Fylkesnytt fra Østfold 2/2015

Fylkesmannen i Østfold er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt. I denne utgaven finner du blant annet en artikkel om Grønn kommunekonferanse for Østfold-kommunene.

Grønn kommunekonferanse for Østfold-kommunene

Målet er økt kunnskap om Østfolds primærproduksjon og bevisstgjøring om hvilket ansvar de folkevalgte sitter på i landbruksrelaterte saker. 

Landbruket i Østfold er en viktig næring og verdiskaper i Østfold. Vet politikere og ansatte i kommune og Fylkeskommune nok? Fylkesmannen og Fylkeskommunen har invitert disse til grønn kommunekonferanse for å lære mer om næringen; naturressursene, verdiskapingen, omfanget, sysselsettingen, fortrinn, utvikling og forvaltning. I tillegg ønsker Fylkesmannen å bevisstgjøre målgruppa på hvilket ansvar de har gjennom sin vedtaksmyndighet i landbruks og arealsaker.   

De viktige kantsonene mot vassdragene

Kantsoner mot vassdrag er viktige av mange grunner og berørt av mange lover og forskrifter. Landbruks- og vannområdeforvaltningen samt rådgivingen inviteres til å lære mer på kantsoneseminar. 

Våre bekker og elver har vært viktige for fiske, vannkraft, ferdselsårer, vannuttak og som resipienter. Vassdragene med kantvegetasjonen er også viktige biotoper for fisk, dyr og planter. I våre dager har dette blitt  høyere prioriterte verdier. Vi har også blitt langt mer opptatt av vannkvaliteten og å sikre oss mot ras og flomfare. 

Derfor er det flere lover og forskrifter som møtes ved elvebredden. Vannressursloven oppsummerer på mange måter i sin § 11: « Langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal det opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter». 

Det er flere myndigheter som forvalter regler om vassdragene: NVE, Fylkesmannen, Fylkeskommunen og kommunen. I tillegg finnes det ofte private rettigheter.

For å belyse dette arrangerer Fylkesmannen i Østfold seminar om kantsoner 17. november for kommunal landbruksforvaltning, rådgivingen og vannområdeforvaltningen. 

Østfoldbedrifter på Grüne Woche 2016

Østfold og resten av Oslofjordregionen skal igjen få markedsføre lokal mat og landbruksbasert reiseliv på Internationale Grüne Woche 2016, en av verdens største mat- og reiselivsmesser. 

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug hos Osloregionen under åpningen av Norges stand på Grüne Wodhe 2015.
Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug hos Osloregionen under åpningen av Norges stand på Grüne Wodhe 2015. Foto: Vidar Alfarnes

Internationale Grüne Woche (IGW) har utviklet seg til å bli en viktig møteplass for utviklingen av lokalmat og landbruksbasert reiseliv i Norge. «Vi reiser til Berlin for å bli bedre hjemme», har vært sagt av mange. Og det er mye riktig i det. I Berlin markedsfører alle først og fremst Norge, så regionen, så bedriften. Samhandlingen mellom mat og reiseliv har kommet på agendaen og har gitt regionale fortrinn ved at bedriftene blir bedre kjent med hverandre. Dette innoverer både nye produkter og opplevelser fra landbruket. 

Flere Østfold-bedrifter med fokus på lokal mat og landbruksbasert reiseliv skal være med å profilere Oslofjordregionen under IGW i januar 2016. De utvalgte bedriftene er

Vi ønsker alle lykke til i Berlin! 

Klatring på grensen.
Klatring på grensen. Foto: og opphavsrett Klatring på grensen AS

Drenering i Østfold

Det har vært en tørr og fin høst, og det har blitt tid for drenering. 

Hittil i år har det blitt grøftet ca. 1700 daa i Østfold. Likevel har vi har godt igjen med midler i potten for dreneringstilskudd. Interessen for dreneringstiltak er stor blant Østfold-bøndene. På dreneringsfagdagen som ble holdt på Kalnes videregående skole tidligere i høst fikk over 100 deltagere servert relevante fagforedrag og demonstrasjon av 4 ulike grøftemaskiner i felt. 

Det har nå kommet flere entreprenører som tilbyr drenering. Den tradisjonelle norske Rådals grøftemaskin har fått flere konkurrenter. Det er tatt inn store, selvgående kjedegravemaskiner og grøfteploger fra Nederland. Det er også importert mindre traktormonterte gravekjedemaskiner og grøfteploger. Noen av bøndene har dermed også kjøpt eget utstyr for å kunne grøfte både for seg selv og andre. 

Det blir også importert drensrør som er ferdig kledt med filtermateriale av plastfilt. Rørtypen brukes mye i andre land, men det er interesse for å gjøre feltforsøk med disse rørene sammenliknet med andre rør og filtermateriale for å kunne få bedre dokumentasjon om effekten. 

Drenering/grøfting.
Drenering/grøfting. Foto: Svein Skøien

Kontroll av saker med driftsfellesskap

I tråd med signalene fra Landbruks- og matdepartementet vil Fylkesmannen i Østfold prioritere kontroll med driftsfellesskap i landbruket i tiden som kommer. 

Norsk landbruk er både små og store gårder. Dette har vært viktig for å utnytte mest mulig av Norges ressurser. Små, krokete og bortgjemte jorder kan ofte være dyrere å drive enn større og mer effektive områder. Derfor er flere virkemidler i jordbruket, både tilskudd og regler, laget slik at de skal kompensere for driftsulemper en har ved å drive smått. Ved samarbeid reduseres disse strukturulempene. Og om samarbeidet blir så tett at det ikke lenger kan sies å være selvstendige gårdsbruk, skal de ikke lenger få tilskudd som kompenserer for strukturulempene. 

Ved produksjon av svin, egg og kylling er det også en begrensning i hvor stor produksjon hver gård kan ha. Dette gjør at det kan være lukrativt å prøve å få en stor produksjon til å fremstå som flere små. Dette var bakgrunnen for en sak som nylig ble avgjort i Domstolene, der en svineprodusent i Skiptvet ble ilagt krav om standardisert erstatning etter husdyrkonsesjonsloven. 

Landbruks- og matdepartementet fastsatte i januar i år forskrift om tidsbegrenset bortfall av konsekvenser som følge av driftsfellesskap i jordbruket. Det ble da gitt amnesti til gårdsbruk som innen 1. mars 2015 meldte fra om at de var i driftsfellesskap. Samtidig var forutsetningen at kontrollen av slike saker skulle intensiveres. 

Kontroll av driftsfellesskap vil prioriteres enda høyere i tiden som kommer. Dette kontrollarbeidet er ressurskrevende og krever allsidig kompetanse. Like fullt er det viktig for forvaltningen av norsk landbruk at disse kontrollene prioriteres. Dette bidrar til å sikre at tilskudd forvaltes i tråd med Stortingets forutsetninger. 

Sauehold i Østfold

Et sauehold i vekst, stadig flere rovviltavvisende gjerder og lite tap av sau til rovdyr er status i Østfold. 

Saueholdet i Østfold er begrenset, men i vekst. I løpet av de siste fem årene har antallet brukere økt med 25, til totalt 175. De aller fleste produsentene holder sau i tillegg til annen jordbruksproduksjon. Hver bruker har i snitt 33 søyer. Sau i Østfold beiter i all hovedsak på innmark, og gjør en viktig jobb med å holde kulturlandskapet åpent. Sauen utnytter beiteressurser som ellers ikke utnyttes i Østfold, spesielt raviner og strandenger. Med tanke på skjøtsel av kulturlandskapet er det ønskelig med en vekst i næringen. 

Hele Østfold ligger innenfor forvaltningsområde for ynglende ulv, ulvesona. Oppsetting av rovviltavvisende gjerder er et av tiltakene Rovviltnemnda i region 4 prioriterer bruk av midler til. I 2015 har det blitt gitt tilskudd til oppsetting av ca. 17,5 km rovviltavvisende gjerder. Da en stadig større del av sauen går innenfor gode gjerder, er det små tap av sau til fredet rovvilt i Østfold. I 2015 har antatt eller dokumentert tap, i følge det som er innmeldt til Rovbase, vært på 13 sau totalt i Østfold.  

Sau på Randholmen.
Sau på Randholmen. Foto: Gunnar Bjar

Rekorder i Østfold-skogbruket

2015 har så langt vært et år med rekordhøye sagtømmerpriser i Østfold. Dette ser vi resultatet av nå: Både rekordhøy avvirkning og rekordstor bygging av skogsbilveier. 

Høye tømmerpriser er den viktigste motoren for aktiviteter i skogen.  Så langt i 2015 ligger vi an til et hogstkvantum i Østfold som er det høyeste på flere tiår.  Hittil i år er det avvirket ca. 665.000 kubikkmeter. Det er nesten like mye som det ble avvirket i hele 2014, som også var et svært godt år.  Trolig havner vi ved årets slutt ca. 100.000 kubikkmeter over 2014, det vil si omkring 770.000 kubikkmeter. 

Store tømmerbiler som er 24 meter lange og kan veie inntil 60 tonn, krever bedre skogsbilveier.  Dette sammen med stor avvirkning har også gitt stor aktivitet på ombygging av gamle skogsbilveier til en høyere standard. Så langt i år er det godkjent ombygging av ca. 30 km veier, noe som er det høyeste på minst 15 år.  Det er også godkjent nybygging av ca. 5 km skogsbilvei, noe som er høyt, men ikke rekord.   

Hogst og tømmerlasting.
Hogst og tømmerlasting. Foto: Hege Aae