Innlegg om Norge og brexit

Hva betyr brexit? Innlegg om Norge og brexit under Arendalsuka 16. august 2017.

Kjære alle sammen.

Fint å være her. Et viktig tema på dagsorden.

Brexit vil få stor betydning – både for landet selv, for EU og for Norge. Hvor omfattende konsekvensene vil bli er det for tidlig å si noe presist om.
Det vi vet er at EU mister et stort medlemsland som har satt sitt tydelige preg på EUs utvikling i snart 45 år. Britene har vært særlig opptatt av EU som et frihandelsprosjekt. De har vært mindre begeistret for den politiske integrasjonen som Tyskland og andre toneangivende land på kontinentet har ønsket. Om brexit vil bety mer politisk integrasjon i EU er foreløpig uklart.

Brexit betyr at Storbritannia må redefinere sin rolle som global aktør. Og ikke minst må landet finne en annen tilknytning til EU på det økonomiske området enn det har i dag. Hvordan landet i fremtiden skal være knyttet til EUs indre marked – og til oss gjennom EØS-samarbeidet – er et sentralt, men fortsatt uavklart spørsmål.

EU er tydelig på at man har en målsetting om å komme frem til en avtale, men understreker at det å melde seg ut av unionen har konsekvenser. Man kan ikke fortsette et like nært forhold og det må være en balanse mellom rettigheter og plikter.

Hva har skjedd så langt?

De formelle utmeldingsforhandlingene mellom Storbritannia og EU startet 19. juni. Det har så langt vært to forhandlingsrunder. Partene er enige om at forhandlingene skal deles inn i to faser. I første fase skal de forhandle om tema som må avklares for å sikre at britene trer ut av unionen på en ordnet måte («ordnet uttreden»). Dette omfatter i hovedsak:

•borgernes rettigheter
•britenes økonomiske forpliktelser overfor EU
•grensespørsmål (Irland/Nord-Irland)

Først når partene har oppnådd tilstrekkelig fremgang i første fase av forhandlingene, er EU villig til å gå over i andre fase av utmeldingsforhandlingene. Her vil partene diskutere rammene for det fremtidige avtaleforholdet mellom Storbritannia og EU, samt mulige overgangsordninger.

Om borgernes rettigheter

EU og Storbritannia er enige om at problematikken knyttet til individuelle rettigheter bør prioriteres. Dette er også en av de viktigste sakene for Norge, da det berører både enkeltpersoner og deres familier men også norsk næringsliv i Storbritannia.

EU ønsker at utmeldingsavtalen skal verne om og videreføre de individuelle rettighetene som EU-borgere, britiske borgere og deres familier har i dag. Det gjelder både rettigheter man har eller er i ferd med å opparbeide seg på utmeldingsdatoen og fremtidige pensjonsrettigheter. Det skal være likebehandling mellom EU-borgere og britiske borgere. Avtalen skal sikre fortsatt godkjenning av allerede gjensidig godkjente yrkeskvalifikasjoner. Og den skal være underlagt EU-domstolens myndighet.

Storbritannia, derimot, vil etablere nye individuelle rettigheter under britisk lov for EU-borgere som oppholder seg lovlig i landet på utmeldingstidspunktet og vil at det samme skal gjelde for sine borgere i EU.

Det bor 20.000 norske borgere i Storbritannia, og om lag 14.500 briter bor i Norge.

Vi har merket oss at britene ønsker å diskutere tilsvarende ordninger med EFTA-landene som de har foreslått overfor EU. For oss og for britene er våre respektive borgeres rettigheter naturlig nok svært viktig.

Varer på markedet

Et annet viktig tema for Norge i utmeldingsforhandlingene er spørsmålet om hvilke regler som skal gjelde for varer som finnes på markedet den datoen Storbritannia forlater EU.

EU-siden har foreslått at alle varer som tilfredsstiller EUs regelverk (harmoniserte tekniske krav og prinsippet om gjensidig godkjenning) fortsatt skal kunne sirkulere i alle ledd i varekjeden.

Neste forhandlingsrunde er avtalt i slutten av denne måneden (28. august).

Hva betyr brexit for Norge?

Norge er ikke part i forhandlingene mellom Storbritannia og EU. Men vi blir direkte berørt på de områdene som i dag dekkes av EØS-avtalen og de andre avtalene Norge har med EU. Noen praktiske eksempler:

  • Markedsadgangen for norske bedrifter blir dårligere
  • Gjeldende regler for trygdekoordinering og rett til helsetjenester faller bort
  • Det samme gjelder regler for gjensidig godkjenning av leger, sykepleiere og en rekke andre yrker
  • Retten til fri bevegelse for personer forsvinner

Regjeringens interesser er derfor å opprettholde et best mulig samarbeid med Storbritannia og best mulig adgang til det britiske markedet. Samtidig er vi opptatt av at de løsningene som fremforhandles mellom Storbritannia og EU sikrer et fortsatt velfungerende indre marked i hele EØS-området.
Dette perspektivet har vi tydeliggjort overfor EU, og dette har EU-siden tatt med i sine forhandlingsdirektiver.

Vi har behov for et nytt, dyptgripende og omfattende avtaleverk med Storbritannia på de områdene som i dag dekkes av EØS-avtalen og andre avtaler Norge har med EU. Et nytt avtaleverk kan være bilateralt med Norge eller innenfor Efta- eller EØS-fellesskapet. Her er det norske interesser som vil være førende.
 
Vi ønsker muligheten til å bli inkludert i felles løsninger, både permanente og overgangsordninger, mellom EU og Storbritannia, der hvor dette er relevant og i Norges interesse.
 
Dette gjelder både på områder som berører det indre marked gjennom EØS-avtalen samt vårt samarbeid med britene på andre områder, herunder justisfeltet og i forsvars-, sikkerhets-, og utenrikspolitikken.
Men la meg understreke en ting: Vi må forvente at det blir mer krevende for Norge å handle med Storbritannia når britene velger å gå ut av det indre marked. Det er en realitet vi alle må forholde oss til.

Innledende kartlegging av norske interesser

Regjeringen har siden folkeavstemningen i juni i fjor foretatt en foreløpig kartlegging av norske interesser på alle sektorer som vil kunne bli berørt av brexit. Dette er et viktig grunnlag for utforming av norske posisjoner etter hvert som forhandlingene skrider frem og vi ser hvilke mulige løsninger som avtegner seg. En oppsummering ble offentliggjort i mars i år. Noen punkter:

Storbritannia er en av Norges største handelspartnere både for varer, tjenester og investeringer. Eksporten til Storbritannia utgjør litt under en femtedel av Norges samlede eksport av varer og tjenester.

Storbritannia er det viktigste enkeltmarkedet for norsk tjenesteeksport, og det viktigste utenlandske enkeltmarked for norsk skipsfartsnæring.

Så lenge finansmarkedet i Storbritannia fortsetter å være et sentralt internasjonalt finanssentrum, vil tilgang til dette være viktig for norsk finansnæring og norsk finansmarked. Norge har sterke interesser i at adgangen til etablering og grensekryssende virksomhet i finanssektoren ikke blir negativt påvirket når Storbritannia trer ut av EU.

Norge har et tett energisamarbeid med Storbritannia. Norge leverer en tredel av Storbritannias årlige gassforbruk. Storbritannia er det viktigste markedet for norsk petroleumsrettet leverandørindustri. Olje- og gasseksporten til Storbritannia antas å fortsette upåvirket av brexit.

Transport av personer og gods mellom Norge og Storbritannia reguleres i dag gjennom det omfattende EØS-regelverket på samferdselsområdet. Regelverket har også regler for sikkerhet, miljø og klima, samt passasjerrettigheter. Norges luftfartsavtale med Storbritannia fra 1979 er i utgangspunktet meget restriktiv, og selv om den er liberalisert flere ganger gir den ikke de samme mulighetene som EØS-avtalen.

Britiske universiteter og forskningsmiljøer er attraktive amarbeidspartnere for norske aktører. Det er derfor av stor betydning for Norge om og hvordan Storbritannia vil være tilknyttet forskningssamarbeidet i EU i fremtiden. Norge ønsker å kunne videreføre et tett forskningssamarbeid med Storbritannia.

Storbritannia er en av Norges viktigste samarbeidspartnere i utenriks- og sikkerhetspolitikken. Landet vil fortsatt være en sentral militær aktør, også etter utmeldingen fra EU. Det er viktig for Norge at Storbritannia viderefører et tett samarbeid med europeiske partnere for å håndtere de utenriks- og sikkerhetspolitiske utfordringene kontinentet står overfor. 

Storbritannia har store havområder som grenser til Norge, og vil bli en sentral part i Nordøst-Atlanteren på fiskeriforvaltning når landet trer ut av EU og ikke lenger er del av EUs felles fiskeripolitikk. De mest sentrale utfordringene er å etablere en ny fordeling av fiskekvotene mellom partene EU, Norge og Storbritannia, regulere adgangen til å fiske i hverandres soner for fellesbestander, og etablere en ny løsning for avtalen om bytte av torsk i nord som er hjemlet i fiskeriavtalen med EU.

Hva skjer videre?

Vi har en løpende dialog med Storbritannia og står klare til å diskutere konkret vårt fremtidige samarbeid med britene så snart forholdene ligger til rette for det. Men vi kan ikke inngå egne avtaler med britene på områder som dekkes av EØS-avtalen og våre øvrige avtaler med EU så lenge landet er medlem av EU.
 
Det er bra at utmeldingsforhandlingene kom i gang før sommerferien, nesten ett år etter folkeavstemningen. Vi har intensivert det tverrdepartementale arbeidet med brexit. Det er opprettet en egen, dedikert arbeidsgruppe («task force») med sekretariat i UD og som ledes av vår tidligere EU-ambassadør Atle Leikvoll.
 
Vi har styrket ambassaden i London, og vi oppretter nå en referansegruppe for næringslivet. På fiskerisiden er det etablert en arbeidsgruppe med personer fra Fiskeridepartementet, Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet – og en egen referansegruppe for næringen.
 
Vi vil gjøre det vi kan for å unngå et avtalemessig tomrom etter britenes uttreden av EU. Vi har derfor innledet en handelspolitisk dialog med Storbritannia. Neste møte vil etter planen finne sted i London i september.
 
Vi har en tett og god dialog med EU om de pågående utmeldingsforhandlingene. EUs forhandlingsleder, Michel Barnier, har understreket at EU vil holde EØS/Efta-landene godt orientert og også konsultere oss underveis. Så langt har dette fungert bra. Vi har blant annet gitt innspill før de såkalte forhandlingsdirektivene ble vedtatt og spilt inn norske synspunkt om borgernes rettigheter.
 
Forhandlingene har så vidt kommet i gang, og partene har i praksis kun litt mer enn et år på å bli enige om en avtale. For regjeringen blir det viktig å følge forhandlingene tett i tiden som kommer og være så godt forberedt som mulig når vi skal forhandle med Storbritannia om et nytt avtaleverk.
 
Mye er som sagt uavklart. Men det som er sikkert er at både Storbritannia, EU og hele Europa, inkludert Norge, har en spennende og krevende jobb foran seg. I lang tid fremover.
 
Takk for oppmerksomheten!