Horisont 2020 endelig vedtatt i EU

Av Kjersti Varpe Nørgaard, EU-delegasjonen

Horisont 2020, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon for perioden 2014-2020, er endelig vedtatt. Forskningsråd Erik Yssen ved Norges delegasjon til EU forteller at alt ligger klart for full norsk deltagelse i det nye programmet.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og EUs generaldirektør for forskning og innovasjon, Robert Jan Smits, under lanseringen av Horisont 2020 i Oslo. Foto: Thomas Keilman, Forskningsrådet

Horisont 2020 ble endelig vedtatt i Konkurranseevnerådet 3. desember. Vedtaket kom som det siste leddet i en beslutningsprosess som har gått over to år. Europakommisjonen la frem sitt forslag til nytt rammeprogram i november 2011.

Etter en foreløpig politisk enighet mellom Rådet for den europeiske union, Europaparlamentet og Europakommisjonen 25. juni i år, har rammeprogrammet blitt behandlet i Europaparlamentets komité for industri, forskning og energi (ITRE) og Europaparlamentets plenumssesjon den 18. november, før det ble endelig vedtatt gjennom avstemning i Konkurranseevnerådet 3. desember.
 
Selv om det nye programmet ikke offisielt starter opp før 1. januar 2014, kom de første utlysningene allerede 11. desember. Norske aktører har anledning til å søke om støtte til forsknings- og innovasjonsprosjekter på lik linje med aktører fra medlemslandene. 

Norsk deltagelse i forberedelsene
Yssen forklarer at mens den formelle beslutningsprosessen har pågått, har Europakommisjonen samtidig begynt forberedelsene til de første prosjektsutlysningene i Horisont 2020. Som et ledd i forberedelsene har Kommisjonen konsultert medlemslandene uformelt. Også Norge har fått ta del i disse uformelle konsultasjonene.

– På bakgrunn av EØS-avtalen ble EFTA-EØS-landene invitert til å delta i disse uformelle konsultasjonene som de eneste ved siden av medlemslandene i EU, forteller han.

Det neste steget nå er en formell beslutning i EØS-komiteen om deltakelse av EØS/EFTA- landene i det nye rammeprogrammet. Den formelle prosessen med innlemmelse av det nye rammeprogrammet i EØS-avtalen kan ikke starte opp før EUs vedtak om det nye rammeprogrammet er publisert. 

Kan delta i første utlysning
– Norge kan delta i utlysningene som kom nå i forrige uke. Søknadsfristene fordeler seg ut over første halvår av 2014, sier Yssen.

For Norge er det viktig at den formelle EØS-beslutningen om deltagelse i Horisont 2020 nå som i tidligere rammeprogram fattes før EU innstiller til finansiering av søknadene i den første utlysningsrunden.  Beslutninger om finansiering vil i all hovedsak skje i andre halvdel av 2014.

– Både Norge og EU-siden er innstilt på å få på plass EØS-beslutningen innen den tid. Norsk deltakelse i Horisont 2020 må også formelt godkjennes av Stortinget, sier han.

Mer forutsigbarhet
Nytt i Horisont 2020 er at man vil ta utgangspunkt i toårige arbeidsprogram.

– Dette betyr at arbeidsprogrammet vil spesifisere temaer for utlysningene det første året, men også gi en indikasjon på temaer som vil komme det neste året. Dette gir mer forutsigbarhet for aktørene, som på denne måten kan ta stilling til hvor de mest interessante utlysningene i det første og andre året finnes for dem, forteller Yssen. 

Nytt i Horisont 2020 er det også at utlysningene er bredere og mer utfordringsdrevne, og ikke lenger angir spesifikke forskningstemaer som i tidligere rammeprogram.

– Dette gir mer rom for aktørene til selv å etablere forslag til løsninger på de angitte utfordringene og kan også innebære at konsortiene må settes sammen på andre måter enn tidligere, blant annet med nye aktører som er relevante for målsettinger om innovasjon, sier Yssen.     

Relativt få endringer
Diskusjonen om det nye rammeprogrammet har gått siden Europakommisjonen la frem sitt forslag i november 2011. Yssen forteller at forslaget fra Kommisjonen generelt er blitt positivt mottatt og at mye av forslaget er blitt stående, men at det også er blitt justeringer og endringer. 

– I hovedsak kan man vel si at Europaparlamentet har hatt flere endringsforslag hva gjelder innholdet i Horisont 2020 enn Rådet. Europaparlamentet og Europakommisjonen har imidlertid vært mer på linje hva gjelder budsjettet, hvor begge gikk inn for et høyere budsjett enn det som ble resultatet av forhandlingene om EUs langtidsbudsjett for 2014-2020, forteller han.

I forhandlingene har Europaparlamentet fått gjennomslag for mange saker:

– Europaparlamentet har blant annet vært opptatt av at et nytt SMB-instrument i Horisont 2020 skal ha eget budsjett for å bidra til en styrket satsing på små og mellomstore bedrifter (SMB). I tillegg har Parlamentet ønsket et nytt instrument med rask saksbehandlingstid for innovasjonsprosjekter – såkalt «Fast Track to Innovation». De har også gått inn for en øremerking av energibudsjettet til henholdsvis fornybar energi og fossil energi. Disse sakene har de fått gjennomslag for, sier han. 

Store diskusjoner
I forhandlingene om det nye rammeprogrammet har det vært store diskusjoner mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union på en rekke områder. En av disse handlet om strukturen i Horisont 2020 hva gjelder den tredjedelen av rammeprogrammet, som fokuserer på de store samfunnsutfordringene.

– I de europeiske samfunnene er det en lang rekke omstillingsbehov knyttet til store samfunnsutfordringer som klima, energi, helse, aldrende befolkning og så videre. Spørsmålet er hvordan forskning og innovasjon skal bidra for å møte disse utfordringene, sier Yssen.

Det var opprinnelig seks store samfunnsutfordringer listet i Kommisjonens forslag. Parlamentet og Rådet har imidlertid vært enige om å dele den sjette samfunnsutfordringen om «inkluderende, innovative og trygge samfunn» i to, slik at det blir syv samfunnsutfordringer i Horisont 2020.

– Litt forenklet innebærer det at samfunnsforskningen og sikkerhetsforskningen splittes opp i to forskjellige delprogrammer, sier Yssen.

Det foreligger samtidig klare ambisjoner om at samfunnsforskningen skal integreres i møtet med de andre store samfunnsutfordringene i Horisont 2020.       

– Europakommisjonen har ønsket å integrere samfunnsforskningen i alle deler av Horisont 2020 for å sikre at ny teknologi ikke utvikles løsrevet fra behovene og holdningene i samfunnet, sier Yssen.

En annen endring er at det kommer inn konkrete mekanismer i rammeprogrammet som gjør at nye deltakere og svakere land og regioner hva gjelder forskning og innovasjon kommer lettere i inngrep med det nye rammeprogrammet.

– Nå er det etter behandlingen i EU-institusjonene kommet på plass en satsing som heter «Spreading Exellence and Widening Participation», forteller Yssen.

Norsk lanseringskonferanse
6. desember deltok Yssen på den offisielle lanseringen av Horisont 2020 i Oslo, arrangert av Kunnskapsdepartementet i samarbeid med Forskningsrådet. Både kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og generaldirektøren i Kommisjonens generaldirektorat for forskning og innovasjon, Robert-Jan Smits deltok på åpningskonferansen.

Dagen før åpnet generaldirektør Smits forskningsinfrastrukturen CESSDA i Bergen, som er et europeisk samarbeid om nasjonale dataarkiv som gir tilgang til et stort antall datasett. Norge er vertskap for denne forskningsinfrastrukturen, og hovedkontoret ligger i Bergen. 

Mer informasjon:
Les mer om Horisont 2020 på Europakommisjonens nettsider. 
Les mer om norsk samarbeid med EU på forskningsområdet.