Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Forsker Helge Skinnes mottok PLANTEARVEN-prisen for 2018

I over tretti år har forsker Helge Skinnes arbeidet innan forsking i planteforedling, for å få fram betre sortar som kan gjera norsk korndyrking meir bærekraftig, resistent mot sjukdomar og mindre utsett for klimatiske skadar. Under fagseminar om genressurser på Tøyen Hovedgård i botanisk hage, ble han i går tildelt Plantearveprisen 2018 for sin strategiske, langvarige og svært nyttige bruk av genressurer.

Pantearveprisen består av eit PLANTEARVEN-trykk laga av kunstneren Otto Østenstad frå Ås. - Eg vonar den vil minne deg på at din langvarige innsats er høgt verdsett og har satt djupe spor, både i fagmiljøet og i sortar som i dag spirer på åkeren, sa statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal, da ho overrakk prisen.

PLANTEARVEN-prisen deles ut av Norsk genressurssenter ved NIBIO til personer, institusjoner eller organisasjoner som har gjort en særlig fortjenestefull innsats innen bevaring og bruk av genetisk mangfold innen planter. Prisen er opprettet for å stimulere til opplysning, engasjement og tiltak for å bevare og bruke genressursene våre.

Forsker Helge Skinnes mottok Plantearveprisen for 2018 av statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal.
Statssekretær Hanne Maren Blåfjelldal overrakte Plantearveprisen for 2018 til forsker Helge Skinnes under et fagseminar om genressurser på Tøyen Hovedgård. Foto: Landbruks- og matdepartementet

I juriens begrunnelse fremheves det at Helge Skinnes heile tida har vore nært knytt til den praktiske kornforedlinga ved å drive før-foredling. Før-foredling er koplinga mellom genetikkforsking og foredling der forskingas resultat tas i bruk i praktisk foredling og dermed kommer samfunnet til gagn.

På 1980-talet dreidde forskinga hans seg om spiretreghet som mellom anna gir groskadar og låge falltal i kveite. Normalt blir sortar grotrege i kjøleg vêr. Norske sortar har etterkvart blitt sterke i denne eigenskapen. Men klimaet dei siste 10 åra med vått og varmt vær har skapt nye utfordringar. Dette har Skinnes si forsking bidratt til å løyse. Han har funne fram til hvordan stryrke grotrege også i varmt og vått vær. Denne egenskapen står no sentral i utvikling av nye sortar.

Neste tema for Skinnes var mjøldoggresistens i bygg og i kveite. Det var ei utfordring med rasespesifikk og kortvarig resistens. Skinnes identifiserte gode resistenskjelder og opparbeidde eit nært samarbeid med leiande forskarar internasjonalt. Kjeldene blei kryssa inn i elite-genpoolen. 20 år etter at Skinnes tok til, bidreg no desse kjeldene til at norsk planteforedling er basert på stabil og rase-uspesifikk resistens. Som en konsekvens av Skinnes si forsking, er også kornproduksjonen blitt meir miljøvenleg. Betre motstandskraft mot sjukdom gjer at bønda trenger bruke mindre sprøytemiddel.

I begrunnelsen for tildelinga, framhever juryen også Skines' banebrytanede arbeidd med Fusarium. Juryen skriv at Skinnes henta inn resistens frå utanlandske kjelder og oppretta nært samarbeid med internasjonale fagmiljø om testemetodikk. Skinnes utvikla ein nøye utprøvd metode som no har bore frukt. Ein nylig publisert vitenskapeleg artikkel har vist at i havre er nivået av mykotoksin - giftstoffet som lages av fusariesoppen - i smitteforsøk redusert med 40 prosent i dei nye sortane.

Til toppen