Jentene overtar akademia

Jentene overtar akademia i Europa – guttene er solid representert blant ”drop-outs”. Utdanningsråd ved EU-delegasjonen Hanna Marit Jahr rapporterer fra konferansen ”Gender differences in Educational Achievement".

Utdanning er inngangsbilletten til det globale arbeidsmarkedet, den billetten er det nå jentene som har i Europa, innenfor OECD-området og i mange andre land. For første gang verdsetter jenter utdanning høyere enn gutter.

 

Hvorfor faller guttene ut?

En gruppe gutter er spesielt utsatt, de som har foreldre som ikke selv har mye utdanning. Tilsvarende gjelder i mindre grad jenter fra den samme gruppen. De store spørsmålene er: Hvorfor faller guttene ut? Hva kan vi gjøre med det? Hvilke konsekvenser får det for samfunnene våre? Mange spørsmål, men få svar for øyeblikket. Dette er noe det enkelte land må gripe fatt i.

 

For en som må innrømme å ha tilhørt de forsiktige feministene på 60 – 70-tallet og ivret for å øke andelen kvinner i høyere utdanning, er det utrolig hvor fort dette har gått. Vi har sett det i vårt eget land, men jeg var faktisk ikke klar over at tilsvarende gjelder i andre europeiske land. Steg for steg har jentene inntatt utdanningssystemet der guttene var overlegne tidligere. De kvinnelige studentene fordeler seg imidlertid ujevnt på ulike fag. Vi kan i Norge ønske flere jenter på ingeniørfag og matematikk, naturfag og IKD.

Fører ikke til lønnslikhet

Kandidatproduksjonen blant kvinner (57.4 prosent) er imidlertid langt høyere enn blant menn (31.4 prosent). OECD slår i sin Education at the Glance fast at dette er en generell tendens, men at den er tydeligere i Norge enn i de fleste andre land. Gjennomsnitt i OECD er på henholdsvis 57.5 og 39.1. (EAG 2009)

Jentene er også foreløpig underrepresentert i forhold til avlagte doktorgrader. Gjennomsnittlig tas 40 prosent av doktorgradene i EU-27 av kvinner. Norge ligger i følge OECD litt over gjennomsnittet (44 prosent), mens over 50 prosent er kvinner både i Finland og Island. (EURYDICE-data fra 2006).

Jentenes framgang fører ikke nødvendigvis til større lønnslikhet. Ulikhetene vi ser på dette området skyldes mange andre forhold, blant annet kvinnenes høyere andel deltid. Kvinner tjener gjennomsnittlig 16 prosent mindre enn gutter og arbeider 20 prosent mindre.(OECD)

Overvekt av kvinnelige lærere

Seminaret hadde samlet deltakere fra nesten samtlige medlemsland, fra kandidatlandene og fra Island og Norge. En rekke forelesere fra forskjellige land belyste dagens situasjon ut fra ulike vinkler, alle av dem med utgangspunkt i forskning i sitt hjemland. EURYDICE og OECD presenterte resultater fra samtlige land.

 

Klasserommene i europeiske skoler befolkes av kvinnelige lærere, uroen i de samme klasserom står ofte guttene for. Men ingen kunne vise til at feminiseringen av læreryrket er bakgrunnen for guttenes manglende interesse for skolearbeidet. Det viser heller ikke norsk forskning.

Det ble vist til at for flertallet av gutter så vel som for jenter har ikke lærerens kjønn noen betydning for deres valg av yndlingslærer. Dersom vi ønsker flere mannlige lærere, er det likegyldig hva slags menn vi får?  Ønsker vi: Macho-menn eller en mykere, mer kunstnerisk mann? Ingen hadde svaret.

Moderne maskulinitet
Det ble også gang på gang vist til at det selvfølgelig er mange gutter som klarer seg bra i skolen. De som faller ut er ”arbeiderklassegutter” - for å bruke den britiske betegnelsen - og gutter med innvandrerbakgrunn. Det er ikke mindre alvorlig at det nettopp er denne gruppen som er problemet. De er vanskelig å fange opp igjen senere. Disse guttene er ikke opptatt av å være flinke, det er ikke tøft. Det er derimot tøft å sette seg opp mot læreren og mot skolens regler. Det er tøft å være god i sport, å være tøff og hard signaliserer maskulinitet. De sammenlikner seg med gutter fra eget miljø eller egen skole.

Flere innledere pekte på at den tradisjonelle maskulinitet nå må utvikles til en moderne maskulinitet. 
Flere fremhevet også at jentene makter skolens arbeidsmåter bedre enn guttene, de er overlegne både i forhold til individuelt arbeid og gruppearbeid.


Mer fokus på guttene 

Det er viktig å fortsette arbeidet med likestilling i utdanningen, men denne gangen må det fokuseres mer på guttene.Viktig i denne sammenheng er ikke minst lærerutdanningen, den er mangelfull på dette området i England, sa professor Mike Young fra Cambridge.

Har norske handlingsplaner for mer likestilling i skole og barnehage tatt opp de utfordringene som nå ser ut til å stå i fokus eller fokuserer de fortsatt mest på jenter?

 

Hva kan utdanningen gjøre for å bøte på dagens ulikheter?

Professor Pamela Samson, University of Oxford redegjorde for en studie av såkalte ”effektive” og ”ineffektive” skoler. Vi vil vel heller si god og dårlige skoler. Hun åpnet med å slå fast at skolens betydning er større for lavtpresterende elever enn for elever som gjør det bedre.  En god skole kjennetegnes i følge professoren av:

 

·         God skoleledelse – betydningen av god skoleledelse fremheves av flere

·         God undervisning

·         Vedvarende fokus på elevenes læring

·         Positiv skolekultur

·         Understreking av elevenes ansvar og rettigheter

·         Overvåke fremgang på alle nivåer

·         Utvikle lærerpersonalets kompetanse

·         Involvere foreldrene på en egnet og god måte

·         Høye forventninger til alle elevene uansett utgangspunkt

 

Undersøkelser og forskning viser at en god skole er en god skole for alle elevgruppene, de svakere elevene presterer bedre på disse skolene enn på andre.

Professor Samson understreket videre barnehagens (pre-school) betydning for senere skolegang og resultater, særlig for de svakere elevene. Ikke noe av dette er overraskende, men det er greit å få bekreftet. 

Utdanning viktigere enn noensinne 
Utdanning blir viktigere enn noensinne i vår felles framtid. Det innebærer også at alle må få den utdanningen de har forutsetninger for. Derfor er

likestilling fortsatt viktig. Vi kan ikke tillate at rundt 30 prosent av guttene i land etter land kommer ut i samfunnet uten en utdanning som gir inngang til det framtidige arbeidsmarkedet. Det tjener ikke enkeltindividet, det tjener ikke samfunnet.

Samtidig må likestilling fortsatt innebære arbeidet for å få både jenter og gutter til å ta utdanninger hvor de er i mindretall i dag. I meldingen New Skills for New Jobs fra kommisjonen pekes det på noen av de utfordringene landene nå står overfor. Blant annet understrekes det at mange av de nye jobbene som skapes, trolig vil kreve høyere utdanning. Det har betydning for antall studieplasser i universitet og høyskoler og fordeling av disse på ulike studieretninger. Det innebærere også at det er jentene som kommer til å stille sterkest på det fremtidige arbeidsmarkedet!

Framtidsutsiktene gjør det ikke lettere å være gutt og ”skoletaper”.