Foreslår å forby søppelfyllinger

– Vi vil trenge en ny planet innen 2050 om vi fortsetter å forbruke naturressurser på samme måte som vi gjør i dag, sa Janez Potočnik, kommisær for miljø i Europakommisjonen.

Han var hovedinnleder på seminaret «Eco-innovation: Harnessing R&D for a green economy» som ble arrangert av Science Business i samarbeid med Den norske EU-delegasjonen i Brussel 26. september og som ble overført direkte på internett.

Formålet var å rette fokus mot EUs handlingsplan «Eco-Innovation Action Plan: green jobs and green growth», som ble lansert i desember i fjor. Sammen med et panel bestående av fem andre deltagere diskuterte Potočnik hvordan øko-innovasjon kan få en større rolle i framtidens Europa.

EU-ambassadør Atle Leikvoll ønsket velkommen til debattmøtet og la vekt på at Norge gjennom EØS-midlene  bidrar til å styrke innovasjon og grønn vekst i Europa. En tredel av støtten som gis gjennom EØS-midlene går til miljø- og klimatiltak, og utgjør nesten 600 millioner euro i perioden 2009 til 2014.

Bedre utnyttelse av naturressurser
Øko-innovasjon er innovasjon som skal redusere avtrykket mennesker setter på miljøet og sørge for bedre utnyttelse av naturresurser. Miljøkommisæren mente miljøreguleringer og miljøstandarder er viktige virkemidler for å presse frem nye, innovative løsninger.

– Det er lettere å få industrien på rett spor dersom de kjenner til hva som vil forventes av dem framover, sa Potočnik.

Han poengterte også at bedrifter ofte ber om reguleringer og forutsigbarhet.

Kunnskap og forskning
Samtlige i panelet var enige om at kunnskap og forskning på miljø og klima er essensielt. De mente også at det må stimuleres til oppskalering og kommersialisering av gode løsninger og nyvinninger, av hensyn til Europas bærekraft så vel som konkurransekraft.

Men å få industrien til å satse på øko-innovasjon er vanskelig. Potočnik mente dilemmaet for industrien og den globale økonomien er at den er fastlåst i ressursintensive infrastrukturer, forretningsmodeller og finansielle modeller.

– Vi må endre måten vi finansierer og belønner bedrifter. Spørsmålet er hvordan vi skal utvikle en mer langsiktig visjon, sa Potočnik.

Paneldeltager David Eyton fra BP pekte på at det særlig er vanskelig å endre de fastlåste systemene i energiindustrien.

– Det tar flere tiår og mange milliarder dollar å oppskalere infrastrukturen, men når det først er gjort vil det ikke koste mye i bruk, sa han.

Vurderer å forby deponier
Kommisær Potočniks fanesak er økt ressurseffektivitet, et tema som opptok alle paneldeltagerne. Det som i dag oppfattes som søppel skal i stedet ses på som ressurser, og ressursene vi har skal brukes mer effektivt.

Potočnik sa han vurderte å fremme forslag om å forby deponier, også kjent som søppelfyllinger, for dermed å tvinge frem innovasjon knyttet til produktutvikling og å stimulere til mer gjenvinning. I 7 eller 8 europeiske land blir 80 til 90 prosent av avfallet deponert på søppelfyllinger.

– Å beskatte deponier er en myk politikk. Hvis vi kan innføre et forbud vil vi skape et klart intensiv for å investere i resirkulering. Det vil føre industrien i riktig retning, sa Potočnik.

Deponiforbud i Norge
Miljøråd Ulla Hegg ved Den norske EU-delegasjonen forklarer at deponering ofte regnes som den sluttbehandlingsformen for avfall som er verst for miljøet.

– Det fører til utslipp av klimagassen metan, i tillegg til at helse- og miljøskadelige stoffer kan sive ut i naturen, sier Hegg.

I Norge har vi hatt forbud mot å deponere biologisk nedbrytbart avfall siden 2009, mens deponier fortsatt tar unna en stor andel av det kommunale søppelet i enkelte EU-land.

– Utfordringen i EU, som i Norge, er å utnytte ressursene i avfallet bedre og så langt som mulig å hindre av avfall blir til, sier Hegg.