Likestillingspolitisk redegjørelse 2018

Likestillingsministeren holdt likestillingspolitisk redegjørelse i Stortinget 22. mai.

Må sjekkes mot fremføring.

1. Innledning

President,

I år er det 40 år siden likestillingsloven ble vedtatt av Stortinget.

Det gir en anledning til å gjøre opp status. En 40-åring, som meg selv, er gammel nok til å ha gjort seg noen erfaringer, og ung nok til å vite at det ligger mange muligheter foran seg. Vi kan sette fart der vi mener det går for sent, hvis vi skal nå de målene vi har satt oss. Vi kan til og med sette oss noen nye mål.

Det er viktig å ta et tilbakeblikk, sette pris på de fremskrittene som er gjort, takke de modige kvinnene som har gått foran.

1970-tallet var et tiår for å kjempe frem kvinners rettigheter. Kvinner og menn skulle ha like muligheter og rettigheter.

  • Det handlet om selvbestemmelse, om selvstendige og frie liv.
  • Det handlet om ordninger som gjorde at familiene kunne få barn og at begge foreldrene kunne jobbe.
  • Det handlet om kvinners inntog på arbeidsmarkedet.

Forskning viser at kvinners sysselsettingsvekst fra 1972 og 40 år frem har hatt stor betydning for Norges økonomiske vekst. Nærmere bestemt kunne vi gått glipp av 3 300 milliarder kroner hvis kvinnene ikke hadde gjort sitt inntog på arbeidsmarkedet. Det viser hvor sentralt dette er for velferdssamfunnet vårt.

Det har hatt stor betydning for likestillingen at kvinner og menn er blitt mer økonomisk likestilt. Når kvinner og menn bidrar på like fot, blir vi mer likeverdig. Det er helt avgjørende at begge kjønn bidrar gjennom arbeid til fellesskapet og et bærekraftig velferdssamfunn.

Deltakelse i arbeidslivet styrker også den sosiale bærekraften i vårt samfunn.

Siden likestillingsloven ble vedtatt har det norske samfunnet gjennomgått store endringer:

  • I 1978 var halvparten av kvinnene i arbeid, i dag er 2 av 3 kvinner i jobb.
  • 50 prosent av kvinnene arbeidet deltid, mens deltidsandelene i dag er de laveste noensinne på 36 prosent (regnet fra 1972).
  • Barnehageloven var ganske fersk og 7 prosent av barna gikk i barnehage. I dag går 91 prosent av barna i barnehage.
  • Foreldrepengeperioden var 18 uker, i dag kan foreldrene velge enten 49 uker eller 59 uker.
  • I 1978 var andelen kvinner i høyere utdanning 41 prosent, i dag har andelen passert 59 prosent.
  • I Stortinget var det 37 kvinner, i dag er det 69 kvinner.
  • I regjeringen var det 24 prosent kvinner, i dag er andelen 45 prosent.

Dette viser at vi er, og har vært, gode på likestilling i Norge. La meg nevne noen få eksempler fra de siste fem årene:

- Andel deltidsansatte kvinner har gått ned siden vi tok over – fra 40 prosent i 2013 til 36 prosent i dag

- i statlig sektor er 56 prosent av lederne kvinner

- Vi foreslår en lik del til mor og far i foreldrepengeordningen og en del som de kan fordele mellom seg

- forskjellene mellom kvinners og menns gjennomsnittslønn har minket fra 2015 til 2017

- kvinnene utgjør nå et flertall av de uteksaminerte kandidatene ved universiteter og høyskoler. Også når det gjelder doktorgrad er kvinnene nå i flertall

- i utlandet vekker det oppsikt når jeg kan fortelle om kvinnelig statsminister, kvinnelig utenriksminister, kvinnelig finansminister og ikke minst kvinnelig stortingspresident.

- en norsk kvinne leder FN-operasjonen i Midtøsten, som første kvinne (UNTSO)

- flertallet av arbeidslivets hovedorganisasjoner ledes av kvinner

President,

Men vi er ikke i mål. Vi har noen fastgrodde mønstre vi må jobbe mer for å løse opp i, og vi har noen nye utfordringer. Det handler både om strukturer og om verdier og holdninger. Det tar tid å endre kulturer. Jeg vil nevne noen utfordringer:

  • det gjenstår systematisk arbeid for like rettigheter og muligheter på alle diskrimineringsgrunnlag
  • #Metoo har vist at vi ikke har klart å bygge god nok kultur i bransjer, partier og organisasjoner mot seksuell trakassering
  • vi må få bedre kjønnsbalanse i alle næringer, ikke minst der man allerede nå vet at behovet for arbeidskraft er stort, som i helse- og omsorgssektoren
  • enda flere kvinner skal kunne jobbe heltid
  • vi trenger kvinnelige ledere og rollemodeller i næringslivet.
  • flere kvinner med minoritetsbakgrunn må ut i jobb.
  • vi må arbeide mot tvang og negativ sosial kontroll. Unge med minoritetsbakgrunn skal kunne leve frie liv
  • press knyttet til kropp og utseende er en stor likestillingsutfordring

President,

I likestillingsmeldingen fremmet regjeringen flere titalls tiltak for økt likestilling mellom kjønnene.

Gjennom prosjektet Jenter og teknologi ser vi en svak økning i andelen jenter i teknologifag.

Vi har et godt trepartssamarbeid om likestilling og står sammen om tiltak mot seksuell trakassering.

Vi har fremmet forslag om at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til del av stilling.

Vi arbeider mot vold og overgrep gjennom flere innsatser, kvinnehelse og kjønnsperspektivet inngår i forskningssatsinger.

2. Likestilling mellom mennesker

2.1 Diskriminering

President,

Som min kollega Bent Høie pleier å si:

Med mer kunnskap blir det mindre dumskap. Vi skal skape et samfunn der det å være normal ikke er å være som alle andre. Men å være seg selv.

Alle skal ha like rettigheter og like muligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religion og livssyn, seksuell orientering og alder.

President,

For 46 år siden opphevet Stortinget straffelovens § 213 som kriminaliserte seksuelle handlinger mellom menn.

I dag er Norge et av Europas beste land når det gjelder politikk og rettigheter for lhbtiq-personer.

Regjeringen vil sørge for at Norge går foran internasjonalt for å fremme rettigheter for seksuelle minoriteter.

Vi har som mål at kompetanse om LHBTIQ-gruppene kommer inn i rammeplanen til alle relevante utdannelsesløp.

Norge vil i 2019 være vertskap for IDAHOT der LHBTIQ- personers rettigheter og kår settes på agendaen.

Bufdir lanserer i år et sett med LHBTIQ- indikatorer om deres livssituasjon. Så vidt jeg vet er dette det første av sitt slag i verden.

Vi er også i gang med en ny levekårsundersøkelse for LHBTIQ-personer.

Forsvaret arbeider med tiltak som gjelder åpenhet, kunnskap, bevisstgjøring og holdninger for å beholde LHBTIQ-personer i Forsvaret.

President,

Det må legges til rette for personer med nedsatt funksjonsevne i arbeidsliv og dagligliv.

Her har regjeringen høye ambisjoner, både gjennom inkluderingsdugnaden for å få flere i jobb, og arbeidet med strategiplanen som skal beskrive politiske mål, rammer og prioriteringer. Vi ønsker et løft for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser.

President,

1. januar 2018 trådte ny likestillings- og diskrimineringslov og en ny diskrimineringsombudslov i kraft. De nye lovene etablerer et sterkt og effektivt vern mot diskriminering.

Før sommeren sender vi ut et forslag om styrket aktivitets- og redegjørelsesplikt.

President,

Regjeringen vil bekjempe rasisme, religiøs diskriminering, antisemittisme, sosial kontroll og fordommer basert på kjønn, seksuell identitet og etnisitet.

Vi trenger mer kunnskap i arbeidet mot hatefulle ytringer. I år vil vi få presentert flere forskningsarbeider.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet gjennomførte kampanjen #ikkegreit om kjønnsbaserte hatefulle ytringer. Kampanjen fikk stor oppmerksomhet i sosiale medier.

Rapporten Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 har flere funn som gir grunn til bekymring.  Stortinget har bedt regjeringen utarbeide og iverksette en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs diskriminering.

2.2. Negativ sosial kontroll

President,

Barn, unge og voksne har rett til å ta sine egne livsvalg. Dette er en menneskerett for alle.  Regjeringen har derfor lansert en kampanje mot negativ sosial kontroll. Kampanjen skal hjelpe oss til å nå frem til de ungdommene som ønsker noen å prate med, men som ikke finner den hjelpen de trenger.

Vi skal gjennomføre et integreringsløft. De som kommer til Norge, skal føle seg som en del av det norske samfunn, raskt lære seg norsk og komme ut i enten jobb eller utdanning.

Arbeidet mot tvang og negativ sosial kontroll er fremhevet i regjeringsplattformen. Handlingsplanen mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse skal følges opp og forsterkes.

Vi vil bidra til å endre holdninger og praksis i berørte miljøer. Dette krever bedre informasjon og dialog om hvilke grunnleggende rettigheter som gjelder. Vi trenger bedre samarbeid mellom offentlige tjenester, vi må for eksempel bruke hjemmebesøk i større grad, ved mistanke om at barn holdes borte fra skolen. Vi må styrke rettsvernet for de som utsettes for tvang og negativ sosial kontroll. De som ser seg nødt til å bryte med familie og nettverk, må få bedre støtte og beskyttelse.

Jeg vil være en likestillingsminister for unge med minoritetsbakgrunn, og har klare prioriteringer for at de skal kunne leve frie liv:

  • Unge stemmer skal tas på alvor. Vi har mange viktige, unge stemmer i Norge. Mange slites mellom foreldrenes kultur og forventninger, og egne ønsker om selvstendige liv. Jeg vil at deres erfaringer skal lyttes til. I regjeringens utvalg #UngIDag som skal utrede likestillingsutfordringer blant barn og unge, har unge med minoritetsbakgrunn en selvsagt plass.
  • Bedre støtte til foreldre. Å være en god forelder er krevende for alle. Mange foreldre med innvandrerbakgrunn står ofte i et spenn mellom sin egen kultur og forventninger fra det norske samfunnet. For meg er det viktig at de får hjelp og støtte i arbeidet med at barna skal få en god framtid i Norge. Et sentralt redskap er strategien for foreldrestøtte som vi legger frem før sommeren, der foreldreveiledning er tema.
  • Kamp mot diskriminering. Vi vet at mennesker med minoritetsbakgrunn opplever diskriminering, blant annet i arbeidslivet. Dette må vi hindre. Diskriminering er ødeleggende for tilliten vi trenger for å oppnå gode fellesskap. Regjeringen vil derfor iverksette tiltak for å motarbeide diskriminering i arbeidslivet, boligmarkedet og på utesteder.

2.3 Kroppspress

President,

Unge utsettes for et voldsomt kroppspress. Et usunt fokus på kropp og utseende i sosiale medier bidrar til presset.

I en SIFO-undersøkelse oppgir 85 prosent av jentene at de opplever kroppspress. Hele 50 prosent av jentene mener at det å lese (visse) blogger bidrar til dette.

Kroppspress kan få en rekke alvorlige følger, som et negativt syn på egen kropp, psykiske problemer og spiseforstyrrelser. En studie viser at hele 9 av 10 jenter i 16-årsalderen ønsker å endre på kroppen sin. Dette er alvorlig.

Det er tegn til at psykiske utfordringer for jenter starter allerede i ung alder. Ungdata viser at langt flere jenter enn gutter blir stresset av skolearbeid, at jenter generelt er mindre fornøyd med helsen sin enn gutter, og at de bruker mere reseptfrie legemidler.

Fra og med ungdomstiden er forekomsten av angstlidelser og depresjon omkring dobbelt så høy hos kvinner som hos menn, og kvinner er oftere i kontakt med primærhelsetjenesten for slike plager. 

Kroppspress har vært et stort problem over tid. Det kan tenkes at dagens utbredte bruk av blogger og andre sosiale medier har forsterket presset. Mange populære bloggere skriver om egne erfaringer med Botox, "fillers" og plastiske operasjoner – selv om de har svært unge følgere. Dette bidrar til å normalisere slike inngrep og skape et økt press. Denne trenden må vi ta tak i.

Kroppspresset og utseendefokuset forsterker dagens trange kjønnsroller. Dette er en likestillingsutfordring. 

Regjeringen er opptatt av å få mer kunnskap om årsakene til at barn opplever kroppspress og sliter med dårlig selvbilde. Sammen med Helsedirektoratet har vi derfor bestilt forskning om stress, press og psykisk helse. De siste resultatene fra undersøkelsen kommer i løpet av året.

#UngIDag-utvalget skal blant annet utrede og vurdere tiltak som kan bidra til mindre kroppspress og stereotype kjønnsroller.

2.4 #metoo

President,

#Metoo-kampanjen har vært en vekker og vist at det er behov for både tiltak og holdningsendringer om seksuell trakassering.

Noe av det første jeg gjorde som likestillingsminister var å invitere viktige stemmer til et møte om hvordan vi kan skape varig endring i kjølvannet av #metoo. Jeg fikk mange nyttige innspill, for eksempel om at det er viktig å starte tidligst mulig med forebygging, ha balansert kjønnssammensetning i ledergrupper og unngå asymmetriske maktforhold.

Allerede før sommeren vil jeg sende på høring et forslag om å innføre et lavterskeltilbud for håndhevelse av saker om seksuell trakassering.

Vi vil også se på hvordan vi skal styrke veilednings- og hjelpetilbudet gjennom Likestillings- og diskrimineringsombudet, bedre seksualundervisningen i skolen og sikre at vi har god kunnskap om omfanget.

2.5. Vold i nære relasjoner

President,

Vold i nære relasjoner er fortsatt en stor likestillingsutfordring. For 40 år siden snakket vi ikke åpent om volden som skjer bak hjemmets fire vegger. 

Regjeringen fortsetter arbeidet mot vold i nære relasjoner, seksualisert vold mot kvinner og menneskehandel.

Satsingen i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep inneværende år er på til sammen om lag 800 mill. kroner. Dette er et betydelig beløp som gjør det mulig å øke politiets etterforskning og å forbedre behandlingstilbudet til voldsutsatte og voldsutøvere i regi av familievernet og Alternativ til vold.

Det er ikke alle i Norge som kan leve frie og selvstendige liv. Det finnes kvinner og barn som lever på flukt og i skjul i årevis. Alt for mange kvinner og barn utsettes for vold hjemme i flere år før de kontakter politiet eller får beskyttelse. At noen til og med blir drept før de kommer seg vekk, er uakseptabelt.

Så lenge kvinner og barn utsettes for vold i nære relasjoner kan vi ikke kalle oss et likestilt samfunn.

Derfor skal regjeringen nedsette et utvalg som skal gjennomgå partnerdrapssaker. Utvalget skal utrede forhold som kan ha betydning for å forebygge slike drap.

Det er også viktig at voldsofre og deres pårørende blir ivaretatt gjennom straffesaker og får god hjelp til å komme seg videre. Derfor har vi etablert støttesentre for kriminalitetsutsatte i alle landets tolv politidistrikt.

Vår viktigste oppgave er å forhindre at vold og overgrep finner sted. Utsatte barn og familier skal fanges opp tidlig, blant annet gjennom gode foreldrestøttende tiltak i kommunene. En ny strategi for foreldrestøtte skal legges frem før sommeren.

Vi er godt i gang med en historisk satsing på familievernet – familievernet er blitt styrket med 160 millioner kroner siden 2014. Familievernet skal blant annet i større grad jobbe med voldsutøvere og voldsutsatte familier og barn. Vi har bygget opp et nasjonalt kompetansekontor innen familievernet med spesialkompetanse på vold. 

Regjeringen vil legge fram en ny handlingsplan mot voldtekt i 2018. Den vil peke på helt sentrale utfordringer etterfulgt av tiltak for bedre forebygging, god etterforskningskvalitet og trygg faglig oppfølging av fornærmede i slike alvorlige saker.

2.6. Kvinnehelse

President,

Regjeringen arbeider for å motvirke forskjeller mellom kvinners og menns helse, og forskjeller i helsetilbudet. Vi ønsker at flere menn skal jobbe i helse- og omsorgssektoren.

Sykefraværet er høyt i Norge og en stor andel av fraværet skyldes muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser. Det er vesentlig å ta tak i disse utfordringene for å kunne stå lenger i jobb. Blant kvinner som er uføre er muskel- og skjelettsykdommer årsaken som forekommer oftest.

Regjeringen ønsker å utvikle og innføre pakkeforløp også for muskel- og skjelettlidelser, utmattelse og smertebehandling, for å sikre alle pasienter et likeverdig tilbud av høy kvalitet.

3. Likestilling i skolen og arbeidsliv

President,

Utdanning og arbeid er selve grunnlaget for å kunne leve frie og selvstendige liv. Det handler om å være økonomisk uavhengig, være integrert i samfunnet, leve likestilte liv og det er også en nøkkel for å unngå at barn skal vokse opp i fattige familier.

3.1 Integreringsløftet – innvandrerkvinner i jobb

Regjeringen vil innen utgangen av 2018 legge frem en integreringsstrategi. Formålet er økt deltakelse i arbeids- og samfunnsliv blant innvandrere gjennom en helhetlig og samordnet innsats.

Min hovedbekymring er at 4 av 10 innvandrerkvinner ikke er i jobb.

Sysselsettingsutvalget skal foreslå tiltak som kan bidra til at flere, både innvandrere og majoritetsbefolkning, kommer i jobb.

Introduksjonsprogrammet og opplæringen i norsk og samfunnskunnskap er vårt viktigste redskap for å få nyankomne flyktninger og innvandrere raskt i arbeid eller utdanning. Vi har allerede lagt bedre til rette for at folk skal kunne ta grunnskoleopplæring eller videregående opplæring i introduksjonsprogrammet.

Vi vil nå reformere introduksjonsprogrammet med tydelige forventinger til gode resultater og mer arbeidsrettede tiltak. Regjeringen foreslår også en rekke andre tiltak for å bidra til bedre integrering og økt arbeidsdeltakelse blant innvandrerkvinner, herunder å styrke jobbsjansen.                 

Jeg er opptatt av å få vite mer av årsakene til manglende arbeidsdeltagelse. Dette tok statsministeren, kunnskapsministeren og jeg opp i rundebordskonferanse 8. mars med kvinner og menn med minoritetsbakgrunn. Jeg planlegger å invitere til en rundebordskonferanse med menn i minoritetsmiljø for å diskutere dette og sette likestilling på dagsorden.

3.2. Kjønnsdelte utdanningsvalg

President,

Aldri før hadde så mange mennesker vært under utdanning som i 1970, da 20 prosent av befolkningen var nettopp det. Utdanning ble en nøkkel til å bryte med de kjønnsrollene mange hadde vokst opp med og en drivkraft for endringer i livsmønster og forventninger til fremtiden. Samtidig har utdanningsvalg bidratt til det kjønnsdelte arbeidslivet i Norge.

Gutter og jenter tar i stor grad kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Dette mønsteret har vi ikke klart å bryte opp ennå.

Særlig i fag- og yrkesopplæringen i videregående skole er dette tydelig. Her er flere utdanningsprogram dominert av ett kjønn.

I skolen er det klare kjønnsforskjeller i prestasjoner mellom gutter og jenter. Gutter er overrepresentert på flere statistikker, for eksempel spesialundervisning, frafall og prestasjoner på de laveste ferdighetsnivåene. Forskjellene viser seg gjennom hele utdanningsløpet og kan potensielt gi betydelige konsekvenser for hvordan livene til de unge blir som voksne, og mulighetene til å komme inn på studier med høye inntakskrav.

Vi har behov for et bedre kunnskapsgrunnlag om hvorfor kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner oppstår og hva som kan gjøres for å motvirke dem. Derfor har regjeringen nedsatt et ekspertutvalg, Stoltenbergutvalget, som har fått i oppdrag å hjelpe oss å identifisere årsaker og effektive tiltak.

3.3 Kjønnsdelt arbeidsmarked og utdanningsvalg

Framskrivinger viser at fremtidens arbeidsliv særlig vil ha behov for kompetanse og arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren og i teknologisektoren. Fiskeri- og havbruksnæringen er en viktig næring. Det er et paradoks at alle disse sektorene er kjønnsdelte. Det er lite bærekraftig, og på sikt går vi glipp av viktig arbeidskraft. Fremtidens arbeidsmarked må velge mellom de beste talentene, og det er all grunn til å tro at disse er jevnt fordelt mellom dagens jenter og gutter.

Problemet med at noen sektorer er dominert av menn og andre av kvinner, er at det begrenser den enkeltes valgmuligheter og påvirker rekrutteringen til yrker, næringer og sektorer. Fastlåste mønstre i arbeidsmarkedet fører til liten fleksibilitet og resulterer i dårlig utnyttelse av humankapitalen.

Et mindre kjønnsdelt arbeidsliv krever at flere velger utdanninger som bryter med dagens kjønnsrollemønster. 

#UngIDag-utvalget skal blant annet ta for seg utfordringer knyttet til kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Målet er at utvalget skal foreslå gode tiltak for å få unge til å bryte med tradisjonelle kjønnsrollemønstre ved valg av utdanning og yrke.

Utredningen kan gi oss et godt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å utvikle en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked.

President,

Vi må se på mange ulike virkemidler, Menn i helse og Jenter og teknologi har vist seg å være to suksesshistorier, derfor sier vi i Jeløya-plattformen at vi vil gjøre disse landsdekkende.

Menn i helse er et nasjonalt prosjekt som har til formål å bidra til økt rekruttering av menn til omsorgssektoren. I 2017 var det spredt til om lag 65 kommuner og 410 menn hadde fått tilbud om stilling som helserekrutt.

Jenter og teknologi har som mål å øke andelen kvinner som velger teknologiutdanninger i hele utdanningsløpet. Siden 2016 har antallet og andelen jenter på teknologifag økt på videregående, fagskole og universitet og høyskole.

Målrettet arbeid gir  resultater. Se hva vi har fått til i Forsvaret. Det er ikke mange år siden det var uaktuelt at kvinner og menn skulle delta på lik linje. I Forsvaret er nå omtrent hver fjerde vernepliktige en kvinne (om lag 2 000).

Det gir økte muligheter for jenter og bidrar uten tvil til et bedre forsvar. Dette viser at det er mulig å endre seige strukturer.

President,

Flere må jobbe heltid fordi det er det som bidrar til bærekraften i samfunnet vårt. 36 prosent av sysselsatte kvinner jobber deltid.

Vi har stilt krav til de regionale helseforetakene om at arbeidet med utvikling av en heltidskultur videreføres og at flest mulig medarbeidere tilsettes i hele faste stillinger. Rapporteringen fra de regionale helseforetakene viser en reduksjon i bruken av deltid for fast ansatte i helseforetakene.

I og med at flere kvinner enn menn jobber deltid, er det kvinnene som tar kostnaden ved å frigjøre tid til hjemmearbeid og omsorgsarbeid.

Vi foreslår derfor å utvide mødre- og fedrekvoten fra 10 til 15 uker. Ved 100 prosent uttak vil mor og far få 15 uker hver, og 16 uker til fordeling mellom seg. Fedrene vil få en større andel enn de har hatt noen gang, og det er bra for familien, for barna og for likestillingen. Og jeg er opptatt av at når foreldrene skal fordele den siste tredelen, er det ingen selvfølge at mor skal ta den.

Forslaget er et stort skritt på vei mot reell likebehandling av mødre og fedre i foreldrepengeordningen. Jeg håper også at dette kan være et virkemiddel for at flere kvinner som jobber deltid kan jobbe mer.

3.4 Næringsliv og ledere

Selv i 2018 er det menn som dominerer i maktposisjonene på de fleste samfunnsområder, med unntak av statlig forvaltning. Det betyr at det nesten bare er menn i økonomisk beslutningstakende posisjoner. Særlig skjev er kjønnsfordelingen i toppstillingene i næringslivet. Regjeringen har som mål at ledergruppene i statlige selskaper, direktorater og statsetater skal bestå av minst 40 prosent av begge kjønn.

Statlig sektor kan vise til at 56 prosent av lederne er kvinner. Også når du bryter ned på stillinger i departementene og direktoratene er tallene gode, for eksempel er andelen kvinnelige ekspedisjonssjefer 52 prosent, og på direktoratsnivå er andelen kvinner som er toppleder 43 prosent.

Dette viser at staten gjennom systematisk arbeid har fått til en god kjønnsfordeling i topplederstillinger.

De siste årene har det vært en økning i kvinnelige styreledere i selskaper med statlig eierandel, ved utgangen av september 2017 var andelen 46 prosent. Dette er bra.

President,

Vi trenger imidlertid flere kvinnelige ledere og rollemodeller i næringslivet. Det er i topposisjonene at de økonomiske beslutningene tas, og der må kvinner også være med.

CORE Topplederbarometer kartlegger kjønnsbalansen i styrer og toppledergrupper i de største selskapene i norsk næringsliv, målt etter omsetning.

I dag er kun 2 av 10 toppledere kvinner i de 200 største selskapene. Øverste leder er nesten alltid en mann.

Jeg ser fram til å lansere et nytt CORE Topplederbarometer før sommeren. Med bakgrunn i barometeret ønsker jeg en gjennomgang i de sektorene hvor vi ser at utfordringene er store.

Sammen med næringsministeren inviterer jeg i disse dager toppledere i næringslivet til rundebordskonferanse om tiltak for å få bedre kjønnsbalanse i toppledelsen.

Diskusjonen om årsaker har gått høyt i det siste. For egen del vil jeg trekke fram, med basis i nyere forskning, at vi bør se nærmere på rekruttering gjennom uformelle nettverk. Dette vil jeg ta tak i og planlegger et møte med rekrutteringssektoren.

Et godt eksempel er Ada-prosjektet ved NTNU. Ada-prosjektet jobber målrettet for å rekruttere jenter til IKT-studier og driver et karrierenettverk som består av 26 IKT-bedrifter, der mange ender opp med sommerjobb og første jobb etter endt studium. Dette er et godt initiativ som virker, og som jeg vil spre til arbeidslivet.

President,

Fiskeri og havbruksnæringen representerer betydelige verdier, den nest største etter olje og gass. Næringen er et eksempel på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet ved at en liten andel av de ansatte er kvinner. Eierskap og lederskap i fiskeri- og havbrukssektoren er dominert av menn. Kvinner må også få ta del i verdiskapingen i denne sentrale sektoren. Det er imidlertid enkelte positive utviklingstrekk og søknadstallene til akvakulturstudiene viser stor interesse blant kvinner.

Jeg vil sammen med fiskeriministeren ta initiativ til en kunnskapsoversikt over kjønnssammensetningen i næringen, og jeg ser fram til å dra på bedriftsbesøk til representanter for fiskeri- og havbruksnæringen.

4. Internasjonalt arbeid

Likestillingspolitikk kjenner ingen landegrenser. Norge har siden 1970-tallet vært eksportør av likestilling. Vi gjør oss gjeldende på den internasjonale likestillingsarenaen, og arbeider for FNs bærekraftsmål.

President,

Kvinners rettigheter og likestilling er en prioritert del av norsk utenrikspolitikk.

Handlingsplanen Frihet, makt og muligheter(2016-2020) legger rammen for utenrikstjenestens arbeid for kvinners rettigheter og likestilling.

For å forsterke innsatsen for kvinners rettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken, har regjeringen etablert programmet LIKE - likestilling for utvikling. Formålet er å dele norske erfaringer på likestilling. Programmet skal dreie seg om faglig samarbeid om likestilling mellom Norge og myndigheter i land som etterspør kapasitets- og institusjonsutvikling.

De siste fire årene har regjeringen doblet støtten til utdanning i utviklingssamarbeidet. Jenters utdanning er en hovedprioritet i denne satsingen.

Jenters og kvinners rett til å bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv er avgjørende for å oppnå likestilling. She Decides er et initiativ som har dette som mål. Jeg er stolt over å ha blitt Norges Champion for She Decides. Regjeringen øker innsatsen for tilgang til prevensjon og seksuell og reproduktiv helse, inkludert trygg abort fra et allerede høyt nivå (1,19 milliard kroner i 2016) med 700 millioner kroner over fire år (2017-2020).

Handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet (2015-2018) gir føringer for hvordan Norge skal sikre kvinners og jenters sikkerhet og rettigheter i krig og konflikt, og styrke kvinners innflytelse i konflikthåndtering og fredsprosesser. Vi jobber med ny handlingsplan som skal gjelde fra 2019. Her vil vi styrke og konsentrere innsatsen ytterligere.

Årets hovedtema på FNs kvinnekommisjon var likestilling for kvinner og jenter på landsbygda. Både utenriksministeren og jeg prioriterte å delta på kvinnekommisjonen. Fra Norges side ble kvinners rett til arv og land, utdanning og arbeid trukket fram som viktig.

Vi skulle gjerne sett et enda mer ambisiøst sluttdokument, men jeg er glad for å kunne si at press for å svekke forpliktelse ikke vant frem på Kvinnekommisjonen. Spesielt vil jeg trekke frem at Norge jobbet tverregionalt og fikk inn en god paragraf om kvinnelige menneskerettighetsforkjempere.

5. Avslutning

President,

Likestillingslovens 40-års jubileum skal markeres med en feiring fredag 8. juni – dagen før vedtaket ble gjort i 1978.

Stortingspresidenten, finansministeren, kulturministeren representanter fra familie- og kulturkomiteen og veteraner på feltet vil feire dagen.

Mye har skjedd på likestillingsfeltet i løpet av de årene jeg har levd. Samtidig står jeg her som 40 år gammel likestillingsminister og vet vi har likestillingsutfordringer vi må ta tak i. Kursen er staket ut. Selv om det ikke er snakk om en midtlivskrise, så kan vi ikke bruke 40 år til på at vi ikke greier å bekjempe svært inngrodde mønstre når det gjelder utdanning og arbeid.

Vi må kjempe for dem som ikke får leve frie og selvstendige liv.

Vi må vise at likestilling lønner seg. Likestilling er en forutsetning for å opprettholde det høye velferdsnivået vi har i Norge, og for å utvikle samfunnet videre.

Derfor må vi fortsette å jobbe for at alle skal ha like rettigheter og muligheter uavhengig av kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religion og livssyn, seksuell orientering og alder.

Derfor må vi jobbe med struktur og holdninger for å endre kulturer.

Derfor må likestillingskampen fortsette.

Takk.