Historisk arkiv

Fylkesnytt fra Oppland 1/2013

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om beitebruksprosjektet i Oppland.

Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om beitebruksprosjektet i Oppland.

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

Beitebruksprosjektet i Oppland – 3 aktive år med allsidig utviklingsarbeid

Beitebruksprosjektet i Oppland var en del av det nasjonale beiteprosjektet som startet i 2009 og avsluttet i 2012. Formålet var å få et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. Oppland har hatt prosjektleder i 100 % stilling hos Fylkesmannen og beitenæringa i hele fylket har vært inkludert i prosjektet. Totalt har 60 beitelag og 22 kommuner deltatt aktivt, og alle 125 beitelag og 26 kommuner har vært mottakere av informasjon, erfaringer og resultater fra prosjektet. 

Radiomerket sau.
Radiomerket sau. (Foto: Sidsel Røhnebæk, Oppland FMLA)

Prosjektet har hatt en fempunkts agenda:

  1. Elektronisk overvåking. Prosjektet har satt i gang og fulgt opp bruk av radiobjeller og merkeavlesere på utmarksbeite. Utprøving av radiobjeller har skjedd gjennom Radiobjelleprosjektet, et samarbeid mellom Beitebruksprosjektet og Oppland Sau og Geit. Antall radiobjeller er per dags dato 2000 fordelt på 131 besetninger i 56 beitelag i 22 kommuner. Rapportering fra deltakere i prosjektet viser at både tilsyn og sanking blir mer målrettet og effektivt, og at flere dyr er reddet gjennom alarmfunksjonen. I tillegg ble det gjort funn av ferske kadaver og kartlegging av beitemønster. Utfordring med radiobjellene har vært varierende batterikapasitet, falske alarmer og store områder med dårlig mobildekking. Det er stor interesse for å leie radiobjeller framover.  Ved siden av radiobjellene, har prosjektet vært med på utprøving av merkeavlesere. Det er nå 28 avlesere i drift, fordelt på 4 beitelag. Oppland Sau og Geit stiftet i 2012 Oppland Radiobjøllelag som overtar eierskap til både merkeavlesere og radiobjeller fra 1. januar 2013 og skal drifte og utvikle elektronisk overvåking videre.
     
  2. Planverk for beitelaga. Prosjektet har bistått beitelag og kommuner i planprosesser. Tre ulike planer har vært tema; tiltaksplan, beredskapsplan og beitebruksplan. Tiltaksplan er et planverktøy for beitelaga med opplysninger om dyretall, planlagte tiltak og kart. Beredskapsplan er plan over rutiner og varsling ved akutte og uforutsette hendelser, og bør utarbeides i samarbeid mellom beitelag og kommune. En beitebruksplan utarbeides av kommunen, vedtas av politikere og skal være et verktøy for framtidig, rasjonell beitebruk. Erfaring fra arbeidet er at planer er med å synliggjør verdien av beitenæringa. Utfordringen er aktiv bruk av planene, både i beitelag og i kommunal drift.
     
  3. Organisering av beitelag. Prosjektet har hentet erfaringer fra mange beitelag angående struktur og organisering. Rasjonell drift er nødvendig da utviklingen er færre brukere, større besetninger, samt økt krav til dokumentasjon og tilsyn. Samvirkeloven har vært tema for debatt ettersom selskap med begrenset ansvar, BA, ble oppløst fra 1. januar 2013. Prosjektet har deltatt i mange møter med tema om alternative foretaksmodeller innen beitenæringa og formidlet kunnskap om ulike løsninger.
     
  4. Gjerding – veiledning i gjerdeprosesser. Det er en tendens at gjerder mot utmark mange steder er av dårlig kvalitet eller er manglende. Beitebruksprosjektet har vært en aktiv pådriver for flere gjerdeprosesser, og gjennomført informasjonsmøter, veiledet i valg av trase og gjerdetyper og deltatt med kostnadsberegning. Erfaring fra dette arbeidet er at samarbeid om gjerding kan være en krevende prosess. God planlegging og god kommunikasjon er viktig. Det kan være hensiktsmessig å etablere et gjerdelag.
     
  5. Beiteressurskartlegging. Dette kom i gang i 2012, og rapport kommer våren 2013. Et areal på vel 2000 km2 som ligger 900 -1400 moh. mellom Valdres og Gudbrandsdalen ble valgt ut til kartlegging. Norsk institutt for Skog og Landskap utførte arbeidet sommeren 2012, basert på satelittdata og et etablert nett av prøveflater med vegetasjonsregistrering. Rapporten vil inneholde statistikk, omtale av vegetasjonstypefordeling, beitegrunnlaget i området og vurdering av gjengroing. Kartleggingen kan bli et nyttig hjelpemiddel for å vurdere hvilke områder som har størst potensial for beitebruk på sikt og styrke grunnlaget for å utvikle en bruk av utmarksbeite tilpasset framtidas landbruk.
Lukk grinda.
Lukk grinda. (Foto: Sidsel Røhnebæk, Oppland FMLA)

I tillegg til de 5 arbeidsområdene som er beskrevet, har beitebruksprosjektet hatt stor aktivitet med informasjonsarbeid, og deltatt på mange møter hvor beitenæring har vært tema, alt fra overordnet om prosjektet til utarbeidelse av beitebruksplaner og diskusjon av gjerdetraseer. Prosjektet har vært sentralt i erfaringsutveksling mellom beitelag i ulike deler av fylket. Resultatene fra prosjektperioden er formidlet til kommuner og beitelag i Oppland i samarbeid med Fylkesmannens årlige regionmøter i januar/februar. Prosjektrapporten er trykt opp og blant annet sendt ut til samtlige kommuner og beitelag i Oppland.

Regionale prosjekter i Oppland

Fylkesmannens landbruksavdeling har regionale medarbeidere i alle fylkets regioner. Disse har spesialansvar innen både matproduksjon og bygdenæringer og deltar aktivt i gjennomføring av prioriterte tiltak på landbruksområdet i egen region. Nylig er det igangsatt noen regionale prosjekter i fylket.

Midtdalsbonden inn i framtida” er tittelen på den nye landbrukssatsinga i Midt-Gudbrandsdalen. Ambisjonen er at regionen skal bli Opplands mest aktive innen landbruk. Det var nyvalgte lokalpolitikere etter kommunevalget i 2011 som tok initiativ til denne satsinga.

Landbruket står sterkt i Midt-Gudbrandsdalen, og det er potensiale for å utvikle næringa og øke produksjonen. Samtidig finnes det utfordringer og negative utviklingstrekk, som for eksempel nedlegging av bruk, færre produsenter og dermed mindre fagmiljøer, vanskelig å rekruttere nye til å overta gardsbruk. Dette vil politikerne gjøre noe med, og regionrådet har derfor satt i gang et treårig prosjekt med mål om å synliggjøre landbruksnæringa, styrke næringsgrunnlaget på enkeltbruk og dermed sikre rekrutteringa. Både Fylkesmannen, politikere, administrasjonen i kommunene og landbruksnæringa deltar aktivt i arbeidet, og fra 1. mars 2013 er det tilsatt prosjektleder. Dette blir tre spennende år for landbruket i Midt-Gudbrandsdalen!

I Lillehammerregionen er det på samme måte satt i gang et større prosjekt for å synliggjøre landbrukets betydning, skape vekst og kunnskapsutvikling og fremme vekst og utvikling på driftsenhetene. Hovedmålet er å tilføre landbruket i Lillehammerregionen kunnskap slik at det framstår som ei robust næring under skiftende rammevilkår. Dette skal oppnås bl.a. gjennom å bygge økt spisskompetanse på agronomi, skape et miljø for kunnskapsformidling av denne spisskompetansen, utvikle nettverk i produsentmiljøene og skape optimisme og holdninger om at bonden skaper sin egen framtid.

I Gjøvikregionen er det opprettet et såkalt "Gjøvikregionens utviklingsforum for levende landbruk" (GULL). Vinteren 2013 gjennomfører forumet en serie temamøter under overskriften «Hvordan lykkes som næringsutøver». Her spør en seg bl.a. hva landbruket kan lære av industrien, med bakgrunn i erfaringer fra det sterke industrimiljøet på Raufoss. Både industriens utviklingsorientering og systemer for bedret effektivitet, vilje til å finne nye markeder og anvende ressurser på nye måter blir pekt på som nyttige for landbruket. Effektiviseringssystemet LEAN blir spesielt fokusert på i et møte der en tar for seg hvordan dette kan anvendes i svineproduksjonen.

Fylkesmannen i Oppland ser svært positivt på at det skapes slike regionale prosjekter og møteplasser mellom næringsliv, forskning og forvaltning, noe som bidrar til at landbruket blir en integrert del av nærings- og samfunnsutviklingen i kommunene.
 

Oppland er stadig store på samdrift men kvoteleie erstatter tobruks-samdriftene

Oppland er fortsatt et stort samdriftsfylke selv om det totale antallet har gått sterkt tilbake. I 2008 var det 402 samdrifter i fylket mens i 2013 er antallet nede i 176. Årsakene ligger bl.a. i mulighetene for salg og bortleie av mjølkekvota.

Antall samdrifter var på topp i 2008. Ingen andre fylker hadde da så mange samdrifter som Oppland. Siden ordningen med kvoteleie ble innført dette året, har antallet samdrifter blitt kraftig redusert. Det er særlig samdriftene med 2 medlemmer som blir oppløst og erstattet med kvoteleie.

I 2012 var det 198 samdrifter i Oppland og disse var fordelt slik på regionene:

Nord-Gudbrandsdal 

59 

Midt-Gudbrandsdal

32

Lillehammer-regionen 

43 

Gjøvik-regionen

29 

Hadeland

 2 

Valdres 

33 

Gudbrandsdalen - fra Lillehammer og nordover – har lenge hatt et sterkt innslag av samdrifter i mjølkeproduksjonen.  Hele 134 av samdriftene - eller 68 % - var geografisk beliggende i dette området.

Kyr på utmarksbeite.
Kyr på utmarksbeite. (Foto: Sidsel Røhnebæk, Oppland FMLA)

 

Ny Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland

Strategi for skog- og tresektoren i Hedmark og Oppland er arbeidet fram av Fylkesmannen i Oppland, Fylkesmannen i Hedmark, Hedmark Fylkeskommune og Oppland Fylkeskommune. Strategien ble vedtatt av fylkestingene i desember 2012. Strategien blir presentert av eierne i felleskap den 13. mars. Hovedmålet i strategien er som følger; "Skogen og de skogbaserte næringene skal gi økt verdiskapning i innlandet, og bidra til å løse viktige samfunnsoppgaver innen miljø og klima". Strategien tar for seg temaer som trebruk, bioenergi, skogproduksjon, transport, rekruttering og kompetanse, klima og miljø.

Tømmer
Tømmer. (Foto: Fylkesmannen i Oppland)

  

Standard for markberedning i innlandet

Skogbruket i Innlandet er i ferd med å lande en felles standard for markberedning. Norskog, SB Skog, Viken Skog, Mjøsen Skog og Viken Skog deltar blant næringsaktørene. I tillegg deltar Statskog, Fylkesmannen i Hedmark og Fylkesmannen i Oppland. Skogbrukets kursinstitutt v/Trygve Øvergård innehar prosjektlederrollen. Arbeidet med standarden blir presentert på NordGen sin temadag om foryngelseskvalitet i skog den 5. mars inneværende år. Selve standarden lanseres i forbindelse innlandsskogbrukets vårsamling på Honne Hotell og Konferansesenter den 4. april.   

Til toppen