Toppmøtet om anti-korrupsjon i London

Statsminister Erna Solberg deltok sammen med stats- og regjeringssjefer fra elleve land på statsminister David Camerons toppmøte mot korrupsjon 12. mai. Ytterligere 30 land deltok på ministernivå eller høyt embetsnivå. Sju internasjonale organisasjoner var representert med sine ledere.

Toppmøtet var delt i tre hovedsesjoner. Hovedinnholdet i statsministerens åpnings- og sluttinnlegg er gjengitt nedenfor.

Statsminister Erna Solberg og Christine Lagarde (t.v.) , IMF, under en av diskusjonene på toppmøtet om anti-korrupsjon i London. I mellom de to: Debattlederen José Ugaz som er styreformann i Transparency International og Dariya Kaleniuk, leder for Anticorruption Action Center i Ukraina. Foto: Statsministerens kontor
Statsminister Erna Solberg og Christine Lagarde (t.v.) , IMF, under en av diskusjonene på toppmøtet om anti-korrupsjon i London. I mellom de to: Debattlederen José Ugaz som er styreformann i Transparency International og Dariya Kaleniuk, leder for Anticorruption Action Center i Ukraina. Foto: Statsministerens kontor

Det britiske vertskapet var særlig opptatt av å fremme tre hovedsaker under møtet.

Den ene er åpenhet mht. informasjon om reelt eierskap for å avsløre hvitvasking og skattesnyteri. Britene har vært opptatt av at alle land skal forplikte seg til å etablere et sentralt register som viser hvem som reelt eier selskaper og truster i deres land og gå med på automatisk utveksling av slik informasjon mellom land.

En del av de deltakende landene har slike registre og noen vurderer innføring. I Norge har vi i hovedsak åpne registre og denne informasjonen er tilgjengelig. I et anmodningsvedtak har Stortinget bedt om at det etableres ett sentralt register, men måten dette skal gjøres på er enda ikke ferdig utredet.

Beslag og tilbakeføring

Den andre er samarbeid om beslagleggelse og tilbakeføring av stjålne verdier. Norge deltar i slikt samarbeid, men en del land har i tillegg mulighet til å kreve at personer i besittelse av store uforklarte verdier godtgjør at de har skaffet seg dem på lovlig vis. Dette er det ikke generell hjemmel for i Norge.

Den tredje er å hindre straffefrihet for at korrupte og de som gjør korrupsjon mulig, ikke skal få nyte fruktene av sine tyverier. En del land har mulighet for å nekte personer innreise eller å delta i offentlige anbud basert på mistanke om korrupsjon. Dette er ikke mulig i Norge hvor det heller ikke er problemfritt å anse eller behandle noen som korrupt hvis de ikke er domfelt for korrupsjon.

Norge arbeider for åpen informasjon om reelt eierskap, beslagleggelse og tilbakeføring av stjålne verdier og for å hindre straffefrihet. De forpliktelsene vi annonserer på disse områdene er likevel, som en ser av vedlegget, noe forsiktig formulert fordi aspekter ved temaområdene som kommunikeet vektlegger, dels ikke er avklart i Norge og dels ikke er helt ukompliserte i forhold til norsk lovgivning.

Mot skattesnyteri og organisert kriminalitet

Toppmøtet lyktes generelt i å sette søkelys på disse temaene og i å få mange land med liten grad av åpenhet til å forplikte seg til å gjøre mer for å hindre anonyme eiere i skatteparadiser i å drive skattesnyteri, hvitvaske stjålne midler og finansiere terrorisme og organisert kriminalitet.

Den mest konkrete norske forpliktelsen til oppfølging finnes i det fjerde siste kulepunktet nedenfor – partnerskap for å fremme integritet. Sammen med bl.a. Storbritannia, Nigeria og Tanzania skal Norge se nærmere på hvordan erfaringer fra Olje for utviklingsprogrammet kan komme petroleumssektoren i disse landene til gode og hvordan konseptet eventuelt kan benyttes i andre sektorer.

Oppfølging fra norsk side vil være i tråd med forpliktelsene som ble avgitt i forbindelse med kommunikeet fra toppmøtet (se vedlegg).

På slutten av dette referatet finnes det en oversikt over det statsminister Cameron la vekt på i sin oppsummering. Dette er også blant hovedpunktene på toppmøtets hjemmesider, hvor en for øvrig finner en overføring av hele møtet.

Det er ikke klart hvordan britene vil bidra til at de mange forpliktelsene som landene har avgitt blir fulgt opp. Det er imidlertid inngått en rekke partnerskap som vil være selvdrevne og Japan er bedt om å følge opp i sitt kommende G7-formannskap.