Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Fylkesnytt fra Vestfold og Telemark 1/2020

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet en artikkel om stor aktivitet på kryss og tvers i de Utvalgte kulturlandskapsområdene.

Stor aktivitet på kryss og tvers i dei Utvalde kulturlandskapsområda

I 2019 har det vore stor aktivitet i dei Utvalde kulturlandskapsområda i Vestfold og Telemark. Mellom anna god skjøtsel, formidling og gryande næringssamarbeid på tvers av områda.

Nye og restaurerte gjerde gjer seg godt synlege i landskapet. Frå restaurering av skigard på Nørsteteig i Svartdal.
Nye og restaurerte gjerde gjer seg godt synlege i landskapet. Frå restaurering av skigard på Nørsteteig i Svartdal. Foto: Torunn Raftevold Rue

4 km med gjerde er ikkje berre mange meter gjerde

…dei er og ei ramme og ei framsyning av dei aktive kulturlandskapa i Hjartdal og Svartdal. I 2019 vart omlag 4000 meter bordgjerde og steingardar sett opp og fornya med støtte frå satstinga på dei Utvalde kulturlandskapa. Dette gjer seg godt synleg i terrenget, med landskapstilpassa materiale og løysningar omkring dei aktive beiteområde. Dette har vore ei satsing i området sidan oppstart av UKL. Det er god tilgang på beitedyr og dei aktive beita er del av den viktige skjøtselen for å ta vare på dei rike natur- og landskapskvalitetane. Å hegne om det aktive landbruket er derfor ein av fleire måtar å satse på kulturlandskapet og stimulere til vidare aktivitet på. Det Utvalde kulturlandskapsområdet vart teken med blant dei 46 områda i Noreg i 2017, men lenge før har området vist særskilte kvalitetar og hausta mykje merksemd for godt og målretta arbeid i generasjonar. Kommunane Hjartdal og Seljord har høgaste dyretal i det nye fylket, og Hjartdal og Svartdalområdet har mange beitedyr, både sau, geit og storfe beitar i området.   

Midla i 2019 gjekk og til andre tiltak, og for 2020 vil styringsgruppa fortsette å leggje vekt på andre satsingsområde saman med fokus på gjerding. Mellom anna formidling og aktivitet for vaksne og born gjennom fleire populære arrangement, tiltak for å sjå på insektlivet og tiltak for bygningar og kulturminna i området. Meir trykk på dei sistnemnde vil ein sjå når det er gjort ei fagleg utgreiing på desse felta.

Ingenting er så vakkert som når UKL områda treff kvarandre – noko på gong mellom Stråholmen og Svartdal?

Det kan vi absolutt seie. Stråholmen Småfesamdrift har starta eit samarbeid med Telespinn AS i Svartdal, Seljord. Telespinn er det lokale spinneriet i UKL området Hjartdal og Svartdal med spinning av ull frå mohairegeit. Her ønsker dei å vidareutvikle produksjonsliner for framstilling av vill- og spelsaugarn med leveransar av ull frå lokale produsentar i fylket. Her kjem ulla frå Stråholmen og Jomfruland inn, og Stråholmen Småfesamdrift ser for seg moglegheiter for produktutvikling av lokal ull frå øya og naboøyene. I dette vil ein få eit godt eksempel på næringsutvikling på tvers av områda og basert på dei viktige ressursane i kulturlandskapet. Vinn-vinn!

Erik Ballestad i Stråholmen Småfesamdrift og Bjørg Minnesjord Solheim frå Telespinn i samarbeid om lokal ull.
Erik Ballestad i Stråholmen Småfesamdrift og Bjørg Minnesjord Solheim frå Telespinn i samarbeid om lokal ull. Foto: Torstein Kiil

Kontaktperson: Anne Aasmundsen, [email protected]

Glimrende forhold for ungskogpleie i januar i de snøfattige områdene i Vestfold og Telemark

Mens ski-entusiastene venter med lengsel på stabile snøforhold, har skogkulturentreprenørene unormalt fine dager. Barmark og konkurrerende vegetasjon fri for bladverk, gjør ungskogpleiejobben mer oversiktlig i valg av de rette framtidsstammene. For skogeier blir kostnadene lavere enn tilsvarende ungskogpleie i vekstperioden.

Gode forhold for ungskogpleie i januar i Undrumsdal, Tønsberg.
Gode forhold for ungskogpleie i januar i Undrumsdal, Tønsberg. Foto: Knut Ivar Løken

Forutsatt slike værforhold som i år, vil manuelt skogsarbeid i større grad kunne bli helårssysselsetting. I den siste femtenårsperioden er det utført ungskogpleie på gjennomsnittlig 32.000 daa per år i Vestfold og Telemark.  Vi anslår at behovet for ungskogpleie i fylket vårt er dobbelt så stort. Snøfattige vintre kan bidra til å sette fart på ungskogpleieaktiviteten.     

Kontaktperson: Knut Ivar Løken: [email protected]

Prosjekt: Økt verdiskaping gjennom markedsrettet fritidsfiske

Målet er å skape økt lokal verdiskaping og legge til rette for videre vekst i Fjellregionen i Telemark gjennom målrettet arbeid med produktutvikling, produktpakking og markedsføring av fritidsfiske.

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark har i 2019 støttet et 3-årig prosjekt med fjellandbruksmidler for å utvikle og fremme fritidsfiske i fjellregionen i Telemark. Gjennom utvikling og god markedsføring av fritidsfiske vil en øke mersalg av andre varer og tjenester en fisketurist benytter seg av og med det øke den lokale verdiskapingen. Telemark Bondelag er eier av prosjektet og Faun Naturforvaltning AS er prosjektleder og leverandør av prosjektarbeidet, med Fishspot AS som underleverandør av tjenester.

Prosjektet gjennomføres etter modellen til Fishspot, som har oppnådd svært god suksess med sin produktutvikling og markedsføring av fritidsfiskeprodukter i prosjektfylkene Hedmark, Oppland, Buskerud og Trøndelag. Fra 2015 til 2018 økte det digitale fiskekortsalget med henholdsvis 131, 160, 80 og 143 prosent i disse fylkene, tilsvarende ca. 4,5, 2,5, 0,8, og 2,2 millioner kroner. Når studier i tillegg viser til at fiskekortsalget utgjør bare 10-15 % av det totale beløpet fisketurister legger igjen lokalt, er potensialet stort for lokal verdiskaping gjennom god utvikling og markedsføring av fritidsfiskeprodukter.

Attraktivt fritidsfiske for en bred brukergruppe
Attraktivt fritidsfiske for en bred brukergruppe. Foto: Fishspot.no

Fritidsfiske etter innlandsfisk i Fjellregionen i Telemark kan utvikles og utnyttes bedre. Flere fjellvann er preget av småfallen fisk. Kvaliteten på fisken er bedret i de områdene der det drives kultiveringstiltak, men totalen er ikke tilstrekkelig til å skape et attraktivt fritidsfiske. Regionen har mange lett tilgjengelige fiskeplasser og alle bygdene ligger i naturskjønne områder med mange tilleggstjenester. Det burde være gode muligheter for økt fisketurisme og dermed økt verdiskaping dersom kvaliteten på fisken bedres, fisket tilrettelegges riktig og mulighetene markedsføres på en god måte. I tillegg har Telemark sterke mattradisjoner som strekker seg fra fjord til fjell og er en viktig del av både kulturen og næringslivet, særlig i Fjellregionen i Telemark. Det er derfor viktig å knytte salg, markedsføring og opplevelsen rundt mat inn i konseptet. Matopplevelsen vil sidestilles med overnatting, transport og guiding.

Kontaktperson: Lasse Asmyhr, [email protected]

Nytt trebygg på Gjennestad videregående skole er åpnet

Gjennestad videregående skole i Stokke i Sandefjord kommune, åpnet det første massivtrehuset med elementer fra norsk fabrikk (Splitkon) tirsdag 21. januar. Kort oppsummert kan bygget karakteriseres som: Miljøvennlig, fornybart, karbonlager, klimavennlig. 

Flunkende nytt massivtrebygg. 
Flunkende nytt massivtrebygg.  Foto: Njål Arve Melberg

Gjennestad videregående skole har bygd det første massivtre (KL-tre) – huset med elementer fra en norsk fabrikk med norsk virke. Bygningen inneholder undervisningsrom i første etasje og kontorer i andre etasje. Huset er bygd etter TEK17 og har hovedfokus på lavt CO2 avtrykk i byggets levetid. Det er derfor bygd i massivtre (KL-tre), med norsk trefiberbasert isolasjon i vegger og tak. Vg1 bygg- og anleggsteknikk og Vg2 byggeteknikk har hatt realistisk praksis under oppføringen og i realiteten vært med på å bygge sin egen skole. Utvendig er huset kledd med 100% malmfuru fra Telemark. Den vannbårne varmen kommer fra eget biobrenselanlegg som er matet med kortreist biovirke.

Stor oppslutning om den høytidelige åpningen.
Stor oppslutning om den høytidelige åpningen. Foto: Njål Arve Melberg

Kontaktperson: Knut Ivar Løken, fm[email protected]

Oslofjorden frukt og bær

Oslofjorden frukt og bær har etablert seg som et prosjektsamvirke, der eierne består av små og store Frukt- og bærprodusenter rundt Oslofjorden. Prosjektsamvirke fungerer som en bedriftsklynge og mottar støtte fra Innovasjon Norge.

Klyngen har drevet og driver en rekke prosjekter som er finansiert med støtte fra de ulike fylkeskommunene, fylkesmennene og forskningsrådet. I prosjektene samarbeider de med flere andre aktører i frukt- og bærnæringen, men NIBIO, NMBU og enheter i NLR er særlig viktige i arbeidet.

Målet med de ulike prosjektene er å bidra til en ønsket bærekraftig produksjon i frukt- og bær rundt Oslofjorden. Frukt- og bærnæringen har en produksjon som er klimautsatt, og produsentene møter mange felles problemstillinger knyttet til dette. Det er viktig å fokusere på ny teknologi og nye dyrkingsmetoder som kan bidra til at en større andel av produksjonen blir forutsigbar i markedet og av beste kvalitet. Klyngen har også sett på alternative bruksområder til det som ikke kan selges som første kvalitet og dermed redusere svinnet totalt. Det er et behov for en forutsigbar og bærekraftig økonomi i produksjonen for å sikre rekruttering, og dette er klyngen svært bevisst.

Bedriftsbesøk hos Certhon Innovation Centre, Nederland.
Bedriftsbesøk hos Certhon Innovation Centre, Nederland. Foto: Anne Kari Heen

Foruten å drive en rekke prosjekter har klyngen også arrangert alene og i samarbeid med andre flere stormøter med ulike faglige fokusområder. Det har vært tematikk som autonomi, datahåndtering og generasjonsskifte. Klyngen vil fortsette sitt arbeid med gode prosjekter og interessante fagsamlinger.

Kontaktperson: Ingunn Haldorsen Sømme, [email protected]

NLR Innovasjon Osloregion – innovative bønder, roboter og sensorer

Det mangler ikke på kreativitet og innovasjonstalent hos den norske bonden. Med et klima i stadig endring er behovet for mer kunnskap også tydelig.

Logo: Norsk Landbruksrådgiving.

NLR Innovasjons Osloregion er et samarbeid mellom bondelagene og tre NLR enheter rundt Oslofjorden. Innovasjonsprosjektet har støtte fra fylkesmenn og fylkeskommuner i tilsvarende region, nå Viken og Vestfold Telemark. Innovasjonsprosjektet fokuserer på «brukerstyrt forskning» og hovedmålet er å utvikle landbruksrelatert virksomhet i området rundt Oslofjorden, med mål om å drive regional verdiskaping. For å nå målene satser NLR Innovasjon Osloregion på kompetansemeglere. Kompetansemeglerne skal være et bindeledd mellom produsent og forskningsmiljø, men også tilrettelegge for samarbeid med annet næringsliv og veilede i øvrig offentlig virkemiddelapparat.

Fram til nå har innovasjonsprosjektet resultert i flere prosjekter. Vi nevner et forskningsprosjekt og et prosjekt finansiert gjennom Innovasjon Norge. Forskningsprosjektet var knyttet til autonomi og plukking av jordbær produsert i tunnel. Bærprodusenter så et behov for å øke fremdriften av plukkeroboten som er under utvikling ved NMBU på Ås. De søkte derfor om et forprosjekt i FORREGION Vestfold, der prosjektet hadde som mål å knytte sammen fagene plantevitenskap og autonomi/robotikk. Ved å sette sammen de to fagområdene ønsket man å påvirke at utviklingen av plukkeroboten fikk en praktisk anvendbar vinkling.

Gjennom bioøkonomiordningen til Innovasjon Norge, har NLR Innovasjon Osloregion veiledet et selskap som skal utvikle en ny sensor og levere ny teknologi til landbruket. Sensoren, som har fått navnet Leveler Xy, har fokus på bærekraftig matproduksjon. Bærekraften skapes gjennom presisjon og maksimal utnyttelse av alle innsatsmidlene for å dyrke korn, gras og ulike hagebruksvekseter. Sensoren kontrollerer at alle typer redskaper som monteres på traktoren brukes riktig. (Gjødselspreder, plog, sleperedskap, laster osv).

Roboter vil på sikt lette mange arbeidsoperasjoner.
Roboter vil på sikt lette mange arbeidsoperasjoner. Foto: Siv Fagertun Remberg, NMBU

Prosjektet NLR Innovasjon Osloregion jobber for å løfte ideer og definerte behov fra produsenter i landbruket inn i forsknings- og utviklingsmiljøene (FoU), slik at innovative ideer blir omformet til gjennomførbare prosjekter som kan komme landbruket og andre næringer til gode. For å klare å være et effektivt bindeledd mellom bonden og FoU-miljøene, samarbeider NLR Innovasjon Osloregion tett med organisasjoner i egen næring, andre næringer og myndigheter, foruten nettverk i landbruket over hele landet. Kunnskapsformidling og samhandling er nøkkelen i prosjektet, og det er mye av grunnen til at NLR er valgt til å drive innovasjonsprosjektet, siden NLR allerede er etablert som bindeledd mellom landbruks-forskningen og produsentene.

Kontaktperson: Ingunn Haldorsen Sømme, [email protected]

Sammen om formidling av bærekraft knyttet til matproduksjon i Vestfold og Telemark

Fylkesmannen i Vestfold og Telemark og Telemark Landbruksselskap vil i 2020 samarbeide om å utvikle presentasjonsverktøy for å bedre kommunisere ulike klima- og bærekrafts-perspektiv relatert til matproduksjon i Norge. Overordnet mål er å bidra til kunnskap om, og engasjement for, økt bærekraft relatert til mat og matproduksjon i Norge.

Utgangspunktet vil være et informasjonsopplegg på Århus Gård – www.aarhusgaard.no sponset av Skien kommune. Målgruppe er barn, unge og øvrige forbrukere. Informasjonen vil samtidig utvikles som en mobil utstilling og en mer omfattende digital presentasjon til bruk for næring og forvaltning i det nye fylket.   

Rollups forklarer kompliserte sammenhenger.
Rollups forklarer kompliserte sammenhenger. Foto: Everdien van Weeghel

Sammenhengen mellom matproduksjon, klima, og forvaltning av landarealer er et komplisert og omfattende tema. Og det finnes ikke en enkelt fasit for hva beste praksis er. En klimavennlig og bærekraftig matproduksjon må hele tiden tilpasses naturgrunnlaget. Det foregår mye debatt om temaet, spesielt utsatt er husdyrhold og kjøttproduksjon.

Et objektivt syn på status for landbruket i klimadebatten, og en oversikt over muligheter og utfordringer norsk matproduksjon står ovenfor, er grunnleggende for å kunne forme en mening om bærekraftig matproduksjon. Samarbeidet mener satsingen vil kunne skape engasjement og dialog på tvers av målgrupper, samtidig som det utad styrker troverdigheten og omdømme til landbruket. 

Kontaktpersoner: Ellen Dagsrud, [email protected] og Everdien van Weeghel, [email protected]

Klosterøya og Tømmerkaia – Fra kloster og papirindustri til attraktiv grønn bydel og urbant landbruk i sentrum av Skien

Samarbeidet «Urban dyrking på Tømmerkaia – Forprosjekt grønn bydel på Klosterøya Øst» la i desember 2019 fram sin rapport om utviklingspotensialet knyttet til den den nye grønne bydelen i Skien. Sentralt i arbeidet er eiendomsutvikler Steinar Moe Eiendom AS og den nye Skien videregående skole. Sammen med flere relevante aktører har de testet ut arealene med tanke på grønn læring, produksjon og rekreasjon. Fylkesmannen i Vestfold og Telemark følger arbeidet og bidrar med ressurser via Klima- og miljø-midlene.

Klosterøya ligger sentralt plassert i sentrum av Skien, omkranset av vann og fosser. I dag som en del av byens nye vannfront med boliger, skole og næring. Fram til reformasjonen var øya mest kjent for benediktinerklosteret Gimsøy og dets mangfoldige hager, i sin tid landets største nonnekloster. I nyere tid lå papirfabrikken Union Co på øya, seinere Norske Skog Union, nedlagt i 2006.

Forside - Rapport for forprosjekt Klosterøya.
Foto: Dag Jenssen

Eiendomsutvikler Steinar Moe Eiendom AS er en av flere aktører som har etablert seg på øya. Nye urbane møtesteder, boliger og opplevelsesarenaer vokser fram. Daglig leder Heidi Sjerve og prosjektleder Laurie Vestøl i Urban Space Lab AS, bruker urbant landbruk som en viktig del av verktøykassa. Spesielt med tanke på å etabler gode bærekraftige samhandlingsarenaer på tvers, er prinsippene funksjonelle. Utviklingen av interessante grønne uteområder for den nye Skien videregående skole er en del av denne satsingen.

Kontaktpersoner: Ellen Dagsrud, [email protected].

Til toppen