Ikrafttredelser 1. januar 2015

Oversikt over nye lover og regler som gjelder fra 1. januar på Helse- og omsorgsdepartementets område.

Rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Personer under 67 år med langvarig og stort behov for praktisk og personlig bistand får rett til at tjenestene skal organiseres som brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

Denne retten omfatter også avlastningstiltak for personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne.

Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand skal kunne leve selvstendige og aktive liv. Med en slik rett kan brukeren selv kreve å få styre tildelte tjenesteressurser til personlig assistanse og til avlastning for foreldre til barn med store funksjonsnedsettelser.

Rituell omskjæring av gutter

Formålet med loven er å sikre at rituell omskjæring av gutter utføres på en forsvarlig måte og at det finnes et tilbud om dette.

Det er de regionale helseforetakene som skal organisere spesialisthelsetjenesten slik at de som ønsker det innen helseregionen kan få utført rituell omskjæring av gutter. Rituell omskjæring skal som hovedregel utføres av lege, men det åpnes for at rituell omskjæring også kan utføres av andre dersom lege er tilstede og står ansvarlig for inngrepet.

Inngrepet kan bare utføres dersom det gis nødvendig smertelindring

Egenbetalingssatsen er fastsatt til 4000 kroner

Fastlegen skal ikke henvise til abort

Fastlegen skal ikke lenger skrive under på abortbegjæringsskjemaet og heller ikke legge ved skriftlig henvisning. Legen skal fortsatt gi kvinnen informasjon og veiledning, og gjennomføre kliniske undersøkelser, blant annet for å fastsette svangerskapets varighet.

Det er fastlegen som skal sende kvinnens begjæring til sykehuset sammen med nødvendige medisinske opplysningene. Dersom svangerskapsavbruddet ikke kan utføres før utgangen av tolvte svangerskapsuke, skal fastlegen også sende en skriftlig utredning om de grunner kvinnen anfører for sitt ønske om abort.

Ny pasientjournallov

For å sikre best mulig pasientbehandling er det viktig at relevante opplysninger følger pasienten. Pasientjournalloven skal legge til rette for trygg og rask informasjonsdeling i forbindelse med helsehjelp.  Loven åpner for at nødvendige opplysninger om en pasient kan gjøres tilgjengelige uavhengig av hvor pasienten har fått helsehjelp tidligere og hvordan helsesektoren er organisert. Pasientjournalloven er ett av mange skritt på veien mot regjeringens visjon om én innbygger – én journal. 

Ny helseregisterlov

Den nye helseregisterloven gjelder helseregistre som brukes til statistikk, helseanalyser, forskning, kvalitets­forbedring, planlegging, styring og beredskap. Loven viderefører mange av de gjeldende reglene om helseregistre, men det er foretatt noen endringer som skal gjøre det enklere å bruke opplysningene til blant annet forbedring av helsetjenesten.

Tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter

Helse- og omsorgsdepartementet har vedtatt en ny forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter. Forskriften hjemles i pasientjournalloven og trer i kraft 1. januar. Med tilgang menes at helsepersonell gis adgang til å hente fram helseopplysninger om pasienter elektronisk, men bare hvis dette er relevant for behandlingen.

Salg av alkohol 

Endringer i alkoholloven åpner for at Vinmonopolet kan ha åpent påskeaften, nyttårsaften pinseaften og valgdagene samt at dagligvarebutikker kan selge alkoholholdig drikk på valgdagene.

Økt gebyr for ikke å møte til avtalt time

Gebyret for ikke å møte opp til avtalt time på offentlig poliklinikk økes fra 320 til 640 kroner. For mange møter ikke til avtalt time ved poliklinikk. Anslag viser at dette utgjør over 200 000 polikliniske konsultasjoner per år. Dette medfører lengre ventetider for andre pasienter og er dårlig ressursutnyttelse ved sykehusene.

Forbud mot import av laserpekere

Det blir forbudt å importere, selge og bruke sterke laserpekere uten godkjenning fra Statens strålevern. Kun virksomheter og personer med berettiget behov vil få godkjenning.

Det vil være seks måneders overgangsperiode, hvor sterke laserpekere uten godkjenning kan leveres inn til politiet innen 1. juli 2015 uten risiko for sanksjoner.

Nye søknader om godkjenning må være innsendt innen 1.mai 2015.

Bakgrunnen for forbudet er at laserpekerne med sterk styrke kan føre til øye- og hudskade og brannfare på lang avstand. Det er også et økende problem med belysning av cockpit på luftfartøy, noe som kan føre til at piloter blendes og mister kontroll over fartøyet.

Betjeningskravet for solarier oppheves

Betjeningskravet for solarier oppheves og erstattes med enklere løsninger for å håndheve aldersgrensen på 18 år. Løsninger for å håndheve aldersgrensen kan være forhåndsgodkjenning eller registrering kombinert med elektronisk adgangskontroll eller videoautomat med dokumentleser.

Raskere tilgang på nye legemidler

Bagatellgrensen for legemidler heves fra 5 millioner til 25 millioner kroner. Flere legemidler kan da forskrives på blå resept uten at de trenger å godkjennes av Stortinget.

Det har vært slik at Statens legemiddelverk (SLV) kan forhåndsgodkjenne refusjon for et legemiddel dersom utgiften over folketrygden ikke overstiger fem millioner kroner i året. Dersom kostnadene har overskredet fem millioner kroner, har Legemiddelverket måttet sende søknad til Helse- og omsorgsdepartementet og innføring av legemiddelet må godkjennes av Stortinget. Bagatellgrensen har vært uendret siden 2003, og den lave grensen har vært til hinder for raskt å ta i bruk nye og effektive legemidler.

Prisen på visse byttbare legemidler reduseres fra 1. januar 2015. Dette reduserer folketrygdens utgifter og gir lavere egenbetaling for pasientene.

Ny organisering av Mattilsynet

Matloven endres for å forenkle organiseringen av Mattilsynet. Formålet er en enklere, mer enhetlig og effektiv forvaltning med bedre styring. Flere ressurser skal brukes til utøvende tilsyn, færre til administrasjon. En ny organisering av tilsynet krever endring av matloven § 23 som i dag fastsetter at tilsynet skal ha tre forvaltningsnivåer. Endringen åpner for en organisering av Mattilsynet i to forvaltningsnivåer. 

Presisering om fosterets levedyktighet

En endring i abortforskriften tydeliggjør når et foster skal antas å være levedyktig. Dersom det ikke er særlige forhold ved fosteret som tilsier noe annet, skal det antas å være levedyktig etter 22. svangerskapsuke (21 uker + 6 dager).  Særlige forhold ved fosteret kan for eksempel være at det har en tilstand som er uforenlig med liv.

Denne øvre grensen for abort gjelder likevel ikke dersom det er overhengende fare for kvinnens liv eller helse, jf. abortloven § 10. I slike tilfeller kan svangerskapet avbrytes uavhengig av svangerskapets lengde.

Endringer i tannhelsetjenesteloven

Formålet med endringene i tannhelsetjenesteloven er å unngå kryssubsidiering av tjenester som kan være i strid med EØS-avtalens regler om statsstøtte.

Endringene innebærer at fylkeskommunene pålegges plikt til å føre atskilte regnskaper for de ulike delene av tannhelsevirksomheten. I tillegg klargjøres fylkeskommunenes ansvar for å sørge for tannhelsetjenester til voksne betalende personer i områder hvor det er mangel på private behandlingstilbud.

Endringer i alkoholforskriften

De kommunale bevillingsgebyrene økes og tiden for gjennomføring av kunnskapsprøve om alkoholregelverket utvides. Gebyret for å avlegge kunnskapsprøve økes.  

Endring i forskrift om grossistvirksomhet med legemidler

Kravet om at grossister som leverer legemidler til apotek må kunne levere alle legemidler som etterspørres i det norske markedet oppheves. Dette gjøres for å stimulere til økt konkurranse i legemiddelmarkedet.