Med argusøyne på EUs utenrikspolitikk

I løpet av de siste årene har EUs utenriksapparat endret seg mye. EU har fått en ny høyrepresentant med ansvar for utenriks- og sikkerhetsspørsmål og en ny utenrikstjeneste. Ambassadesekretær Daniel Sandberg forteller om sine erfaringer fra tre år ved den norske EU-delegasjonen i Brussel.

I løpet av de siste årene har EUs utenriksapparat endret seg mye. EU har fått en ny høyrepresentant med ansvar for utenriks- og sikkerhetsspørsmål og en ny utenrikstjeneste. Ambassadesekretær Daniel Sandberg forteller her om sine erfaringer fra tre år ved den norske EU-delegasjonen i Brussel.

Siden august 2009 har ambassadesekretær Daniel Sandberg fulgt EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk (FUSP). Sandberg kan fortelle at EUs utenriksapparat har endret seg mye i løpet av hans treårsperiode i Brussel.

En av de største endringene kom med Lisboa-traktaten i slutten av 2009. Implementeringen av Lisboa-traktaten i de påfølgende årene førte til store endringer på utenriksfeltet. Catherine Ashton ble utnevnt til Høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetssaker, med utvidede fullmakter, herunder ansvaret for en ny utenrikstjeneste (EEAS). Hun er også visepresident i Europakommisjonen.

– I starten av min periode forholdt jeg meg til både Kommisjonen og Rådssekretariatet. Nå er utenriksansvaret overført til EEAS, og det har vært spennende å se hvordan EEAS mer og mer har falt på plass, sier Sandberg.

Han mener overgangen til EEAS har vært positiv, og omtaler de ansatte i EEAS som svært profesjonelle og imøtekommende.

– I begynnelsen kunne det være vanskelig å få tak i saksbehandlerne på grunn av all omorganiseringen, men nå har arbeidet på mange måter blitt lettere fordi det bare er ett kontaktpunkt, sier ambassadesekretæren.

Før ble for eksempel de halvårlige konsultasjonene på embetsnivå ledet av det roterende formannskapet, mens Sandberg forteller at vi nå forholder oss til EEAS.

–Det letter koordineringen og gjør at man blir bedre kjent med kollegaene der.

Aldri stille
Sandberg har fulgt EUs politikk overfor Russland, Øst-Europa, Sør-Kaukasus, Sentral-Asia, Asia (med unntak av Afghanistan og Pakistan), Nord-Amerika, Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa og Europarådet. Det er et stort spenn, og Sandberg innrømmer at det til tider kan være vanskelig å rekke over alt.

- EEAS og kollegaer fra EU-land er de viktigste samtalepartnerne, men det skjer også mye annet spennende i Brussel – her er det representanter fra hele verden som for eksempel deltar på konferanser og seminarer i regi av tankesmier, sier Sandberg.

EUs utenrikspolitiske samarbeid er meget omfattende – fra de strategiske partnerne, som EU har jevnlige toppmøter med, til landene i EUs nærområde. Sandberg forteller at kontinuerlig dialog er viktig.

– EU har et godt samarbeid med flere tredjeland. Ofte samles representanter fra EU-delegasjonene til Japan, USA, Sveits, Canada, New Zealand, Norge og Australia for å få fellesorienteringer av EEAS om EUs standpunkt i utenriksspørsmål, forklarer Sandberg.

EEAS synligjør seg
Formålet med EUs felles utenriks- og sikkerhetspolitikk er å styrke EU som internasjonal aktør. Sandberg kan trekke frem flere områder hvor EU har kommet langt under hans opphold i Brussel. En av disse er Det østlige partnerskap. Dette består av de 27 EU-landene og seks av nabolandene i øst (Ukraina, Moldova, Hviterussland, Georgia, Armenia og Aserbajdsjan).

– Det er skjedd mye på dette området, sier Sandberg og forklarer at det innenfor dette partnerskapet forhandles blant annet om assosieringsavtaler, til dels med frihandelsavtaler, og om mobilitet (visumlettelser eller fremtidig visumfrihet), sektorsamarbeid og deltagelse i EUs programmer og byråer.

Et annet eksempel er åpningen av flere EU-delegasjoner rundt omkring i verden. Det nylig åpnede EU-kontoret i Myanmar er et godt eksempel, og også et område hvor Norge har samarbeidet tett med EU.

– Norge har lenge vært svært opptatt av utviklingen i Burma, som vi nå kaller Myanmar. Gitt omveltningene i landet har vi nå hevet våre sanksjoner, mens EU har suspendert sine, med unntak av våpenembargoen. Den norske støtten til regjeringens fredsprosess og vår rolle i giverkoordineringen gjør at det har vært naturlig og viktig for oss å samarbeide tett med EU – på dette som på andre områder, sier Sandberg.

EUs forhold til Myanmar kan du lese mer om her.

lese mer om her.

Et nært samarbeid
EØS-avtalen legger til rette for regelmessig kontakt mellom EFTA/EØS-landene og EU i utenriksspørsmål. EU kommer jevnlig med erklæringer og felles holdninger om aktuelle utenrikspolitiske saker, og inviterer da EØS-landene, kandidatland og andre naboland til å slutte seg til disse.

– Våre utenriksinteresser er i stor grad sammenfallende med EUs. Derfor slutter vi oss også til EU-erklæringer og sanksjoner i de aller fleste tilfeller, sier Sandberg.

Veien videre
Etter utestasjoneringer i Uganda og Brussel vender Sandberg med familie nå tilbake til Oslo. Der skal Sandberg ta permisjon fra UD for å arbeide for Hartmark Consulting. Han sier det har vært veldig interessant å arbeide i Brussel, og trekker spesielt frem forholdet til sine kolleger.

– Siden jeg dekker et såpass bredt felt har jeg hatt kontakt med mange seksjoner hjemme i UD. I tillegg har så godt som alle departementer utsendte ved EU-delegasjonen, noe som gjør dette til en svært spennende og hyggelig arbeidsplass.

Sandberg tror nestemann i rekken har mye å se frem til.

– Gitt alle de interessante landene i denne porteføljen, og utviklingen i EU, blir dette et spennende område å følge med på i årene som kommer.