Fylkesnytt fra Buskerud 1/2014

Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om vegplanlegger i Buskerud som har vært et vellykket prosjekt.

Fylkesmannen i Buskerud er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om vegplanlegger i Buskerud som har vært et vellykket prosjekt. 

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.

Vegplanlegger i Buskerud – et vellykket prosjekt

Prosjektet er nå inne i sitt tredje driftsår. Erfaringene så langt er entydig positive. Skogbruket har igjen fått tilgang på fagkompetanse innen planlegging, bygging, opprusting og vedlikehold av vegnettet i skogen.

Fylkesskogmester Olav Granheim og vegplanlegger Fredrik Løvenskiold (t.h.) sjekker bærebjelke på bro.
Fylkesskogmester Olav Granheim og vegplanlegger Fredrik Løvenskiold (t.h.) sjekker bærebjelke på bro. (Foto. Fylkesmannen i Buskerud.)

Fredrik Løvenskiold ble "headhunted" til prosjektet som skognæringa og Fylkesmannen startet i 2011. I løpet av prosjektperioden har Løvenskiold erfart at økt fokus på opprusting og vedlikehold av skogsbilvegnettet har gitt resultater. Han påpeker at bortfall av tilskudd til produksjon av energiflis i forbindelse med vegkanthogst var uheldig.

Skog og veg
- Vegeiere som benytter grøft og vegskulder til produksjon av skog, har misforstått hensikten med veg, mener Løvenskiold. Han anbefaler alle å ha et belte på minimum tre meter utenfor grøfter, fritt for trær og kratt. Dette er god investering i vedlikehold og gir reduserte kostnader. - Vegen tørker raskere opp om våren og etter regnvær. Kvist og kvast vil ikke skape problem i grøfter og stikkrenner, og ikke minst vil lastebilsjåføren kunne kjøre vegen uten å få greiner og tretopper i frontruta. Alle bør ta en tur som passasjer i tømmerbil på egne veger. Først da opplever du virkeligheten, sier Løvenskiold.

Forbedret vedlikehold
Gjennom årlige vegvedlikeholdskontroller har Løvenskiold sett en positiv utvikling i løpet av prosjektperioden. Trenden har gått fra strenge pålegg om å rette graverende og manglende vedlikehold, til anbefalte og forebyggende vedlikeholdstiltak. Utviklingen har snudd. Vegeier har innsett at det jevne vedlikeholdet er den beste strategien for både vegen og lommeboka.

Løvenskiold er også klar på at en fungerende vegforening med styre og leder, er den beste garantien for en godt vedlikeholdt veg. Hvis han i tillegg ser en "Drammensslodd" som ikke er gjennomvokst med trær og kratt i vegkanten, ja da er alle forutsetninger til stede for en godt vedlikeholdt skogsbilveg videre innover.

Gode vegsøknader
Fylkesmannen ser også effekten av prosjektet gjennom søknader om tilskudd til opprusting og nybygging av skogsbilveger. Detaljeringsgraden og kvaliteten på søknader har blitt vesentlig forbedret gjennom prosjektperioden. - Nå er det slik at vi stusser hvis vegplanlegger ikke har lagt en detaljert byggebeskrivelse ved tilskuddssøknaden. Tidligere var det motsatt, sier teknisk fylkesskogmester Olav Granheim. Han opplyser også at prosjektet "Vegplanlegger Buskerud" er forlenget frem til sommeren 2015.
 

FRAM for utvikling av matnettverk

I Buskerud har vi fire etablerte matnettverk som kommer inn under definisjonen "forpliktende produsentsamarbeid". Hallingkost er det eldste av nettverkene, mens Ringeriksmat er nyopprettet.

Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold har nettopp tatt initiativet til å samle matnettverkene i de to fylkene. Sist uke møttes for første gang styreledere og daglige ledere i Hallingkost (Hallingdal), Matopplevelser i Numedal (Numedal), Eventyrsmak (midt-Buskerud), Ringeriksmat (Ringerike) og Vestfoldmat (hele Vestfold). Innovasjon Norge, fylkeskommunene og Fylkesmennene fra begge fylkene var også med på møtet.

Matnettverkene har ulike visjoner og mål, og arbeider svært forskjellig, men samtidig har de mange av de samme utfordringene. Dette gjelder spesielt for salg og distribusjon, valg av forretningsmodell og finansieringsmåter, utvikling og bruk av merke og design, kriterier for medlemskap og ikke minst at medlemsmassen er svært forskjellig. Særlig utfordrende er det å yte service og fungere godt for store volumprodusenter, samtidig som de skal betjene de små. Nettverkene gir utrykk for at det er nyttig og lærerikt å utveksle erfaringer. De gir også tilbakemeldinger på at det er ønskelig med flere møtepunkter for å skape mer samarbeid og kunne utveksle kunnskap.

Innovasjon Norge signaliserer at de gjerne legger til rette for en pilot for "FRAM for matnettverk", dersom flere av matnettverkene i Buskerud og Vestfold ønsker dette. For å få et tilstrekkelig antall deltakere, vil det være behov for deltakere fra matnettverkene også i de omkringliggende fylkene. Hovedfokuset i "FRAM for matnettverk" vil være at nettverket utvikler seg slik at det har økonomi til å klare seg selv uten offentlige midler. Samtidig skal de bidra til at produsentene vokser både i volum og lønnsomhet.

Fylkesmannen i Buskerud synes ideen til "FRAM for matnettverk" er svært god, og støtter opp om arbeidet for å videreutvikle nettverkene og samarbeidet mellom dem.

Styreledere og daglige ledere i matnettverkene Matopplevelser i Numedal, Eventyrsmak, Ringeriksmat, Hallingkost og Vestfoldmat.
Styreledere og daglige ledere i matnettverkene Matopplevelser i Numedal, Eventyrsmak, Ringeriksmat, Hallingkost og Vestfoldmat. (Foto: Fylkesmannen i Buskerud.)

 

Tømmerhavn i Drammen viktig for skognæringen

Nettverket "Østlandskogbruket" og skogbrukets næringsorganisasjoner i regionen, konkluderte i 2013 med at det er behov for eksport av betydelige mengder massevirke og flis fra vestsiden av Oslofjorden. Bakgrunnen for dette er at fabrikkene Norske Skog Follum på Hønefoss, Petersson i Moss og Södra Cell på Tofte ble nedlagt i perioden 2012 til 2013. Med utgangspunkt i dette tok Fylkesmennene i Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus initiativ til en utredning av tømmerhavn i Drammen.

Eksport av massevirke nødvendig
I det aktuelle området (Vestfold, Buskerud, Oslo og Akershus) avvirkes det årlig i overkant av 2 mill. m3 tømmer. Godt over halvparten av dette kan foredles til blant annet papir, papp og cellulose. Denne foredlingen har falt bort med nedleggelsen av fabrikkene på Follum, i Moss og på Tofte. Dette tømmersalget vil ha en førstehåndsverdi på 750 – 800 millioner kroner og en verdiskaping på 10 – 12 milliarder. For å opprettholde aktiviteten i skogen, er eksport av massevirke og flis nødvendig for mange skogeiere, entreprenører, transportører, og ikke minst forsyningen av sagtømmer til sagbruksindustrien.

Skiping av tømmer med båt gir flere muligheter
Flere aktører har i løpet av 2013 etablert eksport av massevirke med båt fra Drammen.

Skiping med båt gir muligheter for eksport av større mengder tømmer og større fleksibilitet i valg av kjøper av tømmeret. Én båt frakter tømmer tilnærmet ti tømmertog eller 100 tømmerlastebiler. I praksis vil hele det nord-Europeiske markedet være tilgjengelig med båt fra Drammen. Utfordringen blir å finne et godt og rasjonelt opplegg for sjøtransporten.

Tømmerhavn må etableres i flere etapper
Dagens tømmerhavn i Drammen er ikke optimal verken med hensyn på plassen eller de trafikale forholdene. Aktørene i tømmermarkedet i området – Viken Skog SA, Nortømmer AS, SB Skog AS og Glommen Skog SA – har sammen etablert selskapet Drammensregionens Virkesterminaler AS. Dette selskapet skal etablere, drive og utvikle tømmerhavna i Drammensområdet. Det arbeides med at selskapet skal overta tømmerterminalen som Södra Cell Tofte har på Lierstranda. En etablering på Lierstranda vil være tidsbegrenset, siden det er vedtatt i kommuneplanen at det skal bygges boliger i det aktuelle området i løpet av 10-15 år. Det må derfor fortsatt arbeides med å etablere en videre langsiktig løsning.  

Lasting av flis fra lekter til «Hagland Saga» på Drammen Havn.
Lasting av flis fra lekter til "Hagland Saga" på Drammen Havn. (Foto: Ivar Vannebo.)

 

Ny E 16 gjennom Hole og Ringerike går mot en avgjørelse

En av de større samferdselssakene i Buskerud på flere år, nærmer seg en avgjørelse. Det har i mange år vært arbeidet med ny trasé for nye E16 fra Sollihøgda på grensa mot Bærum, gjennom Hole kommune og fram til Hønefoss i Ringerike kommune. Det er utredet svært mange alternativer. Av de som har vært på offentlig høring, er det fremmet innsigelser fra flere offentlige etater på bakgrunn av konflikter med ulike nasjonale eller regionale interesser. Fylkesmannen i Buskerud er blant de som har fremmet innsigelse, blant annet ut fra at prosjektet krever bruk av store arealer dyrka mark av topp kvalitet. De aktuelle alternativene vil kreve fra ca. 100 til 460 dekar dyrka mark av svært høy kvalitet avhengig av valg av trasé og lengde på tunnel. Enkelte av de aktuelle traséene kommer også i konflikt med kulturlandskapet i området som er klassifisert som nasjonalt verdifullt.

I slutten av januar ble det holdt møte på Hole herredshus med innsigelsesorganene, berørte kommuner og offentlige og private aktører sammen med statssekretærene fra de fire berørte departementene. Fylkesmannen i Buskerud ledet møtet. Statssekretæren i Landbruks- og matdepartementet var blant de tilstedeværende. Prosjektet ble presentert for departementene med en kort gjennomgang av innsigelsene, før området ble befart.

Samferdselsdepartementet har pålagt Statens Vegvesen og Jernbaneverket å se på om det kan være hensiktsmessig at ny Ringeriksbane og vegprosjektet kan gå i samme korridor, og i tilfelle hvor felles korridor kan være aktuelt. Arbeidet som har en frist til 15. juni 2014, vil være sentralt når det endelig skal avgjøres hvor nye E 16 skal gå. 
 

Økologisk foregangsfylke "Levende Matjord" 2014 – 2017

Fylkesmannen i Buskerud har fått fornyet tillit av Statens landbruksforvaltning til å fortsette arbeidet med "Levende Matjord" som vi er foregangsfylke for. Et av kriteriene er at vi nå skal ha et nasjonalt ansvar for å spre informasjon og kunnskap som blir samlet i prosjektet. I den kommende fireårsperioden vil vi derfor tilby kursopplegg med fokus på praktisk og teoretisk jordkunnskap til Fylkesmenn og landbruksrådgivningen i hele landet. Dette vil være en viktig del av det nasjonale ansvaret. Vi ser for oss at Fylkesmennene i samarbeid med landbruksrådgivningene i de respektive fylkene oppretter tilknytningsprosjekter av ulik størrelse og varighet med hovedfokus på jord. Vi vil understøtte disse med faglig kompetanse, planleggingshjelp, forslag til gjennomføring og kursmateriell.

Prosjektgruppa vil også være aktiv når det gjelder å spre kunnskap og erfaringer gjennom alle tilgjengelige kanaler. Vi vil fortsette med å utvikle og prøve ut ulike tiltak for å styrke jordorganismen. Dette er svært viktig for å øke forståelsen og bedre rådgivningen til tilknytningsprosjektene. I praksis innebærer dette utvikling og forståelse av mikrolivet i jorda sammen med plantevekst og humusen sin innvirkning på biologiske, fysiske (jordstruktur) og kjemiske jordforhold. Videre vil vi utvikle og prøve ut vanlige komposter og mer spesielle vermikomposter (særlig i forhold til biorest) og aerobe kompostkulturer (AKKU). Disse er tenkt brukt alene og i samspill med blant annet spredning av komposter, pionèrblandinger og jordløsninger.

Dette er i godt gjenge gjennom den forrige prosjektperioden, og mulighetene for en videre utvikling og framgang ligger derfor godt til rette for den nye prosjektperioden. I tillegg ønsker vi i sterkere grad å trekke inn både organiske og mineralske ressurser i form av avfall fra fiskeindustri og steinmel, som viktige ingredienser for å styrke jordorganismen. Nye og visuelle metoder for bedømmelse og demonstrasjon av jorda sin strukturstabilitet og infiltrasjonsevne, vil også bli utprøvd og videreutviklet. Dette startet vi med høsten 2013, men det gjenstår en del arbeid før vi kan formidle resultatene fra dette. 

 Matjorda er et økologisk økosystem.
Matjorda er et økologisk økosystem. (Foto: Marie Haugerud)

 

Bruk Buskerud - Økt matproduksjon!

Arbeidet med å nå målet om økt matproduksjon er godt i gang i Buskerud. Målsettingen vår er at "Buskerud skal minimum bidra med sin andel for å nå det nasjonale målet med en økning i matproduksjonen med én prosent per år, gjennom å sikre og utvikle de matproduserende arealene".

Fylkesmannen i Buskerud arbeider nå med en kartlegging av hvilke tiltak de forskjellige aktørene innenfor partnerskapet, rådgivningstjenesten, kommunene og næringsorganisasjonene vil ta ansvar for, for å nå målet om økt matproduksjon i vårt fylke. Til grunn for arbeidet ligger Telemarksforskning sitt notat TF-notat 26/2013, som er en oppsummering av "Framtidsverksted" og "Strategisamling" vi gjennomførte høsten 2013. I løpet av de to samlingene utarbeidet vi strategier og aktuelle/mulige tiltak innenfor produksjon av korn, melk, kjøtt, grønnsaker, frukt og bær.

Vi oppfatter det som en stor styrke at så og si alle aktører innenfor landbrukets næringsorganisasjoner, faglagene og forvaltningen i Buskerud er samlet om en felles "matproduksjonsarena". Aktørene ønsker at denne møteplassen opprettholdes, og Fylkesmannen vil arbeide for at det blir gjennomført jevnlige fellessamlinger og "tenketanker" for framtidig matproduksjon i vårt fylke. Fylkesmannen vil videre kvalitetssikre og støtte opp om konkrete prosjekter for økt matproduksjon. De ulike aktørene skal melde inn slike prosjekter innen utgangen av februar 2014.

Radrensing i Sylling.
Radrensing i Sylling. (Foto: Nils Mandal)