Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fylkesnytt fra Agder 2/2019

Fylkesmannen i Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om bekymring for tørkeskader og barkbilleangrep på grana.

Bekymring for tørkeskader og barkbilleangrep på grana

Fylkesmannen i Agder har i vår fått inn mange bekymringsmeldinger om grantrær som har blitt brune i toppen og nedover i krona i løpet av forrige høst og årets vinter. Undersøkelser har påvist både rene tørkeskader og kombinasjonen tørkestress og barkbilleangrep. 

Skadeobservasjonene er spesielt framtredende på grunnlendt og tørkesvak mark. Gulningsskader på gran fra toppen av trekrona som et resultat av forsommertørke er ikke uvanlig hos oss. De har kommet med jevne mellomrom i kyststrøkene også tidligere årtier. Noe av skadebildet er dessuten typisk for den dobbeltøyede- og den lille granbarkbillen. De gjorde betydelig skade i kyststrøkene av Aust-Agder på slutten av 1970-tallet. Men også angrep av den store granbarkbillen som medførte selve «barkbillekrigen» fra starten av 1980-tallet er registrert. Kombinasjonen av mange trær skadd av snøbrekk de siste vintrene og den ekstreme tørkesommeren i fjor har skapt gode vilkår for oppformering av alle tre barkbilleartene.

Barbilleangrepet granskog.
Barbilleangrepet granskog. Situasjonen gir grunn til å følge godt med i granskogen utover våren. Foto: Jens Arild Kroken, Fylkesmannen i Agder

Det er masseoppformering av den store granbarkbillen som gir størst grunn til bekymring for skogbruket, særlig om vi går mot en ny varm og tørr sommer. Slikt klima vil gi billene gode formeringsforhold og større matfat. Det kommer alarmerende meldinger både fra Mellom-Europa og Øst-Sverige, som har hatt svært store skader de siste årene.

Det blir viktig å følge godt med for å oppdage ny barkbilleangrepet skog tidligst mulig utover våren og forsommeren. Det gjøres ved å se etter ny gulning av barmasse og brunt boremel på granstammene. Billeangrepet skog må ut av skogen før den nye generasjonen med biller er ferdig utviklet og på vingene i juni. Dette krever årvåkenhet og tett oppfølging både med omprioritering av skogsdrifter og rask utkjøring av virke fra leveringsplass.

Kurvene for jordbruket i Agderfylkene peker oppover

Med våren kommer fjorårets tall for landbruket. Fylkesmannen har sett på utvikling og status for primærjordbruket i Agderfylkene. Vi ser at aktiviteten øker.

Tørkesommeren i 2018 har påvirket tallene. For eksempel økte areal omsøkt fulldyrket eng i Vest-Agder med over 2000 dekar (rundt 1,7 prosent) og i Aust-Agder med over 1600 dekar (ca. 1,9 prosent) fra året før. Fulldyrka eng omsøkt i 2018 er da det høyeste på flere år. Noe av økningen kan komme av at arealer som tidligere ikke har vært omsøkt, ble tatt i bruk for å øke fôrgrunnlaget i en vanskelig situasjon. Til en viss grad ser vi en substitusjon med kornarealet, som går ned. Dette er en tendens som har pågått de senere år, men i 2018 ble i tillegg noe korn høstet som korngrønnfôr under fôrkrisa. Vi ser også økt areal innenfor kategorien klassifisert som innmarksbeite. Slaktestatistikken for storfe viser at det i juni, juli og august ble slaktet mer enn i samme måneder i 2017 for deretter å gå tilbake til tidligere nivå utover høsten. Før tørkesommeren lå slaktevolumet på samme nivå eller litt under 2017-tall.

Fôrmangelen førte til noe mer slakting av storfe sommeren 2018, men slaktevolumet var tilbake til normalt nivå på høsten.
Fôrmangelen førte til noe mer slakting av storfe sommeren 2018, men slaktevolumet var tilbake til normalt nivå på høsten. Foto: Silje Lunden Gotehus, Fylkesmannen i Agder

Antall foretak som søker produksjonstilskudd ligger på 1781 stk. til sammen i Agderfylkene (1787 stk. i 2017). Går vi noen år tilbake ser vi en utvikling med færre og større bruk innen husdyrproduksjonene, mens produksjonen nå opprettholdes eller økes. Det er likevel store forskjeller på utviklingen i produksjonene. En fellesnevner for de fleste husdyrproduksjoner er større spredning i besetningsstørrelser enn tidligere (noen blir forholdsvis større enn flertallet av brukene).

Antall melkebruk går ned, mens produksjonen opprettholdes eller økes tett opp mot kvoten i Agder (ca. 88 prosent utnyttelse i 2018) på et relativt stabilt dyretall. Antall eiendommer som leier ut kvoten er økt, mer enn antall eiendommer som leier kvote (dvs. melkebruk med flere leieforhold). Ca. 19 prosent av total kvote i Agder er på leieforhold.

En litt annen utvikling ser vi på ammekuproduksjonen som øker, både med hensyn til antall foretak og dyretall. Tallene for øvrig storfe ligger med en kombinasjon av utviklingen over, med relativt stabilt antall foretak antall dyr, men med en økning de siste årene. Antall og kg slakt innenfor storfegruppen økte i 2018, opp fra en økning også i 2017. Sett over en lengre periode har Agder hatt en økning i storfeslakt fra 2,4 millioner kg årlig i 2010 til 3,4 millioner kg årlig i 2018.

Det har igjen blitt flere sauer i Agderfylkene de siste årene etter fallet fram til 2011/2012.
Det har igjen blitt flere sauer i Agderfylkene de siste årene etter fallet fram til 2011/2012. Foto: Kjellfrid Straume, Fylkesmannen i Agder.

Saueproduksjonen har hatt en stigende utvikling de senere år, mest med hensyn på antall dyr, samtidig som antall foretak er relativt stabilt de tre siste årene. Slakt av sau/lam økte i 2018 og fortsatte en utvikling fra de seneste årene. Sett over en lengre periode hadde Agder rundt 720 000 kg slaktet sau/lam i 2010. Denne gikk noe ned (2011–2012) for deretter gradvis å øke til 928 000 kg i 2018.

Produksjonen av svinekjøtt øker i Agder og står for det nest største volumet etter storfe. Svineproduksjonen er liten sammenlignet med landet for øvrig. I perioden 2010 til 2018 har slaktevolumet gått fra 1,75 millioner kg til 2,46 millioner kg.

Leiejordsandelen har økt i mange år, men ser foreløpig ikke ut til å stagnere. Leiejord utgjør nå rundt 58 prosent av arealet foretakene driver i Vest-Agder og 61 prosent i Aust-Agder. Utviklingen bør reise noen viktige spørsmål rundt husdyrproduksjonens beliggenhet, drift av areal, transport og fremtidig struktur.

Selv om tallene for Agder sett under ett kan sammenfattes, vet vi at det er store forskjeller i regionene og de enkelte kommunene. Deler av tilgjengelig statistikk har vi sammenfattet i rapporter med tabeller og diagrammer som viser status og utvikling i Aust-Agder og Vest-Agder:

Planprosessen E18 Dørdal–Grimstad

Nye veier AS har på oppdrag fra Stortinget startet opp arbeid med kommunedelplan for to delstrekninger på E18. Det gjelder strekningen Dørdal–Tvedestrand og strekningen Arendal – Grimstad. Dette planarbeidet omfatter to fylker og 8 kommuner og er organisert som et interkommunalt plansamarbeid. Strekningen Dørdal–Tvedestrand omfatter kommunene Bamble, Kragerø, Gjerstad, Risør, Vegårshei og Tvedestrand, og strekningen Arendal–Grimstad omfatter kommunene Arendal og Grimstad. Planprogram for arbeidet ble fastsatt i januar 2019 og planarbeidet skal munne ut i en kommunedelplan med konsekvensutredning for en ny firefelts E18 på disse strekningene.

Arbeid på Morholt-krysset i Grimstad under ferdigstillelse av firefelts E18 til Kristiansand i 2008.
Arbeid på Morholt-krysset i Grimstad under ferdigstillelse av firefelts E18 til Kristiansand i 2008. Nå planlegges veien videre herfra til Arendal. Foto: Kjellfrid Straume, Fylkesmannen i Agder

Styret for det interkommunale planarbeidet vedtok den 10. april 2019 å legge et forslag til kommunedelplan ut til offentlig ettersyn, og fristen for å komme med innspill til dette forslaget er den 28. mai 2019. Etter dette skal styret for plansamarbeidet legge fram en samlet anbefaling for de involverte kommunene, og målet er at kommunedelplanen skal behandles og vedtas i hver enkelt kommune i løpet av sommeren 2019.

Fylkesmannen ble invitert med i planprosessen på et tidlig stadium. Vår oppgave er å sikre at regionale og nasjonale interesser blir ivaretatt i planarbeidet. Til grunn for dette ligger bl.a. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, Statlige planretningslinjer for bolig-, areal- og transportplanlegging, Rundskriv om miljøforvaltningens innsigelsespraksis og Nasjonal jordvernstrategi.

Jordvern er et av fagområdene Fylkesmannen har et spesielt ansvar for å sikre at blir ivaretatt i planarbeidet. Målsettingen om å redusere den årlige omdisponeringen av dyrka mark samt at brev fra Landbruks- og matdepartementet den 8. mars 2016 og 1. oktober 2018 legges til grunn for vår involvering i planarbeidet. For de strekningene som omfattes av dette interkommunale plansamarbeidet er det særlig strekningen Arendal–Grimstad som har svært verdifulle jordbruksarealer som vil bli berørt av en ny trase for E18. Her er det snakk om arealer som utfra jordkvalitet og klimamessige forhold er blant de beste i landet. Det er en høy utnyttelse av arealene til bl.a. grønnsak- og bærdyrking og arealene er svært godt egnet for tidligproduksjon. For slike produksjoner er det heller ikke samme krav til store og sammenhengende teiger som for gress- og kornproduksjon, og også mindre teiger vil derfor være av stor betydning i dette området.

Største utfordringen i planleggingen av ny E18 Dørdal–Grimstad er strekningen forbi Grimstad.
Største utfordringen i planleggingen av ny E18 Dørdal–Grimstad er strekningen forbi Grimstad. Her berøres både byen og verdifull dyrka mark. Kart: Nye veier.

I våre innspill til planarbeidet har det derfor vært viktig å påpeke den store verdien disse arealene har slik at dette blir synliggjort og kan vektlegges på en mest mulig riktig måte når alle de prissatte og ikke-prissatte temaene skal sammenstilles. I denne sammenheng har vi blant annet påpekt at det er problematisk å bruke en metode for verdisetting av jordbruksarealene der man ser på flere teiger innenfor et visst geografisk område og gir de en gjennomsnittsverdi basert på den enkelte teigs verdisetting i NIBIOs kartlegging. En slik metode medfører at områdene i Grimstad kommune gis middels eller høy verdi, noe som framstår som helt urimelig når man vet at det her er arealer av svært stor verdi, med intensiv produksjon og svært høy verdiskaping.

Videre i planprosessen skal Fylkesmannen nå gi en uttalelse til kommunedelplanen. Dette er en svært viktig fase av planarbeidet ettersom det er her korridoren for en ny trase fastsettes. Etter at en kommunedelplan er godkjent i alle de involverte kommunene starter neste planfase med detaljregulering der selve veilinjen fastsettes. I denne fasen vil det også være naturlig å komme inn på avbøtende tiltak, ivaretakelse av matjord etc.

God interesse for Inn på tunet blant unge bønder

Inn på tunet Sørlandet SA ble etablert i 2016 med to Inn på tunet-garder. I dag er det 15 eiere i foretaket, deriblant flere unge bønder.

– Vi opplever at etterspørselen for Inn på tunet-tjenester er økende, men tilbudet er i flere kommuner lite kjent, sier daglig leder i Inn på tunet Sørlandet SA, Åse Hodne Hørsdal, som har en 70 prosent stilling i foretaket.

Hun er begeistret for samarbeidet med Fylkesmannen og Innovasjon Norge. Det er jevnlige møter mellom disse der vi utveksler erfaringer og deler oppgaver etter hver enkeltes rolle og ansvarsområde.

Nylig ble det avholdt et kurs for tilbydere, «Fra godkjenning til markedsadgang» med 22 deltagere, flere av dem unge bønder. 

God stemning på kurset for Inn på tunet-tilbydere på Revsnes hotell, Byglandsfjord 21.–22. mars.
God stemning på kurset for Inn på tunet-tilbydere på Revsnes hotell, Byglandsfjord 21.–22. mars. Foto: Åse Hodne Hørsdal

– Vi er opptatt av kvalitet og derfor er det viktig at gårdene som tilbyr tjenester gjennom foretaket er godkjent av Matmerk, fortsetter Åse.

Mye av Fylkesmannens arbeid nå er å motivere kommuner og andre aktuelle til å benytte seg av Inn på tunet-tjenester. I dette arbeidet er det verdifullt at vi går sammen fra helse, utdanning og landbruk. I flere kommuner er det opprettet arbeidsgrupper bestående av tilbyder, bruker og kjøper, som i fellesskap prøver å utvikle gode og aktuelle tilbud.

Feiring av Utvalgt kulturlandskap Vest-Lista

UKL-området Vest-Lista har 10-årsjubileum og skal utvides. Dette markeres 16. juni 2019 sammen med åpning av tursykkelruten Vita Velo og Kyststien. Det blir storslått feiring både på Lista fyr, Nordberg fort og på Varnes fyr med konserter, guida turer, kunst i landskap, ringmerking av fugler, lokal mat og lokale produkter i et fantastisk kulturlandskap.

UKL Vest-Lista fyller 10 år i 2019, og i løpet av disse årene har satsingen satt mange synlige spor i landskapet. Bevilgede penger har materialisert seg i istandsetting og skjøtsel. Eksempler på dette er Kyststien og andre turstier som er merket og lagt til rette for publikum, flere hundre meter med steinmurer som er restaurert og naturtyper som kystlynghei og naturbeitemark som er restaurert og som årlig blir skjøttet. Vi kan også nevne at mange steder er sitkaskog hogd, og vi har fått tilbake gammel kulturmark. Den betydelige landbruksdriften i området bidrar til at landskapet skjøttes på en god måte. Den beste bevaring er gjennom drift og bruk av landskapet.

UKL Vest-Lista er utvidet både i sør til Lista fyr og i nord til Varnes fyr. Det gir et mer helhetlig område, og utvidelsen skal derfor også feires.

Varnes fyr, Lista.
Varnes fyr, Lista. Foto: Tore K. Haus, Fylkesmannen i Agder.

Det blir også åpning av den nasjonale tursykkelruten Vita Velo som går gjennom hele UKL-området – fra Lista fyr til Varnes fyr. Farsund kommune er pilotkommune for denne nasjonale tursykkelruten, som er et prosjekt i regi av Statens vegvesen. Kyststien går også gjennom UKL-området.

Feiringen 16. juni er et samarbeid mellom mange aktører, blant annet Farsund kommune, Vest-Agder fylkeskommune, UKL Vest-Lista og Statens vegvesen. Fylkesmannen i Agder er med på hele arrangementet.

Til toppen