Europaparlamentets plenumssesjon 5.-8. oktober

Av ambassaderåd Eli Jonsvik, EU-delegasjonen

Det var knyttet store forventninger til Angela Merkel og Francois Hollandes felles innlegg under Europaparlamentets plenumssesjon i Strasbourg 7. oktober. «Mer Europa» var hovedbudskapet fra den tyske forbundskansleren og den franske presidenten.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel og Frankrikes president Francois Hollande før deres felles tale i Europaparlamentet i Strasbourg. Foto: European Union 2015.


EU-kjendisene kom til Strasbourg etter tur 5.-8. oktober. Kommisjonspresident Juncker og Det europeiske råds president Tusk holdt innlegg tirsdag morgen. En rekke kommissærer var til stede tirsdag. Onsdag var den spanske kongen på offisielt besøk før president Hollande og forbundskansler Merkel holdt innlegg om ettermiddagen. Flyktningkrisen, inkludert den humanitære situasjonen og den politiske situasjonen i Tyrkia og Syria, sto sentralt i flere debatter.

Merkel og Hollande

For første gang på 26 år talte lederne for Tyskland og Frankrike sammen i Europaparlamentet i Strasbourg. Sist var det Helmut Kohl og Francois Mitterand som sto på talerstolen for å markere murens fall og de nye vindene som blåste i Europa. Denne gang trakk man opp brede historiske linjer for å advare mot nasjonalisme og fremme europeisk samarbeid. Det gjennomgående refrenget var «mer Europa». Begivenheten ble markert som en viktig anerkjennelse av Europaparlamentet som det europeiske demokratiets sal. Parlamentspresident Schulz karakteriserte i sin introduksjon besøket som et symbol på fransk-tysk forsoning og europeisk enhet.

Merkel og Hollande opptrådte felles, hadde tilnærmet felles innlegg og felles budskap: mer Europa. De vektla betydningen fransk-tysk enighet historisk har hatt for EU, men hadde få konkrete ideer om fremtiden. De understreket også at europeisk samarbeid er nødvendig for å løse flyktningkrisen og advarte mot å trekke seg inn bak nasjonale skall. Europas ytre grenser kan bare beskyttes ved å takle de mange krisene i Europas naboland var budskapet, og her spiller Tyrkia en nøkkelrolle.

Hollande snakket først og tok til orde for et offensivt Europa med hovedprinsippene solidaritet, ansvarlighet og fasthet. Solidaritet med flyktningene, frontlinjestatene i Europa og Afrika. Ansvarlighet i kampen mot terrorismen. Fasthet mot krenkelsen av folkeretten i Ukraina. Overfor disse utfordringene var han overbevist om at hvis EU ikke beveget seg fremover med mer integrasjon, ville man stanse eller falle tilbake. Derfor foreslo han også konsolidering av den økonomiske og monetære unionen og eurosonen.

Videre ønsket Hollande styrking av sikkerhetstjenestene. Han håpet parlamentet snart ville vedta det europeiske personopplysningssystemet for flypassasjerer (PNR). I sluttkommentarene fremmet han felles forsvar.

Merkel understreket at det store antall flyktninger var en test med historiske proporsjoner. Hun advarte mot å falle for fristelsen til nasjonale beslutninger. Tvert imot, bare ved å stå sammen vil Europa kunne redusere de globale årsakene til flukt.

Begge tok opp behovet for å definere en mer sammenhengende asylpolitikk og et reelt felles europeisk asylsystem. Merkel mente at Dublin-avtalen var død i sin nåværende form.

Både Hollande og Merkel tok opp behovet for en god klimaavtale i Paris i desember, og Merkel minnet om at klimaendringer er en av årsakene til migrasjon.

Debatt etter talene

Debatten fulgte stort sett aksen mer eller mindre føderalisme. De konservative i EPP, sosialdemokratene, de liberale og de grønne sluttet seg etter tur til budskapet om «mer Europa». Lederen for den største konservative gruppen EPP mente at de to lederne hadde fornyet sine forgjengeres erklæring om at Tyskland og Frankrike står for et demokratisk Europa. Han oppfordret til å være modig med å utvikle Europa fremover. Verden vil ikke vente på Europas interne debatter. Lederen for den sosialdemokratiske gruppen S&D understreket behovet for en ny begynnelse, en ny visjon, et nytt politisk prosjekt som gir mening til unionen og har forkjempere i alle medlemsland.  Lederen for den liberale gruppen ALDE sa at nå som før var mangelen på felles løsninger årsaken til problemene. Hvis euroen forsvinner i morgen eller Schengen faller sammen, står vi bare igjen med en løs konføderasjon av nasjonalstater. Lederen for de grønne ønsket å sluttføre det som var startet og understreket behovet for å gå tilbake til euroens stabilitet. Uten et styre for den felles valutaen kom man ingen vei.

Lederen for den venstreradikale gruppen GUE/NGL mente at det tysk-franske lokomotivet hadde fått motorstopp. De to lederne hadde tatt opp en rekke viktige saker, men talene manglet enhver utsikt til mer demokrati eller en sosial union innenfor EU.

Talsmannen for den konservative ECR-gruppen, som hovedsakelig består av britiske og polske konservative, anklaget det fransk-tyske lokomotivet for å blande samen lederskap og dominans. De to lederne ble kritisert for sin føderalistiske retorikk som manglet røtter i virkeligheten. Dette var hensynsløst maktspill med presidenten og forbundskansleren som nøkkelspillere, og de så bort fra elementære samarbeidsregler. 

De to politiske gruppene som markerer seg som eurofiendtlige, tok i bruk kruttet som de hadde holdt tørt under migrasjonsdebattene dagen før. Nigel Farage talte på vegne av gruppen EFDD der britiske UKIP er størst. Han pekte på at da Mitterand og Kohl kom, var det som likeverdige partnere. Slik var det ikke lenger. Det var ironisk at et prosjekt som var skapt for å legge bånd på tysk makt, nå hadde gitt oss et Europa totalt dominert av Tyskland. Marine le Pen snakket på vegne av EFN der franske Front National dominerer. Hun latterliggjorde Hollande ved å takke Merkel for å komme med sin vise-kansler for provinsen Frankrike.

Parlamentarikerne støttet samarbeid med Tyrkia om flyktningkrisen, men mange uttrykte samtidig klar uro over menneskerettighetssituasjonen generelt og situasjonen til kurderne spesielt. 

Spanias konge

Kong Felipe VI holdt tidligere samme dag en tale der han oppfordret EU til å behandle flyktningkrisen med generøsitet, solidaritet og ansvar. Han understreket lidelsene til de som flykter fra vold og fanatisme. Vi kan ikke svikte dem som forfølger sitt håp og ser EU som et område for fred, velstand og rettferdighet.

Migrasjon og flyktningenes humanitære situasjon

I debatten dagen før om resultatet av toppmøtet 23. september, hevdet rådspresident Tusk at Europa ble utsatt for stadig mer kritikk. Uenighet om hvordan man skal takle flyktningkrisen skader EUs rykte globalt. Han oppfordret alle EUs medlemsland til å dele byrdene og gjennomføre de lovene og reglene man var blitt enige om. Videre la Tusk stor vekt på å gjenopprette kontrollen over EUs ytre grenser.

Kommisjonspresident Juncker roste Europaparlamentet. Den raske resolusjonsbehandlingen under forrige plenumssesjon i september, hadde vært viktig for å oppnå et positivt resultat på toppmøtet. Europaparlamentets budsjettbehandling fikk også ros. Videre understreket Juncker at EU og Tyrkia måtte gå sammen og utarbeide en politikk for de ulykksalige. Han viste til at utkast til en felles handlingsplan ville bli offentliggjort i løpet av ettermiddagen. Kommisjonen satte nå kreftene inn i Hellas og Tyrkia. Høye tjenestemenn og flere kommissærer var på vei for å bistå og forhandle på stedet.

Første visepresident Frans Timmermans holdt et glødende innlegg om faren ved å gi etter for frykt. Redde mennesker leter etter bevis for at de har rett. Lederne måtte ikke prøve å imøtekomme dem.

Mens lederne for de største politiske gruppene EPP (Merkels politiske familie) og S&D (Hollandes politiske familie) sa lite nytt, benyttet andre politiske grupper anledningen til å kritisere Tusk og de manglende ambisjonene til Det europeiske råd. Lederen for den liberale gruppen mente at Rådet og parlamentet måtte bli enige om en prosedyre for hurtigbehandling etter at Kommisjonen hadde lagt fram sin nye asyl- og migrasjonspakke. Videre foreslo han å opprette en «ikke-fly-sone» i Syria og en felles europeisk strategi for å få slutt på krigen.

Flere parlamentsmedlemmer kritiserte Ungarn der flyktningene ble møtt av piggtråd. Solidariske mennesker kunne få tre års fengsel, og naboer ble oppfordret til angiveri.

Hellas, økonomi, Volkswagen-saken og likestilling

Andre saker fikk mindre medieoppmerksomhet. Mandag kveld ble de spesielle bestemmelsene for Hellas under de europeiske struktur- og investeringsfondene diskutert, og tirsdag vedtok parlamentet en resolusjon som skal sette Hellas i stand til raskt å gjøre seg full nytte av 35 milliarder euro i EU-midler til å finansiere investeringer og økonomisk aktivitet. Finansiell støtte kom også opp i avstemningene tirsdag om å benytte det europeiske fondet for justering av globaliseringseffekter til å bistå ansatte i Opel, Ford og Alitalia. 

Videre på finanssiden la Kommisjonen onsdag fram sin pakke om en kapitalmarkedsunion. Dette er Kommisjonens svar på hvordan europeiske foretak, særlig små og mellomstore bedrifter, skal kunne få bedre adgang til finansiering. Pakken vil bli grundig behandlet senere. Torsdag ble det vedtatt en resolusjon om forslaget til nye regler for betalingstjenester på det indre markedet. Disse er blant annet ment å gjøre betaling via mobil og nettjenester tryggere, øke forbrukernes valgmuligheter og føre til lavere priser. På forhånd var det uformell enighet mellom Rådet og Europaparlamentet om teksten, og forslaget må nå formelt vedtas av Rådet før reglene trer i kraft. Ellers sluttet parlamentet seg også til lovforslaget som skal gjøre det lettere å kreve inn mindre gjeldsbeløp i et annet EU-land.

Kvelden 6. oktober var det en tre timer lang debatt om utslippsmålinger i bilindustrien – først og fremst om Volkswagen-saken. Arbeidet med dette i parlamentet fortsetter med sikte på å vedta en resolusjon under plenumssesjonen i slutten av oktober. Kommissær Elzbieta Bienkowska fikk blant annet spørsmål om mulig svindel i Europa, og det ble vist et stort engasjement for forbedrete regler for testing av utslipp.

5. oktober (med avstemning dagen etter) gjaldt debatten bedre vern av tradisjonsprodukter. Europaparlamentet mener at systemet med vern av geografiske betegnelser på tradisjonelle matvarer bør utvides til også å gjelde andre regionale og lokale tradisjonsprodukter. Dette vil ikke bare kunne sikre økonomisk utvikling, men også hindre forfalskninger og bidra til å ta vare på kulturarven og lokal kunnskap. Kommisjonen har tidligere sendt et forslag om slik merking på høring, og fikk nå fra parlamentet et klart signal om å gå videre med saken. EUs eksisterende regler om vern av geografiske betegnelser for landbruksvarer er også tatt inn i EØS-avtalen.

Europaparlamentet har på eget initiativ utarbeidet en rapport om bindende tiltak for å redusere avstanden mellom lønnene til kvinner og menn. I resolusjonen som ble vedtatt torsdag bes Kommisjonen om å utarbeide nye lovforslag om mer effektive måter for å overvåke gjennomføringen i EUs medlemsland. Selv om det har vært et EU-direktiv om likestilling på arbeidsmarkedet siden 2006, er det bare Nederland og Frankrike som anses å ha omgjort direktivet til nasjonal lovgivning på en tilstrekkelig klar og korrekt måte.