EUs medlemsland på flere indikatorer i EUs strategi for vekst og sysselsetting, Europa 2020, mellom 2000 og 2011.

Strategien er bindende for EU-landene, men ikke for Norge. Regjeringen jobber likevel aktivt med så godt som alle politikkområdene strategien omfatter da den har relevans for Norge blant annet gjennom utvikling av nytt EØS-regelverk og norsk deltakelse i ulike EU-programmer.

Strategien ble vedtatt i EU i 2010 og tar sikte på å nå fem konkrete mål innen 2020 innen sysselsetting, utdanning, forskning fattigdomsreduksjon samt klima- og energi.

Mer fornybar energi
Prosentandelen fornybar energi målt opp mot det totale energiforbruket i de 27 EU-landene gått opp fra 8,5 prosent i 2005 til 12,5 prosent i 2010. Målet er at fornybar energi skal utgjøre 20 prosent av det totale energiforbruket innen 2020.

Det totale energiforbruket har også gått noe ned siden 2005, men økte mellom 2009 og 2010. Det har vært med på å øke CO2-utslippene, som steg fra 83 prosent av 1990-nivå i 2009 til 85 prosent i 2010. Målet er å få utslippene ned på 80 prosent av 1990-nivå.

Tilbakeslag for sysselsettingen
Et viktig mål i strategien, er å øke sysselsettingen i befolkningen. Målet er at 75 prosent av befolkningen i alderen 20-64 år skal være sysselsatt innen 2020.

Frem til finanskrisen var det også god fremgang i sysselsettingen i EU. Mellom 2000 og 2008 steg sysselsettingen i aldersgruppen fra 66,6 prosent til 70,3 prosent. De siste årene har imidlertid vært preget av stor arbeidsledighet i flere medlemsland, noe som gjør at sysselsettingen ved utgangen av 2011 hadde sunket til 68,6 prosent.

Flere tar høyere utdanning
Selv om vanskelige økonomiske tider har bremset måloppnåelsen på enkelte punkter, er utdanning et av feltene som har utviklet seg mest positivt.

Andelen som fullfører høyere utdanning har steget jevnt fra 22,4 prosent i 2000, til 34,6 prosent i 2011. Det  er også færre som kun fullfører grunnskole eller mindre, såkalte «early school leavers». Mens man i 2000 hadde 17,6 prosent early school leavers i aldersgruppen 18-24 år, hadde andelen falt til 13,5 prosent ved utgangen av 2011. Målet for 2020 er at under ti prosent av befolkningen skal forlate skolen så tidlig.

Eurostat påpeker at dette er et stort problem i EU, og at halvparten av dem som forlater skolebenken etter grunnskolen eller tidligere, nå er arbeidsledige.

Les mer om EUs strategi mot frafall i skolen her.

Likevel har de økonomiske nedgangstidene gjort at antall personer som står i fare for å havne i fattigdom eller sosial ekskludering har økt fra 113,8 millioner i 2009 til 115,7 millioner i 2010. Ser man på utviklingen siden 2005, har det imidlertid også vært en positiv utvikling her. For seks år siden var 123,9 millioner regnet inn under denne kategorien. 

EU-landene brukte i gjennomsnitt to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsnkning i 2010. Målet er at det skal brukes tre prosent på dette formålet innen 2020.


Se også: