Landbruk drøftet på rådsmøte i EU

Landbruksministrene i EU møttes til rådsmøte i Brüssel denne uken. Noen av hovedsakene som ble tatt opp var arbeidet med nytt regelverk for økologisk produksjon, utviklingen i markedet for melk når produksjonskvotene avskaffes fra april i år og forenkling av landbrukspolitikken i EU, melder landbruksråd ved den norske EU-delegasjonen i Brüssel, Knut Øistad. 

Økologisk produksjon

Det latviske presidentskapet ser det som realistisk med et kompromiss i arbeidet med nytt regelverk for økologisk produksjon på rådsmøtet i mai. Det vil gi rådet muligheter for å starte forhandlinger med Europaparlamentet om et resultat som kan forhindre at Europakommisjonen trekker forslaget slik de har truet med dersom det ikke blir enighet om denne saken i løpet av første halvår. 

Rådsmøtet viste framgang i forhandlingene om den delen av regelverket som gjelder import. Det er åpenbart fortsatt meningsforskjeller og behov for ytterligere presiseringer i formannskapets kompromissforslag om kontrolldelen av regelverket. Oppfatningen er delt mellom de land som mener man bør opprettholde de årlige kontrollene for virksomheter som driver økologisk produksjon, og de som mener kontrollen bør være mer risikobasert og følge opp virksomheter som har hatt avvik. 

Latvia får mye ros for arbeidet de har gjort med kompromissforslagene for dette regelverket, men det forhindrer ikke at enkelte innflytelsesrike medlemsland ønsker at forslaget til regelverk som nå ligger til behandling blir lagt til side, og at Kommisjonen senere bør komme med et helt nytt forslag. Hvis det ikke oppnås enighet om regelverket slik det nå foreligger i løpet av første halvår, er det nettopp en slik framgangsmåte som er skissert av Kommisjonen. 

Utviklingen i melkemarkedet – produksjonskvotene fjernes fra 1. april

Europakommisjonen vurderer det slik at produksjonen ikke vil øke merkbart selv om produksjonskvotene for melk fjernes i slutten av mars. Kommisjonen mener mye av produksjonsøkningen i landene er tatt ut i de senere år. Kommisjonen slår fast at prognosene for markedet for meieriprodukter generelt er gode og at prisene er på vei opp etter en nedgang gjennom siste halvdel av 2014. 

Denne vurderingen deles ikke umiddelbart av en rekke medlemsland og viktige politiske grupperinger i Europaparlamentet. De viser til at prisen på melk til produsent var 18 prosent lavere i desember 2014 sammenliknet med desember 2013 (da prisen var på et historisk høyt nivå). Gjennomsnittstallet skjuler betydelige regionale forskjeller. Det er en kjennesgjerning at flere medlemsland opplever situasjonen for melkeprodusentene som vanskelig. De medlemsland som rammes hardest av importrestriksjonene til Russland er blant disse. 

Noen land har nytt mange gode år i meierimarkedet (fram til andre halvår 2014) til betydelige produksjonsøkninger – også utover egen landskvote. Noen av disse landene står foran store utgifter til overproduksjonsavgift, som i utgangspunktet skal innbetales i løpet av 2015. Nylig vedtok rådet imidlertid at landene kan velge å kreve inn denne avgiften over tre år for å redusere presset på produsenter som ligger an til å måtte betale avgif. Det i en tid der markedet er mer utfordrende enn tidligere, og landbruket i EU merker konsekvensene av importrestriksjoner til Russland. 

Forenkling er fortsatt ikke enkelt

Medlemslandene i EU er invitert til å spille inn forslag til forenkling av landbrukspolitikken i EU - en prioritert sak for landbrukskommissær Hogan. De har takket ja til invitasjonen og levert 580 sider med forenklingsforslag til Kommisjonen. Rådsmøtet gav ministrene anledning til å utdype forslagene.

Mange av forslagene til forenkling er knyttet til nytt miljøregelverk i den felles landbrukspolitikken, den såkalte «greening». Dette miljøregelverket i direkte støtte omfatter tre hovedområder: Permanente grasarealer, variasjon i vekster som dyrkes og etableringen av såkalte økologiske fokusområder. Det er den siste kategorien som har kommet særlig i søkelyset for forenkling. Mange medlemsland ser betydelig potensiale for forenkling i det nye regelverket for miljøtiltak i direkte støtte. 

Saken vil komme opp på de kommende rådsmøter, og resultatet vil bli tatt videre i Europakommisjonens plan for forenkling av landbrukspolitikken. Det er neppe aktuelt med forenklingstiltak som endrer innholdet i basisregelverk for landbruket i EU etter at reformen ble vedtatt i 2013 og gjennomført fra januar 2015, men derimot står en del av Europakommisjonens «delegated acts» utsatt for endringer i tiden framover, melder landbruksråd Knut Øistad.