Forsvarsministermøtet i NATO:– Allierte står sammen for å håndtere den krevende situasjonen

Forstørr bilde

–  Vi står i en svært krevende sikkerhetssituasjon i Europa. Den russiske styrkeoppbyggingen rundt Ukraina, og kravene til USA og Europa, har forverret sikkerhetssituasjonen. Jeg er fornøyd med at alliansen har et tett og godt samarbeid for å håndtere dette. NATOs kjerneoppgave er å sørge for sikkerheten for alliansens rundt en milliard innbyggere. Vi står sammen om dette, sier forsvarsminister Odd Roger Enoksen.

Forsvarsministerne ga onsdag denne felles uttalelsen om situasjonen.

Alliansen vil nå se på muligheter for å styrke den østlige flanken ytterligere. Det kan blir aktuelt med en form for NATO-nærvær flere steder enn i Polen og Baltikum. Norge har besluttet å øke bidraget til NATO-styrken i Litauen med om lag 50-60 soldater med kjerne i én mekanisert infanteriavdeling. Norge fortsetter også vår viktigste oppgave - å være NATOs øyne og ører i nord.

Nytt strategisk konsept

NATO skal vedta et nytt strategisk konsept på toppmøtet til sommeren. Etter NATO-traktaten av 1949 er det strategiske konseptet det viktigste dokumentet i NATO. Det beskriver alliansens verdier, mål og oppgaver. Forsvarsministermøtet vil spille inn til det videre arbeidet.

–  Mye har endret seg siden det forrige strategiske konseptet kom i 2010: Den sikkerhetspolitiske situasjonen er endret. Russland er en vedvarende utfordring for NATO og stabiliteten i Europa og alliansens nærområder. NATO må i økende grad forholde seg til Kina som sikkerhetspolitisk aktør. Det er helt andre sikkerhetsutfordringer innen teknologi, cyber og sammensatte virkemidler. Samtidig er kjernen det samme: Vi i alliansen står sammen om et sterkt kollektivt forsvar, om verdifelleskapet vårt og om å bruke NATO som transatlantisk forum for både konsultasjoner og beslutninger, sier Enoksen.

Arbeidet med en ny modell for NATOs styrkestruktur er også på agendaen. - Alliansen bør vektlegge geografi og regional ekspertise enda tyngre. Det er sentralt at alle allierte tar sin del av jobben med å fylle opp NATOs styrkestruktur, sier forsvarsministeren.

Forstørr bilde

Byrdefordeling

Norge støtter fullt ut NATOs mål om at allierte skal bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Norge står i NATOs oversikt oppført med forsvarsutgifter på 1,69 % av BNP i 2022. Investeringsandelen er på rundt 30 prosent, som er godt over 20 %-målet til NATO. – Det er viktig at alle medlemslandene bidrar til å styrke forsvarsevnen i NATO, og det er positivt at landene samlet bruker mer på forsvar. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon er det svært viktig at allierte setter av tilstrekkelige ressurser til å trygge vår felles sikkerhet. Vi vil fortsette å styrke forsvaret, og fortsette å jobbe frem mot målet på 2 %, sier Enoksen.

Les mer om forsvarsministermøtet her.