Historisk arkiv

Mette Wikborg - Eierskapskonferansen

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Sjekkes mot fremføring

Innlegg Mette I. Wikborg – Eierskapskonferansen 2018

 

1 Innledning – "Statens eierberetning 2017"

 

Jeg skal altså presentere Statens eierberetningen 2017. Også i år vil jeg trekke frem et lite utvalg temaer fra denne publikasjonen.

Det er:

  • Noen hovedpoenger når det gjelder oppnådd avkastning og andre mål staten som eier har
  • samt: To områder vi er opptatt av: Selskapenes arbeid med mål og strategier. Og selskapenes rapportering.

 

Det er nok åpenbart, men åpenhet om statens eierskap er nødvendig. Både Statens eierberetning og Eierskapskonferansen bidrar til dette. Og, forhåpentligvis, til tillit til og forståelse for hva vi gjør.

Statens eierberetning er altså en årsrapport for statens direkte eierskap i selskaper. Den gir en oversikt over de 75 selskapene staten har en direkte eierandel i. Dette eierskapet forvaltes av tolv departementer.

2 Verdi statens eierandeler: 844 mrd. kroner

Verdien av statens samlede forretningsmessige eierskap, ved utgangen av 2017, er anslått til 844 milliarder kroner. Det er opp 130 milliarder fra året før.

  • Staten mottar i år nær 38 milliarder i utbytte for regnskapsåret 2017 – som må sies å være en grei direkte-avkastning.
  • Vi ser her at Equinor utgjorde 46 prosent av verdiene. De andre børsnoterte sto for nær 40 (39) prosent, og unoterte selskaper de resterende 15.
  • Vi ser for øvrig at verdiene har utvikle seg godt også over den siste femårsperioden (opp om lag 179 milliarder kroner).

3 Gjennomsnittlig avkastning 2017: 25%

Vi er naturligvis opptatt av den samlede avkastningen.

Avkastningen i de børsnoterte selskapene var samlet på 23 prosent i 2016 og 25 prosent i fjor. Det er ganske formidabelt. Og også bedre enn hovedindeksen.

Også dersom vi ser på den siste femårsperioden, har de noterte selskapene levert en ganske akseptabel årlig avkastning, i intervallet 8 prosent, i KOG, til 26 prosent i SAS.

 

 

4 Eksempel rapportering sektorpolitisk selskap

I årets beretning er vi tydeligere på rapportering av måloppnåelse i de sektorpolitiske selskapene. Det er en liten milepæl for oss. Informasjon om sektorpolitisk måloppnåelse er avgjørende for god eieroppfølging. Og det gjelder jo den store majoriteten av selskapene – 50 av de 75 selskapene er i denne kategorien.

Rapporteringen er ikke perfekt, men det er en start, og vi ser for oss at den vil bli stadig bedre.

Her ser dere et eksempel fra Enova. Selskapet rapporterer, til staten som oppdragsgiver, på måloppnåelsen på sine tre mål. De fire indikatorene kan sikkert problematiseres, men de synes å gi eier en ganske god oversikt over i hvilken grad selskapets sektorpolitiske mål nås.

Så skal jo de sektorpolitiske selskapene oppnå målene på en effektiv måte. Enova rapporterer derfor også på nøkkeltall som skal måle hvor effektiv driften er.

Jeg skal ikke gå inn i flere detaljer her, men heller oppfordre dere til å slå opp i eierberetningen, og ev. selskapets årsrapport, for informasjon og inspirasjon.

Noen av dere har sikkert merket det allerede, men vi kommer også fremover – i eierdialogen – til å følge spesielt opp selskapenes arbeid med, og rapportering på, mål og måloppnåelse. Det gjelder alle selskapene, enten de har sektorpolitiske eller forretningsmessige mål. Vi ser unektelig et potensial for utvikling på dette området.

Og når det gjelder selskapene med sektorpolitiske mål, er vi altså opptatt av rapportering om måloppnåelse både når det gjelder de sektorpolitiske målene og hvorvidt driften er effektiv. Begge deler er viktig. På den måten kan staten som eier, og samfunnet for øvrig, få innsikt i hvordan dere løser prioriterte samfunnsoppgaver.

 

5 Kompass - Mål og strategier

Fra vårt ståsted, som eier, forsøker vi i alt vi gjør å bidra til størst mulig langsiktig verdiskaping i selskapene.

  • I dialogen med dere (selskapene) tar vi derfor opp forhold som synes vesentlige, og som vi mener er med på å understøtte verdiskapingen.
  • la meg også være tydelig på at når vi tar opp forhold knyttet til bærekraft, mangfold og likestilling - eller andre ekstrafinansielle forhold, er det fordi vi mener at god håndtering av dette bidrar til verdiskaping.
  • Enten ved at det reduserer risikoen - eller øker mulighetene - for selskapene.

 

Selskapene setter mål for virksomheten, og legger strategier for å nå dem. Helst på en måte som er bærekraftig over tid. Ingen vil hevde at det er enkelt.

Mange av dere opplever sannsynligvis en bølge av endringer drevet av forhold som:

  • Teknologisk utvikling
  • Økt og ofte uventet konkurranse
  • Endrede kundepreferanser
  • Endrede handelspolitiske betingelser (enten det er nye tollbarrierer eller annet)
  • og Strengere reguleringer – enten det er knyttet til klimatiltak eller forbrukerbeskyttelse

 

Fremtiden fremstår trolig, for dere som driver selskapene, som nokså uforutsigbar.

En konsekvens av å drive virksomheter, når omgivelser og rammebetingelser er i endring, er at arbeidet med å sette mål og legge strategier trolig er blitt mer krevende. Men, sett fra en langsiktig eiers ståsted, er det kanskje også viktigere enn noen gang.

 

Som eier er vi derfor opptatt av at dere som sitter i styret og ledelsen i selskapene:

  • har en god forståelse av hva som skjer "der ute"
  • at dere fanger opp endringer og muligheter som påvirker selskapet både på kort og lang sikt
  • at dere løpende tar stilling til hvordan selskapene best kan tilpasse seg nye rammebetingelser og nye forretningsmuligheter
  • at dere vurderer hvilken risiko dere ønsker å ta, og
  • at dere understøtter dette med tydelige mål og en klar strategi

Hvordan bør disse vurderingene påvirke forretningsmodellen, investeringer som gjøres og organiseringen av virksomheten? Bidrar grepene til å støtte opp om målene dere har satt?

Dette er spørsmål som etter vår vurdering må besvares, både i selskaper med forretningsmessige og sektorpolitiske mål.

Så ønsker vi å formidle at det å ha staten som eier ikke skal bidra til risikoaversjon. Det å ta risiko er en del av det å drive forretningsvirksomhet. Vi er imidlertid opptatt av at det gjøres gode risikovurderinger som beslutninger kan baseres på.

Vi håper og tror at selskapene som staten er eier i er godt rustet til å tilpasse seg de endringer som måtte dukke opp, slik de har gjort så ofte tidligere. Men vi vet at det krever dedikert innsats i alle ledd.

 

6 God rapportering – hvorfor er vi opptatt av det

Så noen ord om rapportering. Et begrep som kanskje ikke skaper den store begeistring. Men som er avgjørende for oss. Tilgang til relevant informasjon er en forutsetning for at staten kan være en god eier.

En ting er at det bidrar til åpenhet om det statlige eierskapet. Men det er også nødvendig for å kunne vurdere selskapenes virksomhet, resultater, utvikling, påvirkning og måloppnåelse.

Som eksempel kan nevnes de vurderinger vi gjør i forbindelse med generalforsamlinger, enten det dreier seg om styrevalg, kapitalisering og utbytte eller andre forhold. Selskapets rapportering er avgjørende for de vurderinger vi gjør om selskapets prestasjoner. Da må rapporteringen gi oss tilstrekkelig informasjon.

Hva er så god rapportering? Det er relevant rapportering!

Og informasjon om finansielle forhold er ikke tilstrekkelig etter vår vurdering. Informasjon om virksomhetens mål, strategi, verdidrivere, risiko og muligheter er vesentlig informasjon, som bør være enkelt tilgjengelig - og forståelig.

En liten oppfordring her: God og vesentlig rapportering er ikke nødvendigvis omfattende. Heller det motsatte.

En av artiklene i årets beretning, skrevet av PwC, beskriver nettopp utfordringer, muligheter og trender på dette området. Og den gir noen råd om hva som er god rapportering.

Den har også en interessant hypotese: Virksomheter som har mer oppmerksomhet på vesentlighet, verdidrivere og risiko i den eksterne rapporteringen, ser også ut til å å oppnå bedre innsikt, tydeligere styre- og ledelsesfokus og derved også bedre beslutninger i selskapene. Det kan være noe i det.

 

Til slutt vil også jeg rette en stor takk til alle dere som sitter i styrene, utgjør ledelsen eller er ansatt i selskapene hvor staten er eier. Dere har ofte et ekstra søkelys på dere nettopp fordi staten er eier. Den innsatsen dere legger ned er avgjørende for verdiskapingen i selskapene.