Erasmus+ er langt mer enn utvekslingsordninger

– Erasmus+ er kjent for mange. Men Erasmus+ er langt mer enn utvekslingsordninger, sier utdanningsråd Ragnhild Skålid ved EU-delegasjonen. Her forklarer hun mer om hvordan det europeiske myndighetssamarbeidet fungerer.

'

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Utvekslingsordningene i Erasmus+ gir unge mennesker anledning til bo i et annet europeisk land, oppleve en annen kultur og et annet utdanningssystem, lære et nytt språk, møte mennesker fra andre land og knytte vennskap på tvers av grenser.

– Verdien av elev- og studentmobilitet går langt utover utdanningspolitiske målsettinger, sier Skålid.

Utdanningssamarbeidet favner imidlertid bredere enn utvekslingsordninger.

Samarbeid om hele utdanningsløpet

Utdanning er ikke en del av det man kaller EUs felles kompetanse. Det betyr at utdanning er landenes eget ansvar, og EU kan ikke regulere landenes utdanninger og utdanningssystemer. Men landene har valgt å samarbeide tett, og Erasmus+ er hovedsamarbeidsarenaen.

Man samarbeider om barnehage, skole, fag- og yrkesopplæring, høyere utdanning og voksnes læring. Gjennom blant annet mobilitetsordninger, strategiske partnerskap, kunnskaps- og sektorallianser og myndighetsdialog, jobber man sammen for å finne gode løsninger på felles utfordringer. Og gjennom deltakelse i Erasmus+, er Norge en aktiv deltaker i samarbeidet.

God utdanning er avgjørende for Europas fremtid

Utdanning har stor betydning for individet, for samfunnet og for Europas framtid: God utdanning fremmer sosial utjevning, personlig utvikling, demokratiske verdier og økonomisk vekst. Et godt utdanningssystem legger dessuten til rette for framtidig forskning og utvikling, innovasjon og konkurranseevne.

Men for at samfunnet skal kunne dra nytte av disse godene, må alle ha tilgang på utdanning av høy kvalitet. Hvordan kan man sikre det? Og hvordan kan vi møte store samfunnsmessige utfordringer, som arbeidsledighet, sosiale forskjeller, migrasjon, radikalisering og økende populisme?

Skålid understreker at dette er felles utfordringer for utdanningssystemene i de europeiske landene.

– Mange av utfordringene må løses i og av landene selv, men EU ønsker å bidra der tiltak på EU-nivå kan ha merverdi. Og hovedvirkemiddelet er Erasmus+, sier hun.

Erasmus+ som arena for myndighetssamarbeid

Det europeiske samarbeidet mellom utdanningsmyndighetene skjer innenfor det som kalles den åpne koordineringsmetoden («open method of coordination»).

Den åpne koordineringsmetoden innebærer et strukturert samarbeid med enighet om felles overordnede målsettinger, prioriteringer, indikatorer og benchmarks som landene måles opp mot og sammenlignes på. Rapporter viser landenes innsats og resultater, og disse publiseres åpent. Det eksisterer europeiske arbeidsgrupper på myndighetsnivå på en rekke tema, og det er omfattende diskusjon og erfaringsutveksling på ulike arenaer.

'
Ragnhild Skålid er utdanningsråd ved den norske EU-delegasjonen i Brussel. Foto: Margrete Løbben Hanssen/EU-delegasjonen

– Den åpne koordineringsmetoden innebærer en gradvis politikkutviklingsprosess, der Europakommisjonen og medlemslandene er hovedaktørene, understreker Skålid.

Selv om den åpne koordineringsmetoden er et samarbeidsverktøy på politikkområder som er medlemslandenes ansvar, gir det også Europakommisjonen mulighet til å påvirke nasjonal politikkutvikling: På grunnlag av kunnskap fra erfaringsutveksling mellom landene, kan Europakommisjonen foreslå anbefalinger, som medlemslandene i EU drøfter og kommer til enighet om.

Store forskjeller mellom landene i Europa

Ragnhild Skålid påpeker at det er forskjeller mellom landene; Oppfølgingen og implementeringen av det man blir enige om, kan være ulik fra land til land, avhengig av hva slags systemer og ordninger man har fra før, hva behovene er, osv. Man finner altså nasjonale løsninger.

– Det langsiktige resultatet av den åpne koordineringsmetoden er blant annet bedre kunnskap om utdanningssystemene på tvers av landegrensene – og kanskje også mer systemlikhet. Som igjen legger til rette for mer samarbeid og mer mobilitet, sier Skålid.

Norge – både innenfor og utenfor

Norge deltar aktivt i samarbeidet under den åpne koordineringsmetoden – helt til Europakommisjonen har lagt fram sine forslag. Da løftes diskusjonene inn i fora Norge ikke har adgang til, først og fremt i Rådet, der medlemslandene sitter.

Når medlemslandene har diskutert sakene og har oppnådd enighet gjennom rådsbehandlingen, må Norge og de andre EØS-landene vurdere om vi ønsker å ta konklusjonene inn i EØS-avtalen og dermed forplikte oss til det samme som medlemslandene. Vi kan også unnlate å innlemme konklusjonene i EØS-avtalen, men likevel implementere tiltakene.

Hva får så Norge ut av å delta i dette samarbeidet? I Kunnskapsdepartementets strategiske mål for utdanningssamarbeidet i Erasmus+ heter det at programmet skal brukes som virkemiddel i norsk politikkutvikling.

Like debatter i Norge og Europa

Ser vi på hvilke saker som diskuteres på europeisk nivå for tiden, er det store likheter med hva som diskuteres i norsk utdanningspolitikk: Tidlig innsats, kvalitet og relevans, frafall, innholdet i skolen, behovet for fagarbeidere i framtiden, behovet for mer innovasjon og tettere samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv, framtidens kompetansebehov, lærerens rolle, og ikke minst digitalisering. Listen er lang.

– Gjennom deltakelse i Erasmus+ får Norge innspill til egen politikkutvikling, og vi bidrar med norske erfaringer og løsninger, sier utdanningsråd Ragnhild Skålid.

30 år med Erasmus+

– Erasmus+ er en suksesshistorie for EU. Programmet har blitt en sterk merkevare. Folk kjenner programmet, det retter seg mot individer, ikke bare institusjoner og systemer, selv om institusjons- og systemsamarbeidet også er viktig, avslutter utdanningsråd Skålid.  

I 2017 feirer vi at Erasmus+ er tretti år. Over disse årene, har programmet nådd over ni millioner mennesker. Vi feirer jubileet heftig og begeistret gjennom hele året. Det skulle bare mangle.