Maritim næring bør bli mer digital og bærekraftig

Dette innholdet er mer enn 2 år gammelt.

En ny strategi viser hva Norge bør gjøre for å være en verdensledende maritim nasjon i 2030. Mer digitalisering og flere lav- og nullutslippsløsninger er svaret.

Maritim21-strategi
Ingrid Schjølberg, leder for strategigruppen Maritim21 sammen med fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Dersom man skal lykkes med det grønne skifte må maritim næring og forskningsmiljøer være tidlig ute med forskning, utvikling og kommersialisering av digitale teknologier og bærekraftige løsninger. Det slår den nye strategien fast.

I dag overrakte strategigruppen Maritim21, som består av representanter fra næringen, forslagene til fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.  

– Det grønne industriløftet er en prioritert sak for regjeringen. Vi har satt oss mål om å øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent innen 2030, da er vi avhengig av å lykkes med å utvikle både eksisterende og nye næringer i havet. For at Norge skal forbli en verdensledende maritim nasjon, må forskning, innovasjon og digitalisering stå sentralt. Denne strategien er et viktig innspill til regjeringens arbeid for å fremme det grønne industriløftet og vår satsing på grønn skipsfart fram mot 2030, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Verdensledende maritim nasjon

– Målet med strategien er å stimulere til forskning, utvikling og innovasjon som bidrar til bærekraftig vekst og verdiskaping i maritim næring. Strategien bygger på at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon i 2030 gjennom å ta en ledende posisjon i det grønne skiftet, sier strategigruppens leder Ingrid Schjølberg.

Strategien framhever tre områder for strategisk forsknings- og innovasjonsinnsats.

  1. En omfattende digital satsing er nødvendig for økt konkurransekraft.
  2. Utvikling av lav- og nullutslippsteknologier og løsninger, og å ta dette i bruk, vil kreve en koordinert innsats og samarbeid på tvers av de maritime verdikjedene.  
  3. Det vil også være nødvendig å fjerne barrierer for grønn og sikker sjøtransport. Barrierene er blant annet knyttet til infrastruktur og tilgang til alternative drivstoff og elektrisitet, økonomisk lønnsomhet og til sikkerhet ved bruk av grønne teknologier.

For å lykkes med ambisjonen må det ifølge strategigruppa legges til rette for at konkurransedyktige og koordinerte finansieringsordninger er tilgjengelige for næringen. Samtidig må Norge være et foregangsland når det gjelder utvikling av nasjonalt og internasjonalt regelverk for grønne og sikre løsninger.

– Med vår langstrakte kyst, rike naturressurser, dyktige arbeidsfolk og sterke fagmiljøer innen forskning og forvaltning er Norge godt rustet for å være en verdensledende maritim nasjon. Den norske arbeidslivsmodellen er også et konkurransefortrinn vi må videreutvikle. Regjeringen ønsker å stimulere til en utvikling i næringen som skaper flere trygge arbeidsplasser, bidrar til større verdiskaping, kutter klimagassutslipp, og ivaretar havet som et viktig matfat og transportåre, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Strategien skal bidra til økt verdiskaping, sysselsetting og grønn omstilling. Dette er konkretisert i tre delmål for 2030:

  • minst 50 prosent vekst i næringens verdiskaping og eksportinntekter i Norge (fra 2019)
  • minst 10 prosent vekst i næringens sysselsetting i Norge (fra 2019)
  • muliggjøre utslippsmålene vedtatt for maritim næring og støtte opp under næringens egne ambisjoner

Om maritim næring

  • Med maritim næring menes i denne sammenheng rederinæringen, verftsindustrien, tjenesteleverandører og utstyrsleverandører til alle typer skip og andre flytende fartøy. Det inkluderer også fartøy og maritim teknologi knyttet til andre havnæringer, herunder havbruk, fiskerier, offshore olje- og gassutvinning og offshore fornybar energi samt kompetanseoppbygging i forskningsmiljøer på teknologiske og samfunnsvitenskapelige temaer av betydning for norsk maritim næring.

  • Maritim21 er en strategi for forskning, utvikling og innovasjon for maritim næring og har sitt mandat fra Nærings- og fiskeridepartement.

  • En 21-prosess er et aktørdrevet nasjonalt strategiarbeid på oppdrag fra regjering eller departement for å fremme forskningsbasert verdiskaping og utvikling på viktige samfunnsområder. Det ble utarbeidet Maritim21 strategier i 2010 og 2016.  

Strategigruppen for Maritim21

Strategigruppen ble utnevnt våren 2021 og har bestått av følgende medlemmer:

  • Ingrid Schjølberg (NTNU), leder av strategigruppen
  • Hege-Merethe Bengtsson (DNMF)
  • Kolbjørn Berge (Sjøfartsdirektoratet)
  • Glen Bradley (Rostein AS)
  • Tuva Flagstad-Andersen (DNV)
  • Liv Reidun Grimstvedt (Høgskulen på Vestlandet)
  • Lars Gørvell-Dahll (Norsk Industri)
  • Sonja Hansen (Corvus Energy AS)
  • Bjarte Hoff (UiT Norges arktiske universitet)
  • Ingrid Kylstad (ZeroLab by Torvald Klaveness)
  • Olav Lie (LO)
  • Nina Rasmussen (Fiskebåt)
  • Gunvor Ulstein (Ulstein Group ASA)
  • Roar Os Ådland (Norges Handelshøyskole)

Sekretariatet:

  • John Vigrestad (Norges forskningsråd), leder av sekretariatet
  • Kjell Røang (Norges forskningsråd)
  • Erik Jakobsen (Menon Economics)
  • Maren Nygård Basso (Menon Economics)

Observatører: