Indias grønne revolusjon - 50 år etter

Indias grønne revolusjon

I årene etter selvstendigheten i 1947 slet den nye nasjonen India med å fø sin stadig voksende befolkning. Gjennom sitt forskningsarbeid bidro M.S. Swaminathan stort til utvikling av nye, motstandsdyktige hvetesorter som ga større avlinger. Økonomiske tiltak sikret bøndene såfrø og agronomisk kunnskap ble forsterket gjennom veiledningstjenester. En ny landbrukspolitikk sikret bøndene avsetning og en garantert minstepris for kornet. Til sammen førte dette til at hveteproduksjonen i India økte fra 10 millioner tonn i 1964 til 17 millioner tonn i 1968. Den grønne revolusjonen var et faktum. Arbeidet ble videreutviklet og utvidet til flere produksjoner og flere områder. India er i dag for lengst selvforsynt med mat, og en stor eksportør av landbruksprodukter. 

• Les mer om saken hos NIBIO

Den skjulte sulten

I sitt 90. år er M. S. Swaminathan fortsatt en aktiv forkjemper for å sikre nok og riktig mat til en fortsatt voksende befolkning. Swaminathans 90-årsdag og hans livslange innsats ble nylig markert med en konferanse i India om matsikkerhet, ernæring og den skjulte sulten. Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO, var eneste forskningsinstitutt fra Europa invitert til å delta på Indias markering. Forskningsdirektør i NIBIO Nils Vagstad og direktør for internasjonale prosjekter Udaya Sekhar Nagothu holdt begge innlegg på konferansen. 

– Skal vi brødfø en voksende befolkning, så må ny kunnskap utvikles og ikke minst spres. Den grønne revolusjonen er på ingen måte over. Målrettet arbeid vil kunne løse mange av utfordringene knyttet til matsikkerhet, inspirert av Swaminathans helhetlige tilnærming: Med mennesket og bonden i sentrum, sier Nils Vagstad, forskningsdirektør i NIBIO. 

NIBIO har gjennom sitt forskningssamarbeid med India lang erfaring med å involvere hele verdikjeden fra bønder til politiske beslutningstagere for å sikre en stabil matproduksjon.  

– Gjennom vårt arbeid i Tamil Nadu og Andhra Pradesh, har vi vist at kunnskap kan bidra til å øke avlingene og samtidig gjøre bonden mer tilpasningsdyktig til f.eks. et mer ustabilt klima. Det kan være nye dyrkningsmetoder som bruker mindre vann, bedre varslingstjenester for planteskadegjørere, eller bedre kommunikasjon og forståelse for deling av sparsomme vannressurser, sier direktør for internasjonale prosjekter Udaya Sekhar Nagothu. 

Om NIBIO

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) ble opprettet 1. juli 2015 som en fusjon av Bioforsk, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Norsk institutt for skog og landskap. Instituttet forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, kart, arealbruk, genressurser, skog, foretaks-, nærings- og samfunnsøkonomi. NIBIO er eid av Landbruks- og matdepartementet som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre.