Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Aust- og Vest-Agder 2/2018

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgjevar: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, med blant annet en artikkel om satsing på rips i Grimstad.

Satser på rips i Grimstad

– Jeg er spent på markedet, men har tro på produktet. En stor fordel med rips er at bæra kan lagres lenger enn andre bær, sier Aanon Midstue i Reddal.

Han trapper ned på jordbæra og prøver rips til konsum. Bæra skal selges i beger i butikk. Markedet for rips til konsum er nytt med få produsenter.

Aanon Midstue satser på rips.
Aanon Midstue satser på rips. Foto: Kjellfrid Straume/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Midstue driver med espaliedyrking av rips der han binder opp tre greiner fra hver plante og klipper av resten. Dette gir lange rakler som er lette å plukke. Det er fire år siden han plantet. I fjor høstet han 5 tonn, i år håper han på 10 tonn og til neste år vil plantene nesten være i full bæring. Da vil han også investere i værvern i form av plasttuneller for at ikke regn skal ødelegge bær.

Aanon Midstue er bare 33 år, men har allerede rukket 11 år som bonde. Han startet med høns. Faren driver fortsatt potetproduksjonen på gården. For tiden bygger Aanon nytt lager på 500 m², derav 300 m² kjøl. Foruten 13 dekar rips har han 20 dekar bringebær, 7 dekar stikkelsbær og 10 dekar jordbær. Det er siste året med jordbær på gården.

– Jordbærproduksjonen passer ikke for meg, sier Aanon Midstue. Det blir for stressende med alt som skal klaffe den korte tiden en har på seg fra bæret modnes til det må være solgt. Hverdagen som bonde er hektisk. Og det er vanskelig for nye produsenter å få leveringsavtaler innen etablerte produksjoner. Derfor blir løsningen å satse på noe nytt, som rips og stikkelsbær.

Espaliedyrking av rips.
Espaliedyrking av rips. Foto: Kjellfrid Straume/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder.

Første fagbok i antrozoologi på norsk

Antrozoologigruppa på Agder har gitt ut den første fagboka i dyreassisterte intervensjoner.

Boka Antrozoologi – samspill mellom dyr og menneske er tenkt som pensumbok til studier på universitetsnivå, men er også interessant for personer som arbeider med dyr og mennesker, f.eks. på Inn på tunet-gårder. Redaktører er Bente Berget, Elsebeth Krøger og Anna Brita Thorød.

«Antrozoologigruppa» er en forsknings- og utviklingsgruppe basert på et samarbeid mellom rådgiverne for Inn på tunet-feltet ved landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder og ansatte fra Fakultet for helse- og idrettsvitenskap og Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder (UiA). Gruppa ble etablert høsten 2012 og har arrangert flere konferanser og gjennomført to forprosjekter. Våren 2015 ble et videreutdanningstilbud etablert.

Denne boken viser bredden i temaet antrozoologi og dyreassisterte intervensjoner og er skrevet av forfattere fra ulike fagområder. Forskning om dyrs mulige helsebringende effekter og det som omtales som dyreassisterte intervensjoner (DAI) er et voksende felt internasjonalt. Dyreassisterte intervensjoner blir i økende grad anvendt også her i landet, både innenfor utdanningsfeltet, helse- og omsorg og andre velferdsområder. Offentlige velferdstjenester inngår også samarbeid med «Inn på tunet»-gårder, som gir tilbud om arbeid og samvær med dyr til forskjellige målgrupper.

Kulturlandskapsprisen for Vest-Agder 2018

Repstadtunet i Søgne har fått Kulturlandskapsprisen for Vest-Agder 2018. Fylkesmann Stein A. Ytterdahl overrakte prisen på basaren i bygda 1. juni.

Repstadtunet i Søgne.
Repstadtunet i Søgne. Foto: Ellen Tone Repstad/Repstadtunet

Årets tema for kulturlandskapsprisen var «god bevaring av bygninger, bygningsmiljøer og tun på gårdsbruk». Repstadtunet omfatter seks mindre gårdsbruk som ligger idyllisk til ved Repstadvannet. Kulturlandskapsgruppa mente at Repstadtunet var den kandidaten som best oppfylte kriteriene for prisen. De begrunnet valget med blant annet at Repstadtunet utgjør et harmonisk, helhetlig og intimt landskapsrom med et historisk preg. Området har en særegen og tett gårdsbebyggelse med velstelte hager og dyrkede jorder innimellom. Flere våningshus og uthusbebyggelse har høy verneverdi og området er rikt på kulturminner. Det drives aktivt landbruk både med husdyr, hagebruk og skogbruk. Repstadtunet framstår som et identitetsskapende område og et område for trivsel som det er lett å knytte stedsidentitet til.

Prisutdelingen skjedde på basaren i «fjøset på Repstad», nå selskapslokale. All inntekt fra basaren gikk til gatebarn i New Dehli. Selv om det var en varm og vakker forsommerkveld, møtte folk i alle aldre opp, og lokalet var helt fullt. Mellom to åresalg ropte konferansier for arrangementet, Ellen Tone Repstad, fram de seks grunneierne før Ytterdahl fikk ordet. Grunneierne var uvitende om prisen på forhånd, og overraskelsen var stor.

Prisen består av kunstverket Sheep in a heap av billedkunstner Jeannie Ozon Høydal og kr 15 000. Vest-Agder bondelag v/ Inger Liv Røyter Thoresen kom med blomster og hilsener, og det samme gjorde ordfører i Søgne kommune, Astrid Hilde. Hver grunneier fikk også en liten hilsen fra Fylkesmannen i form av et kunstkort og en liten gave.

Fylkesmannen og bondelaget gratulerer grunneierne i Repstadtunet med kulturlandskapsprisen.
Fylkesmannen og bondelaget gratulerer grunneierne i Repstadtunet med kulturlandskapsprisen. Fra venstre Inger Liv Røyter Thoresen fra Vest-Agder bondelag, grunneierne Edit Tønnessen og Kirsti Furuborg, fylkesmann Stein A. Ytterdahl og grunneierne Ellen Tone Repstad, Svein Gunnar Repstad, Ole Rosenberg og Kari Rosenberg. Harald Repstad, Janne Repstad og Glenn Larsen var ikke til stede. Foto: Ellen Synnøve Eskedal/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Kulturlandskapsdag for landbruksforvaltningen

Vi fikk oppleve det rike utvalgte kulturlandskapet på Vest-Lista i strålende sol og vindstille.

Hvert år inviterer Fylkesmannen til en kulturlandskapsdag for kommunene i Aust- og Vest-Agder. I år dro vi til Vest-Agder, og dagen var 12. juni. Det var hyggelig å kunne invitere landbruksbyråkrater og andre interesserte til det utvalgte kulturlandskapet (UKL) på Vest-Lista. Der ligger de kulturhistoriske perlene tett, sammen med store biologiske verdier i området. I tillegg er det omfattende landbruksdrift med slått og beite, og aktiv skjøtsel av kystlynghei og naturbeitemark. Det er rett og slett mye å vise fram til et interessert publikum.

Vandring gjennom kulturlandskapet.
Vandring gjennom kulturlandskapet. Foto: Ellen Synnøve Eskeland/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Det meste av dagen ble tilbrakt ute på befaringer. I vinter har det vært betydelig hogst av sitkagran på Skeibrokheia – som er en del av UKL-området. På toppen ligger den majestetiske Skeibrokrøysa, som er en diger gravrøys fra bronsealderen. Fra den kan en nå se utover store deler av Listalandet, og det var stas å gå opp dit sammen med de entusiastiske deltakerne. På programmet sto også tur til Hervoll møller, helleristningsfeltet på Penne og Pennehuset. Grunneier og gårdbruker Tore Mikalsen stilte opp og orienterte om istandsetting og skjøtsel av kystlyngheia og naturbeitemarka i området. Han er en kløpper på istandsetting av «steinhager» (steingjerder) og fikk mange spørsmål om det også.

På toppen av Skreibrokrøysa.
På toppen av Skreibrokrøysa. Foto: Ellen Synnøve Eskeland/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Det var mange som bidro til at det ble en faglig god dag. I tillegg til Tore Mikalsen bidro Vest-Agder fylkeskommune v/Hans Christian Lund, Vest-Agder-museet avd. Lista v/Per Christian Burhol og Farsund kommune v/Aud Irene Vatland, Jan Fredrik Sundt og Britt-Mari Langerud og Fylkesmannens miljøvernavdeling v/Elisabeth Kaddan.

Utsikt fra Skreibrokrøysa.
Utsikt fra Skreibrokrøysa. Foto: Flemming Nielsen

Fagsamling skogbruk om skogbehandling og klimaendringer

Hvordan møte snø og vindproblemer i skogbehandlingen, og hva kan gjøres for å redusere risikoen for skogskader og strømbrudd i årene framover?

Kontaktutvalget for skogbruk i Aust- og Vest-Agder arrangerer hvert år i samarbeid med Fylkesmannen en fagsamling for det offentlige og private veiledningsapparatet i skogbruket. Det er spissede skogfaglige temaer som tas opp det enkelte år. Dagen deles i to, med foredrag på formiddagen og skogbefaring på ettermiddagen. Tilslutningen til arrangementet pleier å være meget god både fra kommunene og skogeierorganisasjonene. Årets arrangement fant sted 5. juni i Marnardal kommune i Vest-Agder med totalt 60 deltakere.

Fra befaringen.
Fra befaringen. Foto: Jens Arild Kroken/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Valg av tema og arrangementssted var ikke tilfeldig i år. De to store snøfallene i vinter resulterte i svært omfattende skader på skog og strømnett i indre strøk av Agder. Det var det vanlige snøbeltet langs Sørlandsbanen gjennom begge fylkene, fra Gjerstad i øst til Kvinesdal i vest som fikk mengdene også denne gangen. Snøen var usedvanlig våt og tung. Det ble svært omfattende skader på skog og linjenett som en følge av vindfall, brekk og nedbøyninger. En del grender og gårder var uten strøm flere dager i strekk – elleve døgn i det verste tilfellet. Med dette som bakgrunn tok energiselskapet Agder Energi kontakt med skognæringen for å diskutere framtidig skogbehandling av kraftlinjetraseene. Det resulterte i et fagprogram med hovedvekt på hvordan skogbruket og energiselskapet kan møte klimaendringene med mer vind og snø.

Seniorforsker Svein Solberg fra NIBIO representerte skogforskningen. Han konkluderte med at det er viktig å oppnå stabilitet på enkelttrær i kantsoner og vindutsatte områder. Det gjøres ved å gi trærne god plass i ungdommen, sikre jevn høyde, jevnt fordelte trær, unngå sein tynning og lage glisne kanter uten store løvtrær. 

Fra befaringen.
Fra befaringen. Foto: Jens Arild Kroken/Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

Forsikringsselskapet Skogbrand orienterte om snøskader og skogforsikring. Agderfylkene ble hardest rammet i 2018 med 45 % av alle meldte skader så langt. Det totale omfanget her beløper seg til ca. 4 mill. kr.

Agder Energi oppsummerte sine erfaringer med vinterens ekstremvær og de skogtiltak som nå skal iverksettes. Deres løsninger og arbeidsprosesser er fortsatt under arbeid. De legger vesentlig vekt på at valgte løsninger skal ha bred aksept både hos skogeierne og det øvrige samfunnet. Så langt arbeider Agder Energi etter følgende metodevalg:

  1. Tradisjonell linjerydding i kombinasjon med økt sikringshogst.
  2. Helt eller delvis tresikring av de mest utsatte linjene.
  3. Stimulere skogeierne til hogst langs kritiske høyspentlinjer med tilskuddsmidler.
  4. Videreutvikle støttesystemer og testing av nye løsninger med kart, data og avtalemodeller.

På ettermiddagen var det befaring med tilpassede stopposter i skogbestand og kraftlinjetraseer for å diskutere formiddagens temaer.