Kommisjonens vurdering av Islands EU-søknad

Kommisjonen fremhever fiskeripolitikk, landbruk og bygdeutvikling som de mest utfordrende fremtidlige forhandlingsområdene for Island. Svakheter knyttet til dommeres uavhengighet, tette bånd mellom politikere og næringsliv samt medias uavhengighet påpekes også. Les mer i EU-delegasjonens oppsummeringen av Kommisjonens vurdering av Islands søknad om EU-medlemskap.

Kommisjonen la den 24. februar frem sin vurdering (”avis”) av Islands søknad om EU-medlemskap. Dette er en vurdering av hvor Island står i forhold til EUs regelverk (”acqui”) og hvor de ulike forhandlingsområder gjennomgås med særlig fokus på områder hvor det vil være behov for forhandlinger og tilpasninger. Kommisjonen avslutter sin ”avis” med å anbefale at EU åpner forhandlinger med Island om medlemskap.

Kommisjonens rapport gjennomgår kort forholdet mellom EU og Island, før man ser på situasjonen på Island i forhold til de politiske og økonomiske København-kriteriene. Deretter tar man for seg status innenfor de fremtidige forhandlingskapitlene, men kun der EU ser særlige, kvalitative utfordringer. Denne innberetningen utelater av samme grunn uproblematiske kapitler.
• Kommisjonen anbefaler åpning av forhandlinger med Island.
• Kommisjonens vurdering gjør ingen kobling mellom en eventuell Icesave-avtale og fremdrift i medlemskapsforhandlinger, tross press fra Storbritannia og Nederland for nettopp dette. Samtidig kobler trolig Storbritannia og Nederland disse sakene, og dette kan derfor forventes å påvirke medlemskapsprosessen videre.
• Flere saker fremhevet som utfordrende, med fiskeripolitikk, landbruk og regionalpolitikk/bygdeutvikling som de mest åpenbare.
• Rapporten påpeker også svakheter i det politiske systemet; knyttet til dommeres uavhengighet, interessekonflikter (for tette bånd mellom politikere og næringsliv) samt medias uavhengighet.
• Også behovet for finansielle kontrollmekanismer understrekes, i kjølvannet av landets finansielle kollaps og økonomiske problemer.

Politiske kriterier for medlemskap
I forhold til disse kriteriene fremheves som særlig problematisk justisministerens makt i forbindelse med utnevnelse av dommere, og at man her må se på reformer for å styrke domstolenes uavhengighet. (jf. kapittel 23 under). Videre er man opptatt av at muligheten for interessekonflikter er for store, gitt nære bånd mellom politikere og næringsliv. Dette kobles naturlig til den finansielle krisen og man sier at landet trenger mekanismer for å redusere rommet for slike konflikter fremover. Rapporten påpeker også at den store konsentrasjonen av eierskap innen media er problematisk. Det nevnes også kort at det skilles mellom nordiske (3 år) og andre borgere (5 år) når det gjelder krav til botid på Island før man får stemmerett i lokalvalg. Det slås fast at dette er i strid med EUs regelverk (”acqui”).

Økonomiske kriterier for medlemskap
I forhold til fri flyt av varer, tjenester, kapital og personer bemerkes noen mangler, og man påpeker at Island i for stor grad verner strategiske sektorer av økonomien både mot utenlandsk eierskap, eksempelvis fiskerinæringen, og ved å holde det på offentlige hender (eks. energi). Samtidig slår rapporten fast at overvåkningsmekanismene for finanssektoren er en grunnleggende svakhet i den islandske økonomien. Det sies også at finansmarkedene ennå ikke fungerer normalt. Sentralbankens manglende uavhengighet får også kritikk her (se kapittel 17).

Les hele oppsummeringen av Kommisjonens rapport her

Oppsummeringen omfatter blant annet følgende områder:

• Island har allerede implementert relevante regelverk (acquis) vedrørende fri kapitalflyt og finansielle tjenester gjennom sine forpliktelser som medlemmer av EØS. Kommisjonen er imidlertid skeptisk til hvordan deler av regelverket er blitt implementert og viser til at Island vil må bedre organiseringen av innskuddsgarantiordningen.

• Kommisjonen konkluderer at Island er kommet langt i å implementere EUs energilovgivning og skulle være i stand til å ta på seg EU forpliktelsene på dette området. Av spesiell interesse for Norge så skriver Kommisjonen at Island i henhold til tredje energimarkedspakke må sikre uavhengighet av regulatorene.

• EØS- avtalen dekker stort sett  regelverket (acquis) på utdannings- og kulturområdet. Det er få problemer når det gjelder utdanning, men det påpekes at Island har en utfordring når det gjelder frafall fra videregående opplæring. Det er høyere enn gjennomsnittet i EU-landene. 

• De delene av EUs miljølovgiving som faller utenfor EØS-avtalen vil naturlig nok skape de største utfordringene, dvs. naturforvaltning inkludert høsting av enkeltarter. Kommisjonen forutsetter således at Island må gjennomføre habitat- og fugledirektivene, legge om hvalfangstpolitikken sin og gjennomføre EUs regler for å stanse handel med selprodukter. Dette er sensitive spørsmål på Island og vil trolig stå sentralt i forhandlingene på miljøområdet. 

• EUs fiskeriregelverk er direkte anvendbare forordninger hvor det ikke er nødvendig med parallell nasjonal lovgivning. Imidlertid er det behov for å treffe tiltak for at Island skal kunne tilpasse seg EUs felles fiskeripolitikk med hensyn til flåtekapasitet, fiskerikontroll, strukturtiltak, markedstiltak og statsstøtte.