Kan biokull gi økt karbonfangst i skog?

Skogen dekker 37 prosent av Norges landareal og er en viktig ressurs for å redusere klimagassutslippene. Et forskningsprosjekt i regi av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) undersøker nytten av å tilføre biokull til skogen for økt vekst og økt karbonfangst.

Skogen er en verdifull ressurs som er viktig for både biologisk mangfold, klima og næringsliv. I Norge dekker skogen omtrent 37 prosent (120 millioner dekar) av landarealet og tar opp over 50 prosent av de årlige klimagassutslippene. Skogen spiller derfor en viktig rolle i å stabilisere og redusere utslippene av CO2.

Forskningsprosjektet FORBIOCHAR skal undersøke om biokull er løsningen for å få skogen til å vokse mer og øke karbonfangsten. Biokull er resultatet av biomasse som treflis eller halm som brennes på høy temperatur med liten tilgang på oksygen. Ved å anrike det med nitrogen kan det brukes som gjødsel. Forskningsprosjektet skal se på effekten av vanlig nitrogengjødsel sammenlignet med henholdsvis biokull alene og biokull anriket med nitrogengjødsel. Tidligere studier har vist at skogen vokser med 1-2 kubikkmeter mer per hektar når det gjødsles med 150 kilo nitrogen. En utfordring kan være at noe av nitrogenet forsvinner gjennom avrenning før skogen får tatt det opp. Tanken er at kombinasjonen biokull og nitrogen vil føre til mindre avrenning og også større vekst, samtidig som biokullet tilfører stabilt karbon til jorda.

Biokull.
Biokull er resultatet av biomasse som treflis eller halm som brennes på høy temperatur med liten tilgang på oksygen. Foto: Erik Joner /NIBIO

Prosjektet er finansiert gjennom BIONÆR-programmet i Norges forskningsråd og ledes av NIBIO i samarbeid med Norges skogeierforbund, Norskog, Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet, Yara og Standard Bio. FORBIOCHAR startet i 2020 og skal vare fram til 2024.

Skogen er en verdifull ressurs for Norge

I 2019 lanserte regjeringen strategien Skog og trenæringa – ein drivar for grøn omstilling. Strategidokumentet skal vise retning for å mobilisere skog- og trenæringen til økt for­sknings-, utviklings- og innovasjonsaktivitet og bidra til at grønne, trebaserte produkter blir et førstevalg der det er mulig og hensiktsmessig. Blant mange mål og prioriteringer, påpeker strategien viktigheten av å styrke kunnskapsintensiteten i skog- og trenæringen og hvordan dette legger til rette for grønn omstilling og økt konkurransekraft.

- Skog og trenæringen spiller en viktig rolle i utviklingen av nye grønne arbeidsplasser. Ny kunnskap om skogens rolle i klimasammenheng, samtidig som vi øker produktiviteten, er noe av nøkkelen til å realisere det grønne skiftet, sier Landbruks- og matminister Olaug Bollestad.