Europas energisystem i endring. Betydning for Norge

Oslo, 16. oktober 2014

- Vi vil føre en europapolitikk som bidrar til gode energi- og klimapolitiske løsninger både for oss som lever i dag og for dem som kommer etter oss. Det gjør vi best sammen med dere - som et lag, sa statstråd Vidar Helgesen da han innledet på NVEs energidager 16. oktober.

Kjære alle sammen, takk for invitasjonen. Fint å være her og møte store deler av norsk kraftbransje. Dere representerer ryggraden i norsk energiforsyning. Dere representerer grunnlaget for industrialiseringen som brakte dette landet inn i en moderne tidsalder. Dere skaper morgendagens arbeidsplasser – og sykehjemsplasser. 

Det globale energipolitiske landskapet er i stadig endring. Etterspørselen etter energi er økende. Nye produksjonsland endrer markedene.

Skifergassrevolusjonen i USA har ikke bare endret landets energisituasjon, men også amerikansk konkurransekraft. Samtidig er klimautfordringene stadig bedre dokumenterte. Den siste rapporten til FNs klimapanel etterlater ingen tvil om behovet for resolutt handling. 

Store samfunnsendringer skjer sjeldent over natten. Samtidig består historien av brå politiske kast. Situasjonen i Ukraina har endret den sikkerhetspolitiske – og energipolitiske situasjonen i Europa.

Å ta riktige valg for fremtiden – å møte både tunge, langsiktige trender og de brå kastene, krever innovasjon og nytenkning av oss alle – nasjonalt og internasjonalt. I nært samarbeid med resten av Europa. 

EUs energi- og klimapolitikk. Betydning for Norge

I Sunnvolden-erklæringen sier vi at norsk utenrikspolitikk begynner i Europa. Vi kunne sagt det samme om norsk innenrikspolitikk. For et par uker siden ble EU-rettsakt nummer 10.000 tatt inn i EØS-avtalen. 20 år med EØS og 10.000 rettsakter har bidratt til en gjennomeuropeisering av Norge. 

Så det er ingen tvil om at utviklingen i EU har betydning for oss. Og det er ingen tvil om at vi har tunge nasjonale interesser å ivareta. Vi har lenge hatt en aktiv europaforvaltning. Nå styrker vi det politiske engasjementet. 

Vi skal ha klart for oss hva vi mener om det som skjer i EU, og vi skal spille inn hva vi mener til rett tid. Tydeligere, tyngre og tidligere. Vi skal ha en stemme i Europa, selv om vi ikke har stemmerett. Det er den røde tråden i regjeringens europastrategi. Her er klima- og energiområdet ett av satsningsområdene. 

Vi har opprettet et eget regjeringens europautvalg. Utvalget ledes av meg og skal sikre tidlig samordning av norske posisjoner. På møtene skal vi legge strategier for norsk medvirkning i EUs politikk og regelverksutforming. 

Det første møte i regjeringens europautvalg omhandlet EUs klima- og energipolitikk. Dette er et uttrykk for hvor viktig dette området er for regjeringen – ja, hvor viktig det er for Norge. Etter møtet utformet vi et posisjonspapir om EUs klima og energirammeverk som nå distribueres bredt i EU før toppmøtet i slutten av neste uke.  

Mitt inntrykk er at EU forventer at vi spiller en rolle på dette politikkområdet. Vi er ønsket som partner i utformingen av fremtidens klima- og energipolitikk i Europa. 

Energisikkerhet

Konflikten i Ukraina har satt energisikkerhet øverst på EUs energipolitiske agenda. EUs strategi for økt energisikkerhet skal på kort sikt gjøre EU bedre rustet mot leveringsforstyrrelser, og på lang sikt redusere EUs importavhengighet.

Målet er styrket forsyningssikkerhet ved å øke antallet leverandører og transportruter, ved å produsere mer energi fra bærekraftige kilder og ved å redusere forbruket gjennom ulike tiltak for energieffektivisering. Et styrket energipartnerskap med Norge er også viktig for EU.

Fra vår side har vi understreket vår posisjon som en pålitelig, langsiktig og kommersielt basert leverandør av energi til Europa. Selskapene på norsk sokkel står for salget av gass, på kommersielle vilkår. Vårt skille mellom «politikk og butikk» er forstått og respektert i EU.

I den situasjon som er oppstått med Ukrainia-krisen, er dette viktigere enn noen sinne. Samtidig er det avgjørende for alle aktører å forstå den politiske konteksten.

Et eksempel: Litauen har vært totalt avhengig av gass fra det russiske statsselskapet Gazprom. Nå skal Høegh LNG drifte et nytt flytende LNG-mottaksanlegget i Klaipeda med gass levert fra Statoil. Slik blir Litauens energisikkerhet og uavhengighet styrket. Litauens president omtaler prosjektet som et norsk-sørkoreansk-litauisk geopolitisk partnerskap.

Eksempelet illustrerer hvor viktig det er å tilrettelegge for at markedsaktørene kan bidra til gode løsninger på de utfordringer Europa står overfor. Jeg deltar selv når skipet ankommer Litauen senere i denne måneden.

EUs klimarammeverk 2030

Som kjent, arbeider EU nå med å utforme sitt klima- og energirammeverk for 2030. Med det vil EU meisle ut mål og virkemidler for en ny mellomstasjon på vei mot lavutslippssamfunnet i 2050.

De siste forhandlingene pågår nå før de 28 stats- og regjeringssjefene skal beslutte hovedlinjene i rammeverket i slutten av neste uke.  Mange ulike interesser skal forenes, og vi må anta at det til slutt kommer en «pakke» som tar hensyn til alle medlemslandene.  

Diskusjonen i EU dreier seg primært om den overordnede målstrukturen og byrdefordeling. Det ligger an til at EU vil vedta tre mål for 2030 og at ambisjonsnivået vil ligge nær det Kommisjonen har foreslått: et utslippsmål på 40 prosent, et fornybarmål på minst 27 prosent på EU-nivå (dvs. samlet) og et energieffektiviseringsmål på 30 prosent, også dette på samlet EU-nivå. 

I denne prosessen har Norge tunge interesser å ivareta og viktige bidrag å komme med. Regjeringen har derfor lagt stor vekt på å fremme norske syn på de forslagene som ligger på bordet. Vi har hatt en grundig prosess, som også har inkludert høring av næringsinteresser, aktører og organisasjoner på energi- og klimaområdet.

Et oppdatert norsk posisjonspapir ble overlevert EU sist mandag i forbindelse med ulike ministermøter i Milano, der olje- og energiministeren og klima- og miljøministeren deltok. Posisjonspapiret distribueres nå bredt før topp-møtet i EU i slutten av måneden og er offentlig tilgjengelig. Anbefalt lesning!

La meg i denne sammenheng nevne vårt syn på gassens rolle: Vi mener at Europa trenger naturgassen i overgangen mot et lavutslippssamfunn. Norge dekker i dag vel 20 prosent av EUs gassforbruk og kan være en betydelig bidragsyter til EUs energisikkerhet i mange år framover. Produksjon av gass krever imidlertid store investeringer og et velfungerende gassmarked. Regjeringen mener derfor at en felles innkjøpsordning for gass i Europa vil kunne stå i motstrid til dette.

Vi har også understreket behovet for utvikling av teknologi for CO2-­fangst- og lagring. Her er Norge en bidragsyter. Vi ser en økende internasjonal interesse for å bruke testsenteret på Mongstad.

Før sommeren besluttet regjeringen å bidra til opprettelsen av et forsknings­program i EU som vil støtte driftsfasen på et fullskala­prosjekt for CO2-håndtering i Nederland. Og vi har signalisert til EU at vi er villige til å bruke ytterligere EØS-midler til CCS-prosjekter.

Mitt klare inntrykk er at våre synspunkter blir oppfattet som relevante i EU. Vi er både en betydelig leverandør og klimaaktør.

For to uker siden arrangerte vi på nytt en minihøring med berørte interesser i Norge som ledd i utarbeidelsen av norske synspunkter på EUs klima- og energipolitikk.

Her var så vel energiprodusenter som -kjøpere, forskning og bransje- og miljøorganisasjoner representert. Jeg vil takke dere for alle gode bidrag til arbeidet med de norske innspillene. Lagspill styrker kvaliteten på de norske innspillene til EU.

I juli trådte det nye Europaparlament sammen og om kort tid vil Kommisjonens nye president, Jean-Claude Juncker, ha sitt kollegium med nye fagkommissærer klart. Juncker prioriterer klima- og energipolitikken høyt og ønsker å organiserer Kommisjonen deretter.  

At nettopp den nominerte vise-kommissæren for energiunion ble avvist av Europaparlamentet utfra manglende kompetanse, understreker den vekt som legges på klima- og energipolitikken i EU. Med et ny Kommisjon på plass i Brussel, må vi tilpasse våre arbeidsformer og lobbyvirksomhet til det nye mannskapet. Her må vi alle være på ballen.

Avslutning

Politikk handler som sagt om å ta valg både for i dag og for fremtiden. Vi vil føre en europapolitikk som bidrar til gode energi- og klimapolitiske løsninger både for oss som lever i dag og for dem som kommer etter oss. Det gjør vi best sammen med dere - som et lag. 

And finally, I would like to say how pleased I am to see State Secretary Rainer Baake here today as a representative of the German Government. Germany is leading the way with its far-reaching ‘Energiewende’. Norway and other countries will be able to learn from Germany’s experiences from this transition. 

Germany and Norway have developed a strong energy partnership, primarily based on Norwegian imports of German technology and German imports of Norwegian oil and gas. 

Earlier this week, our already extensive cooperation on renewable energy was expanded when the Norwegian Government licensed Statnett to construct an undersea energy cable between Germany and Norway. This is a project that will contribute to Europe’s transition to a low carbon society.  

Lykke til med Energidagene og takk for oppmerksomheten!