Fylkesnytt fra Oppland 1/2018

Fylkesmannen i Oppland er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om fjellområda i Oppland som for første gang er på Internationale Grüne Woche i Berlin.

Oppland er klare for Grüne Woche i Berlin 

Deltakarar i Berlin
Deltakarar i Berlin: Marianne Stensgård, Billingen Seterpensjonat; Hans Brimi, Brimi Sæter; Arthur Bredli, Ruten Fjellstue; Anette Svastuen, Gudbrandsdalsmat SA; Hennings Wangsnes, Valdres Kultur- og Naturpark; Ann Kristin Bøhle, Brimi Sæter; Lars Eggen, Jotunheim Fisk; Linda Eggen, Jotunheim Fisk; Bjørg Aaseng Vole, Opplæringskontoret Brimikjøken; Guri Grønolen, Fylkesmannen i Oppland; Bjørnar Bråten, Beitostølen Resort; Aud Hove, Oppland Fylkeskommune/ Fjellnettverket/ styringsgruppa for Fjell- Noreg. Foto: Cathrine Dokken

For fyrste gong er fjellområda i Oppland på Internationale Grüne Woche i Berlin i januar 2018. Utstillarane frå Oppland blir ein del av norske standen og representerer både nasjonen Noreg og regionen Fjell Noreg under messa. Fjell Noreg omfattar Rørostraktene og fjellområda i Hedmark, Oppland, Buskerud, Telemark og Agder.

Det er 31. gong Noreg deltek på Internationale Grüne Woche (IGW) for, men det er fyrste gong Valdres og Gudbrandsdalen er representert. I tillegg til å vise oss fram i Berlin, skal vi jobbe vidare med å etablere eit samarbeid for mat og reiseliv i fjellområda frå Setesdal til Røros. Målet er å styrke regional matkultur og reiseliv gjennom nettverksbygging, innovasjon og produktutvikling. Dei 10 dagane i Berlin er slik sett berre starten, seier Guri Grønolen frå Fylkesmannen i Oppland.

Fylkesmannen i Oppland deltek aktivt både i førebuingane til Grüne Woche, på messa og i arbeidet i etterkant med å bygge mat og reiseliv i fjellområda. Utveljinga av utstillarane har skjedd i eit samarbeid mellom Fylkesmannen i Oppland, Gudbrandsdalsmat, Mat frå Valdres, Oppland Fylkeskommune og Innovasjon Norge.

Vi er stolte over at Anni Byskov, eigar av Annis Pølsemakeri, Thomas Ole Stebergløkken frå Heidal landbruksprodukter og Marianne Stensgård, styreleiar i Gudbrandsdalsmat og eigar av Billingen Seterpensjonat, er handplukka til å vera med i næringslivsdelegasjonen som Landbruks- og matminister Jon Georg Dale har invitert med til Grüne Woche, seier Ivar Lorentzen frå Fylkesmannen i Oppland.

Næringsdelegasjon er breitt samansett av sentrale representantar frå ulike delar av næringslivet. Tema for årets delegasjon blir kva som må til for å byggje Matnasjonen Noreg. I tillegg til å delta ved opninga av den norske standen på Grüne Woche, skal opplendingane vera med på dialogseminaret som landbruksministeren arrangerer for næringsdelegasjonen. Denne møteplassen har utvikla seg til ein viktig og nyttig arena for å byggje nettverk og bidra med konkrete innspel til regjeringas arbeid på mat- og reiselivssektoren.

Dette er bedriftene frå Oppland som deltek på Grüne Woche:

  • Stølsvidda AS/Fjellgris frå Valdres
  • Små Vesen
  • Beitostølen Resort
  • Billingen Seterpensjonat
  • Moe Gard
  • Jotunheim Fisk
  • Ruten Fjellstue
  • Nasjonalparkriket Reiseliv AS
  • Opplæringskontoret Brimikjøken
  • Gudbrandsdalsmat SA
  • Brimi Sæter

Skrantesjuke og tamrein

Tamrein.
Tamrein. Foto: Ivar Lorentzen/Fylkesmannen i Oppland

I Oppland har vi fire tamreinlag. Det er Lom tamreinlag, Vågå tamrein, Fram reinlag og Filefjell reinlag.

Alle tamreinlagene i Oppland har nå gjennomført vinterslaktinga. Spenninga var stor om det ble påvist skrantesjuke (CWD) i noen av lagene, men heldigvis ble alle lagene «friskmeldte».

Det var størst spenning om det ble funnet tilfeller av CWD i Filefjell reinlag. Dette fordi Filefjell grenser inn til Nordfjella sone 1 der skrantesjuke er påvist på villrein.

Det er vedtatt at hele villreinstammen i Nordfjella sone 1 skal slaktes på grunn av funn av skrantesjuke. Den statlige fellinga av villrein i Nordfjella sone 1 går etter planen. På de første seks ukene er det tatt ut 531 av de anslagsvis 1 500 dyra som var igjen etter jakta i høst.

Kompensasjon til beitebrukere med ulveskader på Hadeland og Toten sommer 2017 

152 beitebrukere fra Toten og Hadeland fikk like før jul utbetalt kompensasjon på 13,8 millioner kroner for bl.a. utsatt beiteslipp/hjemmebeite, ekstraordinært tilsyn og kjøring, gjerdekostnader m.m. Årsaken var ulv i beiteområdene på Totenåsen og i Gran, fra slutten av mai til 7. august 2017. 

Sau på innmarksbeite
Sau på innmarksbeite i juli 2017. Foto: Helge Stikbakke

Om lag 9 millioner kroner er kompensasjon for utsatt slipp og bruk av hjemmebeite hele eller store deler av beitesesongen. Kompensasjonen tar utgangspunkt i antall sau med tapte beitedøgn i utmarka, som totalt var 1 283 000 døgn. Med en normal beitesesong på 100 dager tilsvarer dette 12 830 sau som ikke fikk en normal sommer i utmarka. Kompensasjonen per sau per dag på hjemmebeite var kr 6,70. Satsen er gitt av Miljødirektoratet og bygger på rapport fra NIBIO. Denne satsen skal kompensere for ekstra arbeid, kjøp av grovfor og kraftfor, maskinkostnader, gjerdekostnader m.m.

Normalt slipper saueprodusentene fra de 7 berørte beitelaga i Gran, Østre Toten, Vestre Toten og Søndre Land 28 000 sau på utmarksbeite på Totenåsen og i Gran. I år var det mange som gjennomførte forebyggende tiltak som utsatt slipp i mange uker, enkelte produsenter som fikk tap til ulv i egen besetning sanket hjem dyr midt på sommeren og mange produsenter, spesielt i Gran sauebeitelag og Kolbu sauebeitelag, slapp ikke dyr på beite i det hele tatt. Det ble i stedet gjennomført mange improviserte løsninger, med mye gjerding av både innmark og nær utmark, flytting av sau fra mange små beiter, leide og lånte, og nedbeiting av innmarksarealer hvor det normalt skulle vært tatt en eller flere grasavlinger med vinterfôr. 

I tillegg til å holde sauebesetningene på hjemmebeite mye lengre enn normalt, ble også tilsynet med sau som var sluppet intensivert gjennom hele sommeren.

Kompensasjonen fordeler seg slik:

  • Tapt utmarksbeite (kompensasjon for hjemmebeite): Kr 8 597 520,- 
  • Kompensert for ekstraordinært tilsyn utmarksbeite: Kr 1 820 356,-
  • Kompensert for kjøring ekstraordinært tilsyn utmarksbeite: Kr 725 561,-
  • Kompensert for arbeid gjerding: Kr 680 266,-              
  • Kompensasjon gjerdemateriell: Kr 437 131,-
  • Kompensert for tapt utmarksbeitetilskudd: Kr 1 452 805,-      
  • Kompensert på særlig grunnlag: Kr 80 000,-                

I tillegg har 43 av disse 152 saueprodusentene fra Hadeland og Toten fått ordinær rovvilterstatning. Disse har tilsammen fått erstattet 758 dyr (315 søyer og 443 lam), som tapt til ulv. Samlet erstatningsbeløp for disse er på kr 2 355 502,-. Noen enkeltbrukere har også fått midler til blant annet flytting av sau og andre skadeforebyggende tiltak.

Det er saueprodusentene som har hatt den største belastningen med ulv i beiteområdene. Men også mange storfeprodusenter fra Gran og Toten fikk endringer i sitt normale utmarksbeitebaserte driftsopplegg, med utsatt beiteslipp, ikke slipp av ku med kalv, «bortlån» av inngjerdete beitearealer til sauebesetninger og økt tilsyn i utmark. Det er utbetalt kompensasjon til storfeprodusenter på kr 760 000.

Søknadene er behandlet etter «Forskrift om tilskudd til forebyggende tiltak mot rovviltskader og konfliktdempende tiltak», Miljødirektoratet 1. januar 2013 og «Retningslinjer til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Oppland for oppgjøret etter ulveskadene i Akershus og Oppland i sommer», Klima- og miljødepartementet 26. oktober 2017 og «Fastsetting av satser knyttet til forebyggende tiltak mot ulveskader i Akershus og Oppland sommeren 2017», Miljødirektoratet 27. oktober 2017. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har tilsvarende behandlet 52 søknader.

Fylkesmannen understreker at dette er en særskilt kompensasjon for denne situasjonen. 

Stor aktivitet i det utvalde kulturlandskapet Nordherad i Vågå 

Årsrapporten for Nordherad viser at det har skjedd mye og i 2017. Det er m.a. verd å merke seg at nye eigarar og brukarar kjem til og at det er vilje til å investere i driftsapparatet. Heile sju tilskott, til saman 465 000 kroner, er løyvd til oppgraderingstiltak på driftsbygningar for husdyr. Aktiv drift er fundamentet for kulturlandskapet, og det er grunn til å se positivt på framtida i Nordherad. I tillegg er det gitt drygt 300 000 kroner i tilskott til rydding av verdifulle beiteareal og om lag det same til istandsetting av verneverdige bygningar.

Andre større satsingar i 2017 er eit forprosjekt for «heilskapleg formidling av kulturarven i Nordherad» og ei kartlegging og verdivurdering av alle bygningsmiljøa på gardane som grunnlag for ein kommunal kulturminneplan for Nordherad. Begge prosjekta er delfinansiert av Riksantikvaren og blir gjennomført i regi av Gudbrandsdalsmusea med tett oppfølging frå Nordheradsprosjektet, kommunen og Fylkesmannen i Oppland.

Den nye forvaltningsplanen for Nordherad som vart utarbeidd i 2016, er trykt opp i 2017. Planen gir ein systematisk og oppdatert oversikt over status for jordbruk, miljøverdiar og mange andre tilhøve i grenda. Den peiker og på konkrete tiltak som er aktuelle for å nå måla for det utvalde kulturlandskapet. 

Utsikt i Nordherad, Vågå.
Utsikt i Nordherad, Vågå. Foto: Stig Horsberg

Flere granbarkbiller i Oppland

Barkbillebestanden økte i deler av Oppland etter en varm vår i 2017.

Fylkesmannen koordinerer den årlige innsamling av fangstdata og barkbilleovervåkningen, som har foregått siden 70-tallet.

Granbarkbillen (Ips typographus L.) er den eneste insektarten i Norge som kan angripe og drepe levende grantrær i stort omfang. Under barkbilleutbruddet i Norge på 1970-tallet gikk det med gran til en verdi av rundt 2,3 milliarder kroner på Østlandet målt i dagens tømmerpriser.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utfører årlig registrering av barkbillebestandene i samarbeid med skogbruksmyndighetene i 13 fylker. Billene fanges i feller med feromondispensere som lokkemiddel - slik det er gjort siden 1979.

Nord-Trøndelag og Oppland var de eneste fylkene med økte fangster fra 2016 til 2017. Etter en svært varm mai-måned i de nordlige og høyereliggende kommuner i Oppland (Ringebu, Nordre Land, Gausdal, Sør-Aurdal og Nord-Fron) vises en markert økning i billefangstene, mens de sydligste kommunene har en nedgang i fangstene sammenlignet med 2016.

Generelt er nivået av barkbiller imidlertid middels høyt og kan raskt endre seg om vi får store vindfellinger og varme og tørre somre. Ved store vindfellinger bør angrepne trær ut av skogen så fort som mulig og før den nye billegenerasjonen forlater dem. Klekking av nye biller starter som regel i juli.

Graf, Barkbiller pr felle.
Barkbiller pr felle. Foto: Fylkesmannen i Oppland

15 prosent av hogstfeltene i Oppland ikke tilfredsstillende forynget 

Hvert år skal et antall tilfeldig uttrukne hogstfelt i fylkene kontrolleres. Fylkesmannen i Oppland påpeker at med tanke på framtidig produksjon er det viktig at skogeierne sørger for at hogstfeltene forynges tilfredsstillende. 

Det er avgjørende for fremtidens produksjon av treprodukter som trelast og papir at skogen blir tilfredsstillende forynget etter hogst. Den største delen av skogen i Oppland blir forynget gjennom planting av gran. 

En mindre andel forynges naturlig etter hogst. Den vanligste formen for naturlig foryngelse foregår ved spredning av frø fra gjensatte av frøtrær av furu. Den sikreste måte å lykkes med dette er å markberede feltet umiddelbart etter hogst. Dette gjøres ved at jorda flekkvis blottlegges med maskinelt utstyr. På denne måten får frøene lettere jordkontakt. 

Skoglovvgivningen sier at «skogeigar skal gjennomføre nødvendige tiltak for å sikre tilfredsstillande forynging innan tre år etter hogst. Dersom forynginga skal skje ved planting skal ho vere gjennomført innan tre år etter hogsten». 

Landbruksdirektoratet trekker hvert år tilfeldig ut et antall hogstfelter i alle skogfylkene for kontroll. Disse feltene er hogd tre år før kontrollen. Det er kommunenes skogansvarlige som har ansvaret for å gjennomføre kontrollen. Kontrollen skjer systematisk ved at kontrolløren går etter en rett linje på hogstfeltet og teller antall levende planter på prøveflater. 

Fylkesmannens rolle er å påse at kontrollene blir utført i Opplands 26 kommuner. 

Resultatene for kontroll i 2017 viser at 15 % av antall hogstfelter hadde lavere antall livskraftige planter enn det som er minste antall ifølge lovgivningen.

Kontrollert år

2017

2016

2015

Antall gjennomførte kontroller

136

143

143

Antall felter med lavere antall planter enn minste lovlige antall

20

14

21

Prosent felter med lavere antall planter enn minste lovlige antall

15

10

15

Årsakene til for lavt antall levende planter er flere. Det kan være tørke eller angrep fra gransnutebiller. Det kan også være manglende eller mangelfull gjennomført planting eller mangelfull tilrettelegging for naturlig foryngelse. Og årsaken kan være en kombinasjon av disse momentene.  

Tilfellene der man avdekker for lavt antall planter vil bli fulgt opp fremover av kommunenes skogansvarlige. 

For å kunne bidra til et bærekraftig skogbruk hvor også fremtidige generasjoner skal ha mulighet for å høste av dette fornybare råstoff, er det avgjørende at skogeierne sørger for tilstrekkelig foryngelse og ettersyn på hogstfeltene. 

Livskraftig gran i Nord-Aurdal
Livskraftig gran i Nord-Aurdal plantet for tre år siden. Foto: Anne Mæhlum

Hva gjør vi i en skog full av trær?

Hvilke faglige og økonomiske råd gir vi skogeier når høyde og antall varierer i tette og forsømte bestand? Skogkurs har sett nærmere på utfordringene.

Mange skogbestand står helt, eller delvis urørt etter at de er forynget. Det er ikke utført ungskogpleie eller andre skogpleie-tiltak før evt. tynning eller hovedhogst. Resultatet er lave gjennomsnittsdimensjoner, mye lauvinnblanding og undervegetasjon. Dette er såkalte «ryddetrær»; trær som har svært liten eller ingen økonomisk verdi, men som fører til ekstra arbeid og økte kostnader fordi disse trærne påvirker effektiviteten til hogstmaskinfører. Som oftest gir dette unødvendig lav arealavkastning for skogeier.

Formålet med prosjektet har vært å gi skogeier/- forvalter og rådgiver faglige og økonomiske råd om bestandspleie/-tiltak når skogen er tett og har ulik høyde. 

Skogkurs har samarbeidet med andre prosjekter, og hentet resultater om både ungskogpleie og biotynning. Det er gjennom prosjektet også foretatt noen egne studier, hvor det er sett på tidsbruk på forhåndsrydding, før både tynning og sluttavvirkning. Forhåndsryddingen har blitt gjennomført både med hogstmaskin og motormanuelt med ryddesag. 

Resultatene fra prosjektets egne forsøk på forhåndsrydding har bekreftet annen faglitteratur, samt gitt en indikasjon på investeringsnivå på forhåndsrydding, både på tynning og hovedhogst. Det er i tillegg fremskaffet tall på kostnadsnivå på opparbeidelse av små trær til massevirke. 

Skog med trær av ulik alder.
Skog med trær av ulik alder. Foto: Jon Sigurd Leine