Lovendringer på likestillingsfeltet

- Diskriminering er et alvorlig problem, både for de som rammes, og for samfunnet som helhet. Det er viktig at vi har et slagkraftig og godt lovverk som forbyr diskriminering og at lovverket håndheves på en effektiv måte, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP). 

Ny lov

Dagens diskrimineringsvern er spredt på fire ulike lover, men vil samles til en ny lov fra og med 1. januar. 

- Den nye loven styrker den enkeltes vern mot diskriminering. Lovverket blir lettere å forstå og bruke når vernet samles i én lov. På flere områder er lovteksten blitt tydeligere enn i dagens lover, sier Horne. 

Loven tar særlig sikte på å bedre kvinners og minoriteters stilling, som for eksempel etniske minoriteter, homofile, lesbiske, transpersoner og personer med funksjonsnedsettelser. Loven skal bidra til bygge ned samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer. 

Dagens aktivitetsplikt styrkes ved at alle arbeidsgivere, både små og store, skal ha en plikt til å arbeide aktivt, målrettet og planmessig for likestilling på alle lovens diskrimineringsgrunnlag. Det betyr at aktivitetsplikten når det gjelder kjønnslikestilling videreføres fra likestillingsloven og at den styrkes for de andre diskrimineringsgrunnlagene. 

Stortinget vedtok 15. desember 2017 å videreføre arbeidsgiveres plikt til å redegjøre om likestilling.  Plikten omfatter imidlertid langt færre arbeidsgivere enn i dag, siden små foretak ikke lenger trenger å levere årsberetning.

 

Ny diskrimineringsnemnd

Fra og med 1. januar opprettes en ny diskrimineringsnemnd. Nemnda skal overta oppgavene som i dag ligger til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) når det gjelder å håndheve loven. Med disse endringene rendyrkes ombudet som et pådriverorgan på linje med Barneombudet. 

- Det skal få konsekvenser å diskriminere. Vi får et mer effektivt diskrimineringsvern når den nye nemnda får myndighet til å ilegge oppreisning, sier Solveig Horne.