Hilsen til ansatte i Kings Bay

Kjære alle sammen!

Det er en glede og ære å besøke dere her på verdens nordligste, permanente sivile forskningsstasjon.

Selv om klimaet er uvant for en sørlending som meg, har velkomsten jeg har fått her i Ny-Ålesund varmet.

Jeg har hatt en spennende og lærerik dag gjennom besøk til flere av forskningsstasjonene:

• Havforskningen som foregår i Marinlaboratoratoriet – med den viktige kartleggingen av biologiske og geologiske ressurser her i nordområdene.
• Sverdrupstasjonen – med et bredt spekter av arktisk forskningsaktivitet.
• I tillegg har jeg fått innblikk i det internasjonale miljøet som er her, med en orientering fra den tysk-franske stasjonen.

Dette er bare noen eksempler som viser det brede spennet av det som foregår her oppe, men det er også noen klare fellestrekk:

Her utøves det forskning i verdensklasse – med internasjonal ekspertise – på helt sentrale felt som ikke bare er viktige for nordområdene, men også for verden.

Stedet drives av dere, noen få ansatte, som drifter og utvikler dette samfunnet. Det kan sammenlignes med en liten kommune, hvor alle tjenester fra butikk, verdens nordligste postkontor og matservering til drift av flyplass og tyngre anleggsarbeider er en del av de daglige arbeidsoppgavene. Det er imponerende å se hvor godt det fungerer og hvor få ansatte det skal til for å drive dette samfunnet.

***

Dette er et samfunn som er lite og moderne – men la oss ikke glemme de historiske omgivelsene vi befinner oss i.

Ikke bare er vi omgitt av nydelig, ren natur, men også av den største samlingen av automatisk fredede bygninger i Norge. Dette er et stykke norsk polarhistorie:

• Herfra dro Roald Amundsen ut på ekspedisjoner.
• Og her har det vært kulldrift i flere omganger siden 1917.

Men stedets historie byr også på dystre eksempler: I 1962 inntraff ulykken som drepte 21 mennesker og som ikke bare fikk politiske ringvirkninger i Norge – det forandret også Ny-Ålesund-samfunnet på alle områder.

Noe godt kom tross alt ut av Kings Bay-ulykken. Kulldrift ble raskt byttet ut med forskningsaktivitet og vitner på mange måter om overgangen i samfunnet fra den råvarebaserte til den kunnskapsbaserte økonomien.

Siden da er forskningsaktiviteten videreført og utviklet til resultatet vi ser i dag – et forskningssamfunn som føyer seg til den stolte, norske polarhistorien.

Jeg ser frem til resten av oppholdet – og fortsatt ta del i det spennende livet her oppe, om det så bare er for en dag.

Da gjenstår det for meg å ønske dere lykke til videre i byggingen og utviklingen av dette unike samfunnet og den viktige forskningen dere driver med her oppe.

Takk for meg!

­_***­_