Likestillingsspørsmål på 1-2-3

Innlegg holdt på konferansen Likestillingsspørsmål 1-2-3, arr. av Institutt for samfunnsforskning og CORE.

Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen!

Gratulerer med kvinnedagen – litt på forskudd! Jeg er glad for å være her ved Institutt for samfunnsforskning og ved CORE – senter for likestillingsforskning. CORE er et sentralt og kompetent forskningsmiljø som regjeringen satser på. Miljøet gir viktig kunnskap om likestilling og likestillingsutfordringer i arbeidslivet, og legger spesiell vekt på samspillet mellom familie- og arbeidsliv.

Likestilling lønner seg! Mer likestilling hjemme kan bety mindre kjønnsforskjeller i arbeidslivet og et likestilt arbeidsliv er avgjørende for verdiskapingen i landet.

Et likestilt arbeidsliv har vi fått

  • når færre kvinner jobber deltid. For å utdype dette: Deltidsandelen blant kvinner går riktig vei, og må ytterligere ned. Fra 2006 til 2017 ble deltidsandelen redusert fra 37 prosent til 28 prosent blant kvinner i alderen 25-54 år.
  • når vi har fått et mer likestilt arbeidsliv: når det er like naturlig for den mannlige toppsjefen å hente i barnehagen,
  • når gravemaskinfører og børsmegler tar ut fedrekvote
  • når flere kvinner blir partnere i advokatbransjen
  • når vi får flere mannlige sykepleiere
  • når toppledergruppene består av like mange kvinner som menn

men vi er ikke der.

Jeg har derfor lansert fem initiativer for et mer likestilt arbeidsliv, og jeg vil trekke frem to av dem her i dag.

Det første handler om at likestilling starter i barnehagen og skolen. Et mer likestilt arbeidsliv krever at flere velger utradisjonelle utdanninger. Her trenger vi både kunnskap og konkrete virkemidler, som ordningene Jenter og teknologi og Menn i helse er gode eksempler på.

Regjeringen skal sette ned et offentlig utvalg som skal se på hvilke likestillingsutfordringer barn og unge møter på ulike arenaer. 

  • Arenaene utvalget skal se på er familien, barnehage, skole og skolefritidsordning, forbrukerområdet, tradisjonelle og sosiale medier og fritid.
  • En av utfordringene utvalget skal ta for seg er knyttet til kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Målet er at utvalget skal foreslå gode tiltak for å få unge til å bryte med tradisjonelle kjønnsrollemønstre ved valg av utdanning og yrke.

Vi vet at kjønnsdelte utdanningsvalg bidrar til å opprettholde et kjønnsdelt arbeidsmarked. For eksempel viser forskning fra dette instituttet (ISF) at to tredjedeler av yrkessegregeringen i Norge i dag er en direkte konsekvens av kvinners og menns utdanningsvalg. Utredningen kan gi oss et godt kunnskapsgrunnlag i arbeidet med å utvikle en strategi for et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked. Her vil jeg jobbe tett med arbeidsministeren og kunnskapsministeren.

Andre utfordringer utvalget skal se nærmere på er årsakene til og konsekvensene det får for barn og unge å vokse opp i et samfunn med tydelig definerte kjønnsroller allerede fra spedbarnsalder. Kjønnsstereotypier kan begrense barns valgmuligheter og gjøre det vanskeligere å ta valg som går ut over definerte og tradisjonelle jente- og gutteroller.

Barn står i dag overfor nye og andre typer utfordringer enn da jeg vokste opp. Ungdommene i dag er første generasjon digitalt innfødte, og store deler av deres hverdag deles på sosiale medier. En av de utfordringene utvalget skal ta for seg er hvilke konsekvenser den digitale hverdagen har for likestilling blant barn og unge, særlig med tanke på påvirkningen fra sosiale medier.

Utvalget skal ha en bred sammensetting av fagpersoner, og unge selv skal være representert. 

Mitt andre initiativ for et mer likestilt arbeidsliv er at vi trenger flere kvinnelige ledere og rollemodeller i næringslivet. I den tiden vi har sittet i regjering har vi sett en markant økning i både kvinnelige styreledere og administrerende direktører i de statlig eide selskapene. Det er bra, men vi er ikke i mål. I Jeløya-erklæringen har regjeringen som mål at ledergruppene i statlige selskaper, direktorater og statsetater skal bestå av minst 40 prosent av begge kjønn.

Fakta er viktig. Barne- og likestillingsdepartementet har gitt CORE i oppdrag å etablere CORE Topplederbarometer for å kartlegge kjønnsbalansen i toppledelsen i de største norske selskapene over tid. Det siste topplederbarometeret viste at kvinner gjennomgående er svakt representert i toppledelsen, men at de er sterkere representert i styrene enn i toppledergruppene. Dette er ikke bra nok. Staten er på god vei. Næringslivet må på banen.

Forskning fra CORE viser oppløftende at enkelte virksomheter i næringslivet har et aktivt og systematisk arbeid for å fremme likestilling og kjønnsbalanse i lederstillinger. For eksempel har DNB en likestillingsstrategi for å sikre at mål om likestilling og rutiner følges opp og likestillingsarbeidet har støtte helt til topps.Rekrutteringsgrunnlaget finnes allerede, flertallet av studenter er kvinner og de er i flertall i  7 av 9 fagfelt på universiteter og høyskoler, inkludert for eksempel økonomiske og administrative fag. Jeg vil samarbeide tett med næringsministeren for å få til endringer.

Rollemodeller og nettverk er viktig. Jenter og teknologi møtte i fjor over 5 000 jenter i alderen 13–19 år gjennom 18 arrangementer over hele landet. 88 rollemodeller fra ulike deler av teknologibransjen var med på turné for å synliggjøre mulighetene som ligger i å ta en utdanning og arbeide innenfor realfag og teknologibransjen. Næringsministeren og jeg møtte kvinnelige IKT-studenter fra NTNU nylig, de er alle en del av jenteprosjektet Ada ved NTNU. Ada-prosjektet jobber målrettet for å rekruttere jenter til IKT-studier og driver et karrierenettverk som består av 26 IKT-bedrifter, der mange ender opp med sommerjobb og første jobb etter endt studium.

Jeg sa til dem at for å få flere jenter til å satse på it, trenger vi flere gode kvinnelige rollemodeller. Vi skulle gjerne hatt en norsk, kvinnelig Elon Musk. Jenter og gutter må oppfordres til å velge annerledes - velge jobber som er fremtidens jobber.

Takk for meg! Jeg ser fram til å høre likestillingsspørsmål på 1-2-3!

Til toppen