Fylkesnytt fra Vest-Agder 2/2016

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt fra Vest-Agder, med blant annen en artikkel om planten Landøyda som er livsfarlig for storfe og hest som sprer seg.

Plante som er livsfarlig for storfe og hest sprer seg

Landøyda har økende utbredelse langs kysten, spesielt i Vest-Agder. Det er utarbeidet en handlingsplan for å bekjempe planten.

Landøyda. Senecio jacobaea.
Planten Landøyda. Senecio jacobaea. Foto: © Rolv Hjelmstad

I 2015 kom det mange bekymringsmeldinger om dette til både kommuner, Fylkesmannen, bondelag og Norsk landbruksrådgivning Agder (NLR-A).

Med bakgrunn i utfordringer med problemugras langs veikanter, tok Lista og Lyngdal bondelag kontakt med NLR-A for å få innarbeidet ny praksis hos Statens vegvesen og redusere omfang av uønska arter. Det ble i regi av NLR-A gjennomført et lite prosjekt for å utarbeide en god bekjempingsstrategi. Prosjektet ble støttet økonomisk gjennom Klima- og miljøprogrammet hos Fylkesmannen.

For å løse denne oppgaven er det viktig med et godt samspill mellom bonden, næringsorganisasjonene, kommunen, Statens vegvesen, NLR-A og Fylkesmannen. Etter et møte mellom disse aktørene ble det utarbeidet en handlingsplan for å redusere omfanget av problemugras med spesielt fokus på landøyda.

Les også:

 

Kontaktperson: Ole Steffen Gusdal, tlf. 38 17 61 88. 

Dyreparken i Kristiansand satser på økologisk og lokalprodusert mat

Dyreparken i Kristiansand utvider serveringstilbudet basert på lokalproduserte råvarer i 2016. På Ekorn-Jensens Kafé i Hakkebakkeskogen utvides i tillegg den økologiske menyen – med fokus på lokalproduserte råvarer.

Som den første norske familieparken ble Dyreparken i Kristiansand miljøfyrtårnsertifisert i 2008. Siden den gang har parken arbeidet kontinuerlig med sin miljøprofil. Dette arbeidet omfatter også serveringsstedene. De satser på lokalprodusert mat, og nå har de nettopp inngått en avtale med sin leverandør om at 50 % av råvarene skal komme fra Agder innen 2018! Her er det gode muligheter for lokale produsenter!

I 2015 utvidet parken sin virksomhet med selveste Hakkebakkeskogen. På Ekorn-Jensens Kafé kan du få servert økologisk mat der menyen tar utgangpunkt i de kjente sangene fra Hakkebakkeskogen. Du kan få kjøpt økologiske hvetebrød med fuglefrø, dobbeltpeprede pepperkaker og økologiske revevafler med mye spennende tilbehør av bær, frukt og nøtter. 

På Ekorn-Jensens Kafé kan du få servert vaffel på pinne.
På Ekorn-Jensens Kafé kan du få servert vaffel på pinne. Foto: Kristiansand Dyrepark

I fjor leverte Kringleriet bakeri i Lillesand det økologiske brødet og skillingsbollene, revevaffelrøren kom fra Kakemesteren i Åmli, og den økologiske juice ble laget på stedet. Økologiske pepperkaker ble levert fra Geheb i Sørlandsparken, og Jens Eide AS leverte Revens spekeskinke. Smøret «Søren så godt» kom fra Hornnes.

Nytt i år blir syltetøyet de selv lager av økologiske jordbær fra Mjåland gård i Marnardal. I tillegg blir menyen utvidet med en «Hakkebakkeskogblanding» – en frokostblanding laget av müsli fra den Lille Juicefabrikken i Kristiansand og yoghurt fra Tjamsland gård i Birkenes. Økologisk tomatsuppe og økologiske energikuler er også på menyen i sommer. Og sist, men ikke minst – økologisk softis fra Hennig Olsen Is. All softis som Dyreparken skal selge i sommer er økologisk, og de anslår et salg på

50 000 softisporsjoner!

I 2016 vil det bli laget økologisk jordbærsyltetøy med råvarer fra Mjåland gård i Marnardal.
I 2016 vil det bli laget økologisk jordbærsyltetøy med råvarer fra Mjåland gård i Marnardal. Foto: Kristiansand Dyrepark

Ekorn-Jensens Kafé oppnådde Debios valørmerke i gull allerede ved åpningen i fjor. Det betyr over

90 prosent økologiske råvarer. Debio har vært på inspeksjon nå i vår, og Dyreparken beholder sitt gullmerke. Målet er 100 prosent økologisk servering i Hakkebakkeskogen.

Ekorn-Jensens Kafé vant Matprisen 2015 i kategorien Årets enkeltvirksomhet. Juryen vektla de positive ringvirkningene denne satsingen kan ha overfor de besøkende, samtidig som parken kan inspirere lignende virksomheter til å satse på økologiske råvarer.

Dyreparken er en god rollemodell og bidrar til økt etterspørsel etter økologisk og lokalprodusert mat i vår region! 

SMIL-midler resulterte i nyrestaurert vannsag og kvernhus 

30. april inviterte grunneier Oddbjørg Skuland til «åpning» av nyrestaurert vannsag og kvernhus på gården Aurebekk på «heia» i Holum, Mandal.

Vannsag og kverKvernhus til venstre og vannsag til høyre.
Kvernhus til venstre og vannsag til høyre. Foto: Ingvild Parr/MandalsPosten.

Grunneier har i løpet av flere år arbeidet målbevisst med å sette i stand disse kulturminnene – både inn- og utvendig. Det er blitt gitt SMIL-midler til istandsettingsarbeidet. Etter åpningen fikk de fremmøtte gleden av å se både vannsaga og kvernhuset i bruk. Det ble skåret stav, og det ble malt bygg, begge deler ved hjelp av vannkraft.

De fremmøtte fikk gleden av å se både vannsag og kvernhus i bruk. Her demonstrerer Per Solaas stavskjæring.
De fremmøtte fikk gleden av å se både vannsag og kvernhus i bruk. Her demonstrerer Per Solaas stavskjæring. Foto: Ingvild Parr/MandalsPosten.

Grunneiers drivkraft er å ta vare på kulturminneverdiene på gården og formidle gårdens historie gjennom åpne arrangementer – noe denne dagen var et eksempel på. I tillegg til nyåpning av sag og kvern var det aktivitetsdag med kafe, salgsboder og sporløyper for barn og voksne.

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder anbefaler kommuner å bruke SMIL-midlene på gode og gjerne større prosjekter som setter spor – som dette prosjektet et godt eksempel på. 

Stine Sofie senteret i Grimstad bygd i massivtre

Fredag 3. juni var siste monteringsdag på det nye Stine Sofie Senteret i Grimstad.  Senteret er bygd i massivtre og det var mange som ville høre om prosessen og se prosjektet når Treklubben inviterte til befaring denne fredagen.

Senteret er bygd opp rundt et tun med flere mindre boenheter og et større kontorbygg. Det er et lokalt firma som har stått for prosjektering og montering av de østeriske massivtre-elementene. Det er flere lokale firmaer som bygger kompetanse og ligger i front innen utvikling og bruk av tre i markedet for fleretasjehus, både når det gjelder moduler og for massivtre. Foreløpig er andelen trebyggeri innenfor denne kategorien lav, men den er stigende.

Å bygge i tre er ikke noe nytt for landsdelen. Fra tidlig 1800-tall har vi Arendal gamle rådhus, som fremdeles er en av landets største trebygninger, og i fra nyere tid har vi Vennesla kulturhus og Kilden teater og konserthus i Kristiansand. Sistnevnte viser på en fin måte hva en kan få til med tre i kombinasjon med andre byggematerialer.

Det er stadig økende oppmerksomhet rundt fordelene med å bygge i tre, både med tanke på klima og miljø og effekter knyttet til byggeprosessen som rask byggetid, lite støy og støv på arbeidsplass og lite behov for lagringsplass på byggeplass. Alle disse momentene taler til fordel for økt trebruk når vi fremover må redusere våre klimagassutslipp og fortette eksisterende bebyggelse i byer og tettsteder.

Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder har sammen med andre regionale offentlige aktører, Universitet i Agder og trebasert industri tatt initiativ til økt samhandling mellom universitetsmiljøet og industrien. Møtepunktene kalles for Treklubben og målet er, gjennom utveksling av gode ideer og kompetansebygging, økt verdiskapning og innovasjon for trebasert næringsliv i regionen.

 

Stine Sofie senteret i Grimstad er bygd i massivtre. Foto: Reidar Tveiten, FMLA i Aust- og Vest-Agder

Fylkesnytt fra Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder

1. januar 2016 ble Fylkesmannen i Aust-Agder og Fylkesmannen i Vest-Agder slått sammen til ett felles embete.
Det nye embetet heter Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder. 

Fra høsten 2016 vil Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder publisere et felles Fylkesnytt for begge Agder-fylkene.