Økonomisk innhenting i EU får fotfeste

Av Finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen og finansråd Erik Storm ved OECD-delegasjonen

25. februar presenterte Europakommisjonen oppdaterte makroprognoser for den økonomiske utviklingen i EU. Finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen og finansråd Erik Storm ved OECD-delegasjonen rapporterer.

I oppdaterte makroanslag forventer Kommisjonen at de fleste medlemsland vil oppnå positiv vekst i BNP fra 2013 til 2014. Illustrasjonsfoto: MourgeFile

25. februar presenterte Europakommisjonen oppdaterte makroprognoser for den økonomiske utviklingen i EU. Finansråd Lars-Erik Østby ved EU-delegasjonen og finansråd Erik Storm ved OECD-delegasjonen oppsummerer fra rapporten om de økonomiske utsiktene for 2014 og 2015. 

Det er gjort svært små endringer i anslagene for veksten i BNP i 2014 og 2015 siden høstprognosene i november. En ser fremdeles for seg at omslaget kommer gradvis og ulikt for de forskjellige landene, og at veksten blir moderat også i 2015. Dermed innebærer prognosene også fremdeles at en ikke ser for seg betydelige bedringer i arbeidsmarkedet samlet. Kommisjonen er derimot sikrere på at de samlede ledighetsratene i EU og eurosonen nådde en topp i 2013, og at de vil synke litt de kommende to årene. Kommisjonen mener at risikobildet er mer balansert enn slik det så ut i høst.

Hovedpunkter fra Europakommisjonens Winter Economic Forecast:

  • Kommisjonen forventer at alle landene (med unntak av Kypros og Slovenia) vil oppnå positiv vekst i BNP fra 2013 til 2014. Veksten for EU samlet anslås til 1,5 pst. i 2014 og til 1,2 pst. for eurosonen. Dette er små oppjusteringer sammenlignet med prognosene i høst. Veksttakten antas å øke noe i 2015, men ikke stort mer enn det som ble anslått i november. EU samlet antas å nå en vekst på 2,0 pst. og euroområdet 1,8 pst.
  • Ser en på vekstanslagene for 2014 for de fem største økonomiene i EU, er disse stort sett opprettholdt for Tyskland, Frankrike og Italia, hvor Tyskland ventes å få sterkest vekst på 1,8 pst. Anslagene for Spania og Storbritannia er oppjustert noe, til henholdsvis 1,0 og 2,5 pst. Særlig Storbritannia hadde en betydelig kraftigere økonomisk vekst i slutten av 2013 en forventet.
  • Bare Storbritannia av disse største landene antas å oppnå en BNP-vekst over 2 pst. i 2015. Den bedringen etter resesjon i eurosonen som forventes i 2014, vil altså ikke forsterkes vesentlig av ytterligere økt fart i økonomiene i disse største landene til neste år.
  • Blant landene som har vært mest kriseutsatt og har vært avhengig av tiltakspakker fra EU (forberedt av Troikaen) forventes Hellas og Portugal, med kraftig nedgang i den økonomiske aktiviteten helt fram til og med fjoråret, å oppnå en vekst på ½ - 1 pst. i år. Irland antas å nå en vekst på linje med Tyskland. Både Hellas og Irland forventes å få en vekst på nesten 3 pst. i 2015, men for Hellas er dette et vekstanslag fra svært lave nivåer. Den økonomiske aktiviteten er om lag 25 pst. mindre enn for seks-sju år siden. For Irland er dette anslaget en kraftig oppjustering i forhold til anslagene i november, mens 2015-anslaget for Portugal er kraftig nedjustert til 1,5 pst.
  • Fremdeles er den anslåtte veksten i EU for svak til at arbeidsledigheten vil reduseres betydelig på kort sikt. For eurosonen regner Kommisjonen med at ledighetsandelen i 2014 vil ligge på om lag det nivået den nådde i fjor, henholdsvis 12,1 og 12,0 pst. Først i 2015 vil en kunne se en liten nedgang til 11,7 pst.  For EU samlet mener Kommisjonen nå at en vil kunne se en liten nedgang allerede i år, slik at toppnivået på 10,9 pst. i 2013 reduseres til henholdsvis 10,7 og 10,4 pst. i 2014 og 2015.  
     
  • Det er verdt å merke seg at arbeidsledigheten anslås fortsatt å stige noe fra 2013 til 2014 i både Frankrike, Italia, Portugal, Kypros, Slovenia, Belgia, Nederland og Finland. Alle disse landene vil ha nivåer i 2015 omtrent som i 2013 eller høyere.  De mer optimistiske vekstprognosene for Irland medfører at ledighetsandelen kan synke fra 13,1 pst. i 2013 til 11,2 pst. I 2015. Hellas og Spania er ventet fremdeles å måtte slite med ledighet på opp mot 25 pst. i 2015.
  • Kommisjonen ser ut til å legge til grunn at investeringsomfanget kan ta seg opp igjen i EU fra 2014 og at aktiviteten i bygg- og anleggssektoren også vil øke i prognoseperioden, selv om finansieringsmulighetene varierer betraktelig både mellom landene og mellom ulike næringer. En regner også med at mindre usikkerhet etter hvert vil bidra til økende etterspørsel etter varer og tjenester.
  • Underskuddene i offentlige budsjetter (general government) vil reduseres til under 3 pst. av BNP samlet både i EU28 og i eurosonen i 2014, og de største innstrammingene via offentlige budsjetter vil dermed langt på veg være fullført. Disse underskuddene var opp mot 7 pst. av BNP samlet i 2009/2010. Men mange land vil fremdeles ha budsjettunderskudd på 4 til 6 pst. i 2014, herunder Spania, Frankrike, Storbritannia, Kroatia, Irland og Portugal.
     
  • Den offentlige gjelden fortsetter å øke som andel av BNP i flere av landene, herunder ganske betydelig (med 2-5 prosentenheter) i noen av de samme landene som ovenfor samt i Finland, Slovenia og Slovakia. Gjeldsandelen antas å ha nådd sin topp i Hellas, Irland og Portugal i 2013.
  • Veksten i konsumprisene antas å bli på beskjedne 1,0 pst. fra 2013 til inneværende år i eurosonen og 1,2 pst. i EU28, men at den vil ta seg litt opp i 2015.
  • Kommisjonen mener at den største nedsiderisikoen nå er fornyet tillitssvikt dersom reformprosessene på EU-nivå eller i landene ikke følges opp i nødvendig tempo, men at risikobildet ikke er så negativt som tidligere. Kommisjonen nevner også at vedvarende svært lav inflasjon kan være et hinder for at økonomien tar seg opp igjen raskt, men mener at faren for en utvikling mot deflasjon på bred front i EU er svært liten. På den annen side peker Kommisjonen på at veksten kan bli sterkere enn de nå legger til grunn dersom reformarbeidet holdes oppe og at en gradvis økt tillit til at økonomiene snur bidrar til en styrking av innenlandsk etterspørsel.
  • Kommisjonen legger som vanlig til grunn «uendret politikk» for anslagene. Forventete effekter av vedtatte budsjetter og budsjettambisjoner, samt reformprogrammene er inkludert i anslagene. Det legges til grunn nitid etterlevelse i medlemslandene av den politikken som det er enighet om.

Denne tabellen gir en oversikt over anslagene for BNP-vekst i Europakommisjonens prognoser de siste par årene, samlet og for de store landene og noen av de mest kriseutsatte landene.

Sammenlikning av anslagene for vekst og sysselsetting med de siste prognosene fra OECD og IMF
Vekstanslagene fra Kommisjonen er noe mer optimistiske enn anslagene fra IMF (januar 2014) og OECD (november 2013). Begge disse organisasjonene legger til grunn et omslag i 2014 med en vekst i euroområdets BNP på hhv. 1 pst. (OECD) og 1,2 pst. (IMF). For 2015 legger OECD til grunn en vekst på 1,6 pst. for euroområdet, mens IMFs anslag er på 1,4 pst. IMF har ikke gitt anslag for ledigheten i sine anslag, men OECD venter en ledighet på 12,1 pst. i 2014 og 11,8 pst. i 2015, dvs. godt i tråd med Kommisjonens anslag. Et usikkerhetsmoment som både IMF og OECD legger vekt på er faren for at vekstimpulsene fra de fremvoksende økonomiene kan bli svakere framover. Dette vil kunne trekke veksten også i EU og euroområdet ned.

Kommentarer
Kommisjonen opprettholder stort sett sine anslag fra i høst. Bildet er det samme, men senere utvikling og oppdaterte opplysninger og statistikk har bekreftet den forventete utviklingen. Tallene fra Eurostat for 4. kvartal i fjor som ble lagt fram nå på nyåret, viste at omslaget fra 2. kvartal 2013 i den økonomiske utviklingen holder stand.  Tallene fra 4.kvartal var kanskje til og med noe i overkant av forventningene. Kommisjonens Economic  Sentiment Indicator for januar viste også god utvikling. Den viste økt tillit og forventninger til den videre utviklingen i euroområdet både innfor tjenestesektoren, detaljhandel og blant konsumenter. Men det var også nedgang innen industri og anleggssektoren, og fremdeles markerte forskjeller mellom landene.

Kommisjonen synes å være sikrere nå på at tilliten øker, og mener at nedsiderisikoen avtar. Likevel varsles det fremdeles bare en temmelig forsiktig oppgang i den interne etterspørselen, som etter hvert ventes å bli den dominerende vekstdriveren. For en del land med store underskudd på driftsbalansen er det også nødvendig med sterkere vekstimpulser fra eksportsektoren.

En viktig forutsetning for økt innenlandsk aktivitet er at banksystemet blir reformert og at banker med for liten kapital enten blir avviklet eller får tilført ny kapital. Den planlagte stresstesten som ESB og EBA skal gjennomføre av de største bankene i euroområdet, kommer derfor til å bli viktig - både mht. å avdekke behovet for restrukturering og for å skape tillit til at banksystemet er i stand til å utføre den viktige oppgaven det har med å formidle kreditt. De politiske avklaringene som trengs for å skape troverdighet rundt en bankunion i euroområdet, er også svært viktige og vil kunne ha stor betydning for tilliten til at oppgangen man nå ser vil fortsette og styrkes.

Vurderingen om at deflasjon på bred front i eurosonen ikke ses på som noe særlig realistisk senario, virker rimelig. Men land som Hellas kan oppleve at prisene fortsetter å falle, og dette kan isolert sett bidra til at gjelden som andel av BNP fortsetter å øke. At prisveksten også er lav i overskuddslandene gjør det vanskeligere å få til den rebalanseringen i utenriksøkonomien som er nødvendig.

Fremdeles vil utviklingen i prognoseperioden preges av at arbeidsledigheten forblir svært høy lenge i mange land, med fortsatt store sosiale konsekvenser. Det er fremdeles mangelfull tilgang på finansiering av næringsliv og konsumenter i mange av landene. Mange av landene er inne i prosesser for å gjennomføre strukturreformer hvor de ønskete effektene kan ligge langt fram i tid. En risiko som påpekes både av IMF, OECD og Kommisjonen er at en bedring av økonomien kan få landene til å redusere innsatsen i reformarbeidet. Dette vil være uheldig både mht. fremtidige vekstutsikter og trolig også gjøre veien fram til en normalisering av arbeidsmarkedene enda lenger.

Du kan lese hele rapporten fra Europakommisjonen her.