– Krisen og den høye arbeidsledigheten har preget arbeidet

Hanssen startet i jobben som arbeidsråd ved EU-delegasjonen i august 2011, og etter to år skal han nå vende tilbake til Norge. Han sier arbeidet hans i stor grad har vært preget av den økonomiske krisen og den høye arbeidsledigheten i Europa.

– Da jeg kom hit for to år siden, trodde man at det verste med krisen var over og at situasjonen i arbeidsmarkedet var på bedringens vei. Men så utover høsten 2011 ble det klart at veldig mange problemer gjensto - arbeidsledigheten økte og har økt jevnt og trutt hver eneste måned fram til i dag. EU har fått et stadig større fokus på arbeidsledighet og hva som kan gjøres for å få flere i arbeid, forklarer Hanssen.

Selv om EU stadig kommer med nye initiativer, og temaet diskuteres på et stadig høyere nivå blant EUs toppledere, er det foreløpig ingen utsikter til bedring i arbeidsmarkedet.

Ingen quick-fix
– Det som virkelig skal til er å få opp veksten og øke sysselsettingen, det har de ikke klart så langt. Situasjonen er svært kompleks, og det er ingen enkle løsninger for å komme ut av krisen i EU. Politikerne har behov for å markere at de gjør noe, særlig i forhold til ungdom som rammes hardest av krisen. Det er fokus på å legge til rette for vekst, men det tar lang tid før tiltakene får effekt. Det er dessuten stor forskjell med hensyn til hvor hardt krisen rammer medlemslandene. I tillegg er det et viktig poeng at det er de enkelte medlemslandene som har det største ansvaret og de største virkemidlene. Det blir litt skjevt at man i så stor grad ser mot EU, og at EU får all kritikken, sier Hanssen.

Han sier oppmerksomheten har blitt større rundt de sosiale konsekvensene av krisen.

– Både land og personer som rammes kan klare arbeidsledighet en stund, men når dette vedvarer over tid og stadig flere blir langtidsledige, vil det bli mer og mer problematisk, sier han.

Hanssen er overbevist om at den høye arbeidsledigheten vil stå høyt på dagsordenen i EU også fremover. Særlig den økende ungdomsledigheten tror han fortsatt vil få mye oppmerksomhet.

– Dette problemet blir ikke løst med det første, og det vil få veldig mye fokus fremover. Det har vært en stor økning i mange måneder nå, og det er dessverre ingenting som tyder på noen snarlig bedring, sier han.

Mange nye lovforslag
De siste to årene har det kommet en rekke nye lovforslag fra Europakommisjonen på arbeidsområdet. Hanssen mener særlig et lovforslag om utstasjonerte arbeidstakere har vært viktig.

– EU ønsker å legge til rette for økt aktivitet over landegrensene; at arbeidstakere kan flytte til andre land for å jobbe, men også at bedrifter kan tilby tjenester over landegrensene. Men særlig det siste punktet har skapt debatt blant medlemslandene. Et eksempel er et polsk firma som får et oppdrag i Frankrike og sender polske arbeidere for å gjøre jobben, ofte innen bygg og anlegg. Ofte ser man tilfeller av sosial dumping; at arbeidstakerne ikke får de rettigheter de har krav på. Dette har skapt ønske om tiltak i fagbevegelser, men også i politiske partier og land, som Norge, forteller arbeidsråden.

Kommisjonen la i mars 2012 frem et forslag til direktiv som i større grad skal sikre arbeiderne de arbeidsvilkår de har rett til. Direktivet skal imidlertid også sørge for at bedrifter kan tilby tjenester over landegrensene. Ifølge Hanssen er det vanskelig å få til enighet om hva som er den riktige balansen mellom det å skape effektivitet og konkurranse, og det å sikre gode arbeidsvilkår for arbeidstakerne.

– Noen vil si at hvis man går for langt i å beskytte arbeidstakerne, vil det gå ut over muligheten bedriftene har til å etablere seg i andre land. Avsenderland, ofte baltiske land og land i Øst-Europa, ønsker minst mulig hindringer. Mottakerland vil på sin side hindre sosial dumping og undergraving av eget arbeidsmarked. Dette er en vanskelig sak, med til dels steile posisjoner mot hverandre, forklarer Hanssen.

Irland hadde en målsetting om å få i stand en enighet om lovforslaget under sin formannskapsperiode, men klarte det ikke. Diskusjonene vil dermed fortsette til høsten under det litauiske formannskapet.

Velferdsturisme
Parallelt med debatten om sosial dumping, pågår en stor diskusjon rundt arbeidsinnvandring og såkalt velferdsturisme; at man kan ta seg jobb i et annet EU/EØS-land for så å kunne ta med velferdsgoder hjem igjen.

– Debatten er vanskelig ettersom man på den ene siden er opptatt av at velferdsstaten ikke blir misbrukt, samtidig som man ønsker at det skal være lett å bevege seg over landegrensene. Det gjelder å finne den riktige balansen. Denne diskusjonen vil nok bli enda mer sentral framover, sier Hanssen.

Andre viktige lovforslag i løpet av de to siste årene er vikarbyrådirektivet, et forslag for regulering av streikeretten - som Kommisjonen til slutt trakk tilbake - og arbeidstidsdirektivet, hvor partene avsluttet forhandlingene i desember i fjor etter at de ikke klarte å komme til enighet.

Nye inntrykk
Hanssen skal nå tilbake til jobben som avdelingsdirektør i Pensjonsavdelingen i Arbeidsdepartementet. Han synes arbeidet ved EU-delegasjonen i Brussel har vært svært spennende – og ekstra spennende sier han det har vært å få jobbe med saker som har vært så høyt på dagsordenen både i EU og hjemme i Norge.

Samtidig drar han hjem med et nytt inntrykk av forholdet Norge har til EU.

– Det har vært veldig interessant å oppleve hvordan det er å jobbe opp mot EU som ikke-medlemsland. På forhånd hadde jeg ikke tenkt over hvor stor forskjell det er på min måte å jobbe på, og måten for eksempel mine svenske kolleger jobber på. Samtidig har jeg sett hvor mye av norsk lov- og regelverk som lages her i Brussel, og jeg skjønner hvor viktig det er for Norge å være sterkt tilstede og jobbe for å ivareta norske interesser. Jeg drar nok hjem med et litt annet forhold til EU enn hva jeg hadde før jeg kom, sier Hanssen.

Mer informasjon:
Les Hanssens rapport om utviklingstrekk for arbeids- og sosialpolitikken i EU her.